Tre av ti ungdommer klarer ikke å fullføre videregående skole innen fem år, viser de siste tallene fra SSB.
Det er bare 55 prosent av yrkesfagelevene og 83 prosent av allmennfagelevene som fullfører.
700.000 nordmenn mellom 25 og 66 år har i dag ikke fullført videregående opplæring. Av dem som faller av, havner halvparten hos Nav.
– For få krav
Lektor Karl-Eirik Kval er bekymret for at så mange faller fra.
– Vi har ungdom det går bra med. Men samtidig har vi en skole som stiller for få krav, som gjør at altfor mange går gjennom den uten tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter som kunne hjulpet dem inn i en voksenverden, sier Kval.
Ifølge forskningsfunnene til Ntnu-professor Torberg Falch er den samfunnsmessige gevinsten på 900.000 kroner per elev over livsløpet om de fullfører videregående skole.
Å øke fullføringsgraden fra 70 til for eksempel 80 prosent vil gi en nettogevinst på 5,4 milliarder kroner per kull.
Les også: Ikke siden 2002 har flere ingeniørstudenter strøket
Innføre sanksjoner
I sin nye bok har Kval 18 forslag til hvordan man kan forbedre norsk skole.
Forslagene er blant annet å innføre toårig videregående skole, sanksjoner for at elever ikke skulker, bremse bruk av prosjektarbeidet og testing av ungdomsskolelærere i matematikk.
– Matematikkunnskapene hos ungdomsskolelærere bør testes. Om de ikke er gode nok, bør lærere slippe å undervise i matematikk, sier Kval.
Kval sier det er naivt at politikere vil at flere tusen lærere blir sendt på etterutdanning for å forbedre situasjonen.
– På den andre siden kan vi ikke vente på at det kanskje om noen utdannes lærere som kan nok matematikk. Kanskje vi bør også lokke pensjonerte lektorer og ingeniører til innsats i grunnskolen, sier Kval.
Kval sier at skolene må ta i bruk nye og effektive sanksjoner for å regulere uønsket atferd.
– Igjensitting kan være et mer effektivt tiltak enn før fordi ungdommer gjør mer på fritiden. Det kan også være bøter, eller at man velger å belønne dem som møter opp. I tillegg bør det stilles dokumentasjonskrav til egenmelding, sier Kval.
Se de andre forslagene i faktaboksen.
.png){kind=logo}
Les også: Fem studietips fra mattegeniene
Mange stryker
Kval viser til stryktallene i den letteste matematikken i førsteklasse på videregående.
- 8,5 prosent strøk i 2010
- 24,8 prosent strøk i 2011
- 67,3 prosent strøk eller fikk dårligst karakter i 2012.
Kval har tre forklaringer på stryk og frafall.
Det første er at effekten av Kunnskapsløftets krav om bruk av datamaskiner i alle fag slo inn for fullt. Det ble mulig å inkludere dem i alle fag.
Det andre er at sluttvurderingsprinsippet ble skjerpet. Eleven har rett til å få endret standpunktkarakter helt fram til eksamen ved skoleårets slutt.
Den tredje årsaken er fordi fraværstaket ble fjernet.
– Nå har elevene krav på karakterer uansett om de møtte opp til undervisning eller ikke, så lenge de sørget for at vurderingsgrunnlaget i faget var i orden, sier Kval.
Les også: Dette kan bli Trondheims nye superuniversitet
Tekna-realistene
President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg sier at høyt fravær er et problem som man må jobbe med fra dag til dag, gjerne sammen med foresatte.
– Man må først og fremst synliggjøre for elevene hvilke konsekvenser det kan ha hvis de ikke møter opp på skolen. Dessuten er det viktig at skoleledelsen er synlig på skolen, og er med på bygge kulturen på skolen, sier Randeberg.
Sølve Marie Tegner Stenmark, leder for Tekna-realistene, er også oppmerksom på høyt fravær på skolene.
– Det er mange ting som er bra med norsk skole, men det er bekymringsfullt at likegyldigheten er i ferd med å spre seg hos stadig større elevgrupper, sier Tegner Stenmark, som også er fagleder for realfag på Malakoff videregående skole.
Hun mener det er en grunn til bekymring når lærere rapporterer om at manglende interesse og motivasjon hos elevene også påvirker lærernes motivasjon.
– Norsk skole kan risikere å miste dyktige lærere av den grunn, sier Tegner Stenmark.
Fantes grense på 15 prosent
Tegner Stenmark påpeker at før fantes det en fraværsgrense på 15 prosent som påvirket karakteren. Elever var oppmerksomme på det.
– Den grensen var ikke nasjonal, men ble brukt på en del skoler. Etter at den grensen forsvant, har lærerne færre virkemidler overfor elevene. Dette er uheldig.
Hun foreslår at det kan være en ide å gjeninnføre et tak på fravær eller iverksette strengere sanksjoner overfor elever som uteblir fra undervisningen.
Eventuelt innføre en undervisningsmodell som er på universitetene.
– Da vil det si at det er innleveringsoppgaver og eksamen som teller, og i mindre grad tilstedeværelse. Dette er nok de færreste av norske 16-19-åringer modne for å greie, sier Tegner Stenmark.
Les også:
– Lærerne bør ha 60 studiepoeng i alle fag de skal undervise i
