STAVANGER: Forventet økning i transportmengde på 40-50 prosent innen 2040, sterk befolkningsvekst og en stor økning av trafikkmengden rundt industriområdet Forus, er noen av hovedårsakene til at det jobbes for en moderne bybane i Rogaland. Prosjektet ledes av Bybanekontoret som jobber på oppdrag for Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune og Sola kommune. Finansieringen vil bli et spleiselag mellom kommunene, men prosjektet er også avhengig av midler fra staten for å komme i mål. Planlagt ferdigstillelse for bybanen er i 2018.
– Bybanen er en viktig premiss for å kunne ta i mot den sterke byveksten som er planlagt på Jæren, og det å kunne betjene næringsområdet Forus-Lura vil være både en utfordring, men også nødvendig for å kunne nå mål for kollektivtrafikken, sier prosjektleder ved Bybanekontoret, Hans Magnar Lien.
Han mener at sterkt økende kapasitets- og fremkommelighetsproblemer på veinettet i regionen tvinger frem nye løsninger.
– Det haster med et attraktivt kollektivtilbud, og en bybane vil være det beste alternativet, sier Lien.
I Mellom-Europa
Gjennom EU-prosjektet Hitrans har man samlet betydelig med referanser og inspirasjon til hvordan man kan løse trafikkproblemer med moderne kollektivtilbud.
– Jærbanen, som var nedslitt både i togtilbudet og i infrastrukturen, ble oppgradert tidlig på 90-tallet og var en suksess. I kjølvannet av oppgraderingen begynte tankene om en bybane å ta form. Overgang fra buss til bybane vil redusere behovet for antall busser i sentrum, og øke kvaliteten i bysentra for folk flest, sier Lien.
På strekningen mellom Stavanger og Sandnes vil bybanen gå på et nytt spor. Eksisterende skinnegang for Jærbanen vil ikke bli brukt.
– Strukturerende effekt
I konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren er det formulert en rekke krav som må oppfylles for å nå målet om en bybane. Blant annet dreier dette seg om fremkommelighet for bil og godstransport, tilrettelegging i sentrumsområdene og om klimagassutslipp. Det anbefales bybane som løsning i de mest trafikk- tunge korridorene, buss i øvrige tunge korridorer og integrering av Jærbanen.
– Bybane er valgt fremfor alternativer som større busser og kombibane. I sentrumsområdene blir det en stor trafikkbelastning med et bussystem som skal frakte et høyt antall passasjerer. Dessuten vurderes bane å ha en sterkere strukturerende effekt på arealbruken enn busser. Se bare på hva som har skjedd med næringsvirksomhet i Nydalen i Oslo etter at T-baneringen kom, sier prosjektdirektør på Bybanekontoret, Georg Karl Gundersen.
Stor befolkningsvekst
Hovedutfordringen for by- og transportplanleggingen på Jæren er befolkningsveksten. Det stipuleres med 100 000 flere innbyggere i de åtte kommunene på Nord-Jæren innen 2040. Det betyr 400 000 flere daglige reiser enn i dag, og antall kollektivreiser vil øke fra 80 000 til 250 000 daglig.
– En bybane har samme personbefordringskapasitet som en firefelts motorvei, og Nord-Jæren er både stor nok til å innføre denne type transportvirkemiddel, men også liten nok til at en bybane sentralt i bybåndet vil gi nok bærekraftig transportkapasitet for de neste generasjonene, sier Gundersen.
Pålitelighet skal være et av de store fortrinnene for en bybane i forhold til dagens ordinære busser.
– Bybanen skal dimensjoneres til å bli et pålitelig transportmiddel, og det er et hovedpoeng at bybanen både skal ha kapasitet til befordring og kunne holde rutetidene selv i rushtrafikken. På bussholdeplassene er det nå oppslag som varsler at det må påregnes forsinkelser i rushtidene. Det vil ikke skje med en bybane, sier prosjektleder Odd Magne Sørfossmo.
Prosjektdirektøren nevner dagens rushtrafikk som et stort problem.
– Det er viktig at veinettet får avlastning. Kapasiteten på veinettet er i store deler av byområdet nær ved eller over kapasitetsgrensene i rushtidene, sier Georg Karl Gundersen.
Flyplassutfordring
Det som kan bli den største byggetekniske utfordringen, er hvordan Bybanen skal legges i området ved Sola lufthavn.
– Om bybanen skal gå under rullebanene på flyplassen eller i en bue rundt på nordsiden, er ikke klarlagt ennå. Byggetiden vil bli et sentralt problem i denne sammenhengen. For eksempel må det vurderes om flytrafikken skal stanses helt eller begrenset i enkelte tidsrom. Vi ser på ulike byggemetoder og gjør en utredning i nært samarbeid med Avinor om dette, sier Lien.
Dersom Bybanetrasseen blir lagt rundt nordenden i stedet for under flyplassen, vil reisetiden på aksen mellom Forus og Sola forlenges med et par minutter.
Vanskelige grunnforhold
– En annen ingeniørutfordring vil være de vanskelige grunnforholdene i Forus-området. Nok en utfordring kan bli hvordan traseen skal legges i Stavanger og Sandnes. Her er det trange sentrumsområder som en skal i gjennom, sier Lien.
Direktør for Kultur og byutvikling i Stavanger kommune, Halvor S. Karlsen, er ikke i tvil om at en bybane vil bli det beste kollektive transportalternativet på Jæren.
– Med store transportvolumer vil det være billigere å drifte en bybane fremfor busser. Vi tror sterkt på at konseptet som er valgt vil bli gjennomført.
Garanterer ingen ting
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa vil ikke love økonomisk støtte fra regjeringen.
– Gjennom Soria Moria har vi forpliktet oss til å støtte fylkeskommunene slik at det blir mulig for dem å utvikle kollektivtrafikken, herunder en bybane på Jæren. Men jeg kan ikke her og nå garantere at staten blir med på denne finansieringen, sier Kleppa.
Ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland, er imidlertid ikke i tvil om at Bybanen vil bli en realitet.
– Jeg tror det er helt naturlig at staten går inn med finansiering. Bybanen vil være den største infrastruktursatsingen i Rogaland siden 2. verdenskrig. Det vil være oppsiktsvekkende hvis ikke staten er med på dette, sier Sevland.
Rogalands fylkesordfører, Tom Tvedt (Ap), mener staten plikter å være med på spleiselaget gjennom klimaforliket.
– Ett av de viktigste elementene her er å fjerne CO2-utslippene hovedsakelig fra biltrafikken. Det blir en særdeles vanskelig situasjon for oss å løfte nok penger til dette prosjektet lokalt uten hjelp fra staten, sier Tvedt.
Stortingsrepresentant og baneforkjemper Hallgeir Langeland (SV) forventer også at staten tar sin del av ansvaret for en bybane på Jæren.
– Jeg forventer at det kommer en pakkeløsning der staten er med på ca en tredjedel av finansieringen, gjerne mer. Men utgangspunktet må være at Rogaland fylkeskommune selv kommer med et finansieringsforslag. Det vil være klokt av fylkeskommunen å basere søknaden sin på hvordan Bergen utformet sin søknad før de fikk statlige midler til bybanen sin, sier Langeland.
