Telenor har ikke sansen for alle påleggene som Post- og teletilsynet (PT) legger opp til i sin foreløpige rapport om nødvendige tiltak i telenettet etter stormen Dagmar på Vestlandet i romjulen.
Les mer: Mobilselskapene må sikre dekning i flere døgn
Først i køen
Blant de sentrale forslagene var en dobling av reservebatterikapasitet til seks timer.
For ekstra viktige basestasjoner foreslår tilsynet å pålegge operatørene å sikre at stasjonene kan være i drift i tre døgn uten ekstern strøm.
Og regionalt bør det finnes beredskapslagre for å kunne få samband opp og gå på kort tid, inkludert personell til å ta seg av slike situasjoner.
PT vil også se på muligheten for at noen aktører skal ha prioritet i mobilnettet ved utfall og begrenset kapasitet.
Her er litt bakgrunn: Kartlegger mobil sårbarhet
Ensidig
Nå er det opp til Samferdselsdepartementet å komme med konkrete tiltak.
Telenor mener disse forslagene er ensidige og urealistiske.
– Vi har ansvar for å holde vårt nett i gang, men to tredeler av utfallet i Sogn og Fjordane skyldtes strømbrudd. Og her har energiselskapene ansvaret, sier konserndirektør Berit Svendsen til Teknisk Ukeblad. Hun er leder av Telenor Norge.
.png){kind=logo}
Liker ikke diesel
Økt back up med batterier vil fungere greit, men selskapet har ikke sansen for at det kan komme et pålegg om å utstyre 1000 basestasjoner med dieselaggregater.
Det har et miljøaspekt og byr på praktiske problemer.
Utslipp på 100.000 liter
– Dieseltanker ute i naturen gir en fare for utslipp. På Svalbard hadde Store Norske Kullkompani et uhell ved Isfjord radio, der det rant 100 000 liter diesel i naturen, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen hos Telenor.
– Og det går ikke å plassere aggregater inne i bygninger hvor vi har viktige basestasjoner. Da må vi ha egne bygg med ekstra sikring, og da begynner kostnadene å bygge seg opp, sier han til Teknisk Ukeblad.
På tvers
– Poenget er at både myndigheter, energiselskaper og vi som eiere av telenettene må samarbeide om en helhetlig løsning. For eksempel vil en jevnt over sikrere strømforsyning over hele landet redusere sjansen for store utfall. Derfor må vi gå løs på disse utfordringene på tvers av strømleverandører, telekom og myndigheter, mener Svendsen.
Det er ikke første gang forsyningssikkerhet settes på dagsorden.
Noen sliter
Hun utdyper med erfaringene fra Dagmar, som avdekket varierende kvalitet på strømleveransene fra de ulike selskapene.
– Stryn sliter, siden samtlige kunder mistet strømmen under stormen, mens det i andre kommuner varierte hvor stor andel av abonnentene som hadde utfall, sier direktøren.
I praksis betyr det at både Telenor og Netcom har varierende kvalitet på strømleveranser til basestasjonene.
Svakhet
– Derfor er det smart å starte med å se på helheten sammen med de andre. Samfunnet vil nok få bedre løsninger hvis vi får kraftsektoren med på laget og ikke bare må satse på alternative strømkilder på egenhånd, sier Svendsen.
Hun mener det er en svakhet i PTs rapport at den ikke tar opp slike spørsmål.
Førsterett
PT ønsker at noen aktører skal ha prioritet i mobilnettet når det i en krisesituasjon er trangt om plassen.
Her ønsker Telenor en avklaring om hvem som skal ha førsteretten.
– Er det overlegen på et sykehus eller alle legene? Skal det distriktets politimester, lensmennene eller samtlige politiembeter, spør Bjørn Amundsen.
Teknisk floke
Samtidig er det tekniske utfordringer med å kunne gi noen prioritet hvis det er stort påtrykk i nettet.
Dekningsdirektøren illustrerer med en bussulykke i et område med kun én basestasjon innen rekkevidde. Da vil det være mange som har behov for mobilkommunikasjon, både passasjerer, pårørende og blålysetatene.
Men det vil ikke være kapasitet nok til alle i en basestasjon, og en mobiltelefon med prioritet risikerer ikke å bli identifisert.
– Dermed vil den heller ikke komme foran de andre i køen, og da vinner du ingenting med en prioritetsordning, sier Amundsen.
Knapt med frekvenser
Løsningen i dag vil være å kjøre med konstant høyere kapasitet i basestasjonen enn det som er behovet til daglig. Ifølge Amundsen betyr det stort trykk på både kostnader og ledige frekvenser.
En løsning da vil være å bygge flere små basestasjoner lavt i terrenget som kun forsyner mobiltrafikk langs veien.
– Vi sier ikke at det er umulig å få en prioritetsordning til å fungere, men vi har ingen løsning for det i dag, sier dekningsdirektøren.
Tilbakeblikk:
