I 1997-1998 presenterte the Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) den første rapporten om forurensning i de arktiske miljøene.
Rapporten viste tydelig at bioakkumulerende miljøgifter særlig samlet seg opp i arktiske næringskjeder.
Nye stoffer
I tillegg har bruken av de ”nye” miljøgiftene, som for eksempel bromerte og fluorerte flammehemmere og ulike typer ftalater, økt betraktelig i løpet av de siste tiårene, ifølge Statens forurensningstilsyn.
Dette har en uheldig effekt også på gammel miljøgiftforskning.
– Disse nye miljøgiftene rører helt opp i de gamle miljøgiftenes effekter, noe som er særdeles skummelt fordi vi aldri helt vet hva ulike kombinasjoner kan føre til. Mye av miljøgiftforskningen må dermed gjøres på nytt, sier epidemiolog og gynekolog Jon Øyvind Odland ved Universitetet i Tromsø.
Svangerskapsutfall
Han har sammen med forskerkolleger fra AMAP utført en undersøkelse blant 48 gravide kvinner i Chukotka-regionen i det nordøstlige Russland, hvor de så på ulike konsentrasjoner av PCB i morens blod og hvilke effekter dette hadde på svangerskapsutfallet.
– Materialet er lite, og vi må være forsiktige med å dra konklusjoner. Men hvis funnene holder stikk, er dette særdeles interessant. I en utvidet studie på til sammen 346 kvinner fra flere steder i Sibir er resultatene tilsvarende. Og vi tror i alle fall statistikken er sterk nok til å satse på større og kvalitativt bedre prosjekter som kan avklare disse tingene før det eventuelt går utover en hel generasjon, sier Odland til Teknisk Ukeblad.
Færre gutter
Og funnene er alarmerende. Ved konsentrasjoner over 4 mikrogram PCB per liter blod viser det seg nemlig at andelen gutter som fødes reduseres til omtrent halvparten av antall jenter. Grunnen er imidlertid ukjent.
– Vi klarer ikke å forklare dette, og det er et stort prosjekt i seg selv å finne ut hvorfor vi ser denne effekten. Den kvalitative effekten ved en moderat konsentrasjon er ikke sammenlignbar med effekten ved høy konsentrasjon, noe som strider mot de normale dose-respons resultater vi pleier å finne. Dette området er imidlertid ikke særlig logisk i utgangspunktet, sier Odland.
– Sett før
Han påpeker at det å føde flere jentebarn er naturens måte å redde seg selv på i perioder med krise.
– Vi har sett de samme tendensene i dyreriket tidligere. Blant løver og tigre i Afrika har det ofte vært hungersnød, og når slekten er i ferd med å bukke under, svarer naturen med at det blir født langt flere hunner enn hanner. Dette er naturens måte å overleve på, fordi det i teorien kun behøves én mann for å befrukte mange kvinner, sier Odland.
Fødselsvekt
En annen ting som er vanskelig å forklare, er det faktum at jentefostre i langt større grad opplever redusert fødselsvekt som følge av PCB-eksponering enn gutter.
Her ser det imidlertid ut til at forskjellene blir større jo høyere PCB-verdiene blir, og hele 50 % av jentene har redusert vekt ved en konsentrasjon over 4 mikrogram per liter, mot bare 11 prosent av guttene.
– Det finnes ingen kjent forklaring på dette heller, men dette er noe man har sett også i andre sammenhenger. Enten er jentene generelt mer sårbare, eller så henger det på en eller annen måte sammen med at guttefostrene opplever nedgang i fødselsraten, sier epidemiologen.
– Dårlig norgesreklame
Odland mener Norge generelt er for avventende i forhold til miljøgiftproblemene, og etterlyser en parallell prosess der myndighetene går løs på produksjon og miljøgiftutslipp, samtidig som forskere videre utreder effektene.
– Norske myndigheter har en stigende grad av oppmerksomhet rundt disse temaene, med SFT og Miljøverndepartementet i spissen. Likevel er det mange norske bedrifter som fortsatt bruker miljøgifter i sine produkter, blant annet i møbler, bilseter og datamaskiner. Og når de får påpakning fra norske myndigheter om å fase ut bruken, flytter de til andre land som ikke har slike restriksjoner på miljøgifter, som for eksempel Kina. Dette er sterkt beklagelig, og særdeles dårlig norgesreklame, raser Odland.
– Rette opp
Han mener det er den moderne sivilisasjonen som har påført urbefolkningen i nordområdene disse problemene, og at det derfor er vi som må rette dem opp.
– Om det har skjedd noen skade på befolkningen allerede, så har vi mulighet til å rette dette opp, for eksempel ved å bedre kostholdet for gravide. Vi må uansett ha et felles løft for å få både vitenskapen og det politiske på plass, sier Odland.
