I sitt konseptvalg for Johan Sverdrup-feltet går Statoil for et en løsning som gir kraft fra land til Johan Sverdrups fase 1, men som ikke samtidig gir områdeelektrifisering av Utsirahøyden.
I et høringsinnspill kritiserer Miljødirektoratet beslutningen.
«Valget om ikke å elektrifisere hele Utsirahøyden fra oppstart av Johan Sverdrup, innebærer at Norges klimamål for 2020 blir enda vanskeligere å nå», heter det i høringsuttalelsen, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.
Direktoratet viser til en rapport de laget tidligere i år, som konkluderer med at uten ytterligere utslippsreduserende tiltak, vil gapet mellom forventede utslipp og utslippsmålet bli på om lag 8 millioner tonn CO2- ekvivalenter i 2020.
Les også: Statoil informerte Stortinget om 10 prosent tap i Utsira-kabelen
– Viktig tiltak
Det største tiltaket i rapporten er elektrifisering av de nye feltene på Utsirahøyden, med anslåtte utslippsbesparelser på mellom 0,6-0,8 millioner tonn CO2.
«Elektrifisering av feltene på Utsirahøyden er derfor et svært viktig tiltak dersom Norge skal nå 2020-målet gitt av klimaforliket», heter det i høringsinnspillet.
Statoils foreslåtte løsning, som bare dekker Johan Sverdrups behov på 78 MW i utbyggingens fase 1, vil gi en CO2-besparelse på 0,2-0,3 millioner tonn i 2020.
I det opprinnelige konseptet som Olje- og energidepartementet (OED) i 2011 ba Statoil å utrede i samarbeid med de øvrige lisensene på Utsirahøyden, var planen å installere kraft fra land til felles distribusjonsenhet (HUB) som skulle dekke kraftbehovet til Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Prosjektet konkluderte med at kraftbehovet ville dekkes med 200 MW tilgjengelig.
Les også: Øker kostnaden på elektrifisering fra 6,5 til 13,2 milliarder
Frykter skrinlegging
I Statoils rapport "Johan Sverdrup Field Power Solutions" vises det at tiltakskostnaden ved å bygge ut 200 MW kraft fra land til Utsirahøyden i to faser (78 + 122 MW), er noe lavere enn ved å bygge ut 200 MW som en del av Johan Sverdrup fase 1.
«Vi ser imidlertid at det her vil være betydelig risiko for at den neste fasen av kraft fra land ikke blir gjennomført, siden dette er et tiltak som krever en ny, stor investering som utbygger/utbyggerne, når den tid kommer, kan velge bort», skriver Miljødirektoratet.
Dersom områdeelektrifisering ikke gjennomføres i utbyggingens fase 2, vil utslippene fra Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog fortsette over feltenes levetid, det vil si i minst 15-20 år, påpeker direktoratet.
«Slik beslutningsrekkefølgen er i dag, "låses" konseptvalget med hensyn til elektrifiseringsløsning lenge før Stortinget får PUD til godkjenning», advarer Miljødirektoratet.
Les også: Norges største industriprosjekt kan bli utsatt av Stortinget
Refser hemmelighold
Direktoratet er også svært kritisk til at de ikke har fått innsyn i Statoils grunnlagsmateriale.
De understreker at det er viktig for dem å forstå hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for å velge bort konsepter som inkluderer områdeløsning fra dag én.
Direktoratet ba derfor om fullt innsyn i rapporten «Johan Sverdrup Field Power Solutions», men har ikke fått tilgang.
«Vi mener det er svært uheldig at miljømyndighetene ikke gis innsyn i opplysninger som er vesentlige for å forstå valget av løsning når denne vil ha store konsekvenser for norske klimagassutslipp. Dette gjelder bl.a informasjon om kraft- og gasspriser og elementer i investeringskostnadene. Vi mener at Statoil i det videre arbeidet bør se videre på ulike konsepter for kraft fra landløsning og legge fram nødvendig bakgrunnsinformasjon».
Les også: Her er energi- og miljøkomiteen på Utsirahøyden
Sår tvil om tall
Direktoratet viser til at i Statoils forrige statusrapport som ble framlagt i desember 2012 framkom tiltakskostnader (NOK/ tonn CO2 spart) som var vesentlig lavere enn i siste rapport "Johan Sverdrup Field Power Solutions". Også i Add Energys rapport «Kraft til land til Utsirahøyden» var det tiltakskostnader som var vesentlig lavere enn de Statoil har kommet fram til.
«Dette underbygger viktigheten av at myndigheter som er høringsparter får innsyn i forutsetninger og beregningsmetodikk. Viktige forutsetninger er bl.a. utslippsreduksjoner i de ulike år, (for feltets fulle levetid), kostnader og prisforutsetninger på kraft og gass.
Statoil har i sin rapport lagt til grunn en CO2-pris på 500 kr/tonn over hele feltets levetid.
Miljødirektoratet ber imidlertid om en at Statoil også gjør vurderinger av de ulike alternativenes lønnsomhet dersom man legger til grunn at CO2-prisene vil måtte stige betydelig for at 2- gradersmålet skal nås.
Les også: Statoil kan måtte importere gass til Sverdrup-feltet
Frykter NOX-bombe
Direktoratet forutsetter videre at reservekraftturbinen som planlegges installert, har lav-NOx-teknologi. De viser til at med unntak av gass/diesel-turbinen på Gina Krog, er nye feltutbygginger besluttet med lav-NOx-teknologi.
«Da det er knyttet usikkerhet til om ytterligere kraft fra land blir realisert i fase 2, er sannsynligheten til stede for at reservekraften som installeres i fase 1 vil bli benyttet som hovedkraft i tillegg til de installerte 78 MW. Vi vurderer det som svært uheldig dersom Johan Sverdrup besluttes utbygd med utslippsintensive "midlertidige kraftforsyningsløsninger", som ikke er BAT (beste tilgjengelige teknologi).
– Svært uheldig
Høringsinnspillet ble sendt 24. april. Fungerende avdelingsdirektør Hanne Marie Øren i Miljødirektoratet sier til Teknisk Ukeblad at de fremdeles ikke har fått informasjonen de har etterspurt fra Statoil.
– Hva synes du om det?
– Vi synes det er svært uheldig av vi ikke får innsyn i opplysninger som er vesentlige.
– Er dette vanlig eller uvanlig?
– Vi pleier å få innsyn i dokumenter vi ber om.
– Hvorfor tror du at dere ikke har fått innsyn i dette?
– Det vil jeg ikke spekulere i.
– Hvor viktig er det å fullelektrifisere Utsirahøyden?
– Det er en stor utbygging som innebærer at det blir vanskeligere å nå klimaålene hvis det ikke blir gjort, sier Øren.
Forretningssensitivt
Pressetalsmann Ørjan Heradstveit i Statoil har følgende kommentar til kritikken fra Miljødirektoratet:
"Alle høringsinnspill i forbindelse med program for konsekvensutredning håndteres videre mot endelig konsekvensutredning, og dette er i henhold til vanlig praksis. En av våre utfordringer har vært ønske om innsyn i regnestykkene versus utfordringene med forretningssensitive tall".
Les også:
Hun mener elektrifiseringsmotstanderne ikke forstår europeisk klimapolitikk
Statoil lovet Stortinget elektrifiserings-tall. Så gjorde de helomvending
Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm
