Kostnadssmellen for Goliat skyldes i stor grad makroøkonomi, ifølge Eni Norge, som er operatør for feltet i Barentshavet.
Men etter at Teknisk Ukeblad skrev om Derfor sprekker Goliat med minst 15 milliarder med så mye som 15 milliarder kroner, har vi fått flere reaksjoner fra leserne.
De reagerer på selskapets forklaringer om at aktivitetsnivået er utslagsgivende og peker på andre prosjekter tildelt i samme periode er levert etter tidsplan og kostnadsanslag.
Les også: Så høy oljepris må Goliat nå ha for å gå i null
– Ikke Goliat-fenomen
Eni hevder at over halvparten av sprekken må tilskrives makroøkonomiske forhold, da tidsplanen og kostnadene for Goliat opprinnelig ble beregnet midt under finanskrisen. Verftene og leverandørene hadde langt mindre å gjøre.
Men kort tid etter ble det en endring, og ordrebøkene ble igjen fylt. Både priser og leveringstider økte hos internasjonale og norske leverandører.
– Vi er i stor grad påvirket av den store endringen i aktivitetsnivået de siste årene. Dette er ikke et Goliat-fenomen, men et industrifenomen, sa informasjonssjef Andreas Wulff til Teknisk Ukeblad tidligere i vår.
Han forklarte at dette ville ha slått ut overalt, og at brorparten av kostnadsøkningen skyldes andre forhold enn selve flyteren.
– Husk at Goliat består av omfattende aktiviteter, som marine operasjoner, bygging av undervannsinstallasjoner og elektrifisering, sa han.
Les også: Kjempeskipet Dockwise Vanguard kan løfte 117.000 tonn. Nå vil eieren bygge enda større
Gudrun og Ekofisk Sør
Som nevnt har flere av Teknisk Ukeblads lesere stilt seg undrende til selskapets forklaringer. De peker spesielt på Gudrun og Ekofisk Sør, som begge ble tildelt i samme tidsperiode som Goliat, bare med noen måneders forskjell, men som er blitt levert både i henhold til plan og kost.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å finne ut hvorfor de makroøkonomiske forholdene kun har truffet Goliat, og ikke de andre prosjektene der kontraktene ble tildelt omtrent samtidig.
Markus Nævestad i analyseselskapet Rystad Energy bekrefter for Teknisk Ukeblad at det vil være naturlig å sammenligne Goliat med både Ekofisk Sør, Gudrun og andre prosjekter som ble tildelt i omtrent samme tidsrom.
– For å kunne si noe om påvirkningen makrosituasjonen har hatt på utbyggingsprosjekter på norsk sokkel, vil det være naturlig å sammenligne prosjekter tildelt i samme tidsrom. Da kan man for eksempel se på Gudrun, som ble tildelt i juli 2010, eller Ekofisk Sør, som ble tildelt i oktober 2010. Goliat ble tildelt i februar samme år, sier Nævestad.
Les også: Oljedirektoratet om Goliat: Reddet av oljeprisen
– Burde vært eksponert mot det samme
Han understreker viktigheten av at de to førstnevnte er faste installasjoner med jackets, mens Goliat er en flyter.
– Dette vil normalt medføre et større subsea-omfang for Goliat. Knarr, som ble tildelt i juni 2011, er den flyteren tildelt nærmest i tid til Goliat. Knarr er foreløpig rapportert med 4 prosents overskridelse. Men dette kan justeres ved neste oppdatering, sier Nævestad.
Han forteller at både Ekofisk og Goliat i stor grad burde ha vært eksponert for de samme kostnadsutfordringene, med enkelte nyanser.
– Ser man bort ifra subsea- og riserkostnader på Goliat, som ifølge estimatene i konsekvensutredningen fra november 2008 representerte 20 prosent av totale investeringer, burde Ekofisk Sør og Goliat ha vært eksponert for de samme kostnadsutfordringene, dog med ulik vekting i de ulike segmenter. Boring og brønn utgjør for eksempel ulik andel, sier han.
Les også: Så høy oljepris må Goliat nå ha for å gå i null
– Goliat er helt spesielt
Nævestad understreker videre at Goliat-sprekken på 15 milliarder kroner ikke er offisielle i revidert nasjonalbudsjett ennå, slik som tallene fra Ekofisk er.
– Ekofisk-tallene er dermed noe eldre, og kan ha endret seg, sier han.
Nævestad sier også at man ikke må undervurdere at Goliat er et helt spesielt prosjekt, og at det kan ha hatt en del å si.
– Goliat er et helt nytt og unikt konsept, og at slike prosjekter normalt har mer usikkerhet i kostnadsestimater og prosjektgjennomføring. Utfordringene med håndtering av endringsordre har trolig vært en viktig årsak til overskridelsene, sier han.
Les også: Snart seiles «Statoils store Korea-test» til Nordsjøen
– Ulike prosjekt, ulik kompleksitet, ulikt utslag
Eni Norge er ikke ubetinget enige i at det er riktig å sammenligne Goliat med for eksempel Gudrun eller Ekofisk Sør, da det er helt forskjellige typer konsept.
Kommunikasjonssjef i Eni Norge, Andreas Wulff, sier til Teknisk Ukeblad at man ikke kommer bort fra at det har vært en betydelig økning i leverandørkostnader.
– Det er en kjensgjerning at det har skjedd en vesentlig økning i kostnadsutvikling i markedet de siste årene. Dette er et faktum som det er vanskelig å komme bort fra. At det gir ulikt utslag på prosjekter av ulik kompleksitet, med ulike konseptvalg og ulike kontraktuelle mekanismer, det er ikke unaturlig, sier Wulff.
– Vil du si at det er feil å sammenligne de prosjektene som ble tildelt på omtrent samme tid?
– Ja, det er i beste fall utfordrende å sammenligne prosjekter som i stor grad består av utprøvd teknologi med Goliat, som på mange måter er nybrottsarbeid. Det er ikke unaturlig at dette vil gi utslag i kostnadsbildet, sier han.
Les også:
Dette er de to Castberg-alternativene
Her kommer verdens største jackup-rigg til Norge
Hun skal kunne ligge 30 år permanent i et av verdens mest værharde områder