På Sintef Byggforsk frykter seniorforsker Steinar Mads Mysen at det kan være en rekke bygg med for dårlig kapasitet på ventilasjonsanlegget.
Han tror også at byggherrer i noen tilfeller velger bort passivhus fordi rådgiveren ikke har tatt seg tid til å sette seg inn i kravene.
– Det er egentlig snakk om to forskjellige misforståelser, men jeg frykter de er utbredt og det er en del forvirring knyttet til hvilke luftmengder som skal benyttes ved energiberegning, sier Mysen.
For store og dyre anlegg
For passivhus gjelder de samme kravene som i TEK10, men for å oppnå den lave energibruken som kreves for å oppnå passivhusstandard må det inn velfungerende og energioptimal behovsstyring.
I tillegg er kravene til spesifikk vifteeffekt, SFP, noe skjerpet for passivhus. Det er her misforståelsen kommer inn, gjennom uklare formuleringer i NS3701, også kjent som Passivhusstandarden.
– Passivhuskravet til SFP, som er vifteeffekt delt på luftmengde, gjelder ved midlere verdi i driftstiden. Mange tror man skal bruke maksimal luftmengde, sier Mysen.
Resultatet av den misforståelsen er at man tolker kravet for strengt, Det fører til økte kostnader og et ventilasjonsanlegg som tar større plass enn nødvendig. NS3701 får skylden.
– Mens det er detaljerte beskrivelser og presiseringer for en rekke andre forhold i NS3701 gjelder dette ikke for SFP. For SFP-faktor er det ikke presisert at det er årsgjennomsnittet i driftstiden som gjelder, sier ventilasjonsekspert Trond Thorgeir Harsem i Norconsult.
Les også: Enova dropper støtten til passivhus
Velger bort passivhus
– Vi tror at dette kan ha fått flere til å velge bort passivhusnivå, men vi kan ikke vite det eller dokumentere det, sier Mysen.
Mysen får støtte fra Harsem, som også tror misforståelsen har ført til at kunder ikke velger passivhus.
– Ja, det tror jeg. Alt har jo en kostnad og det er lett å tro at dette blir dyrere enn det det virkelig blir. En annen sak er jo at også saksbehandlere i kommuner kan misforstå dette, standarden er uklar, sier Harsem.
Også Kjell Ivar Moe, teknisk sjef for ventilasjon hos Multiconsult, gir uttrykk for at det er noen uklare formuleringer i NS3701 som kan misforstås.
– Hos oss bruker vi gjennomsnittlig luftmengde, eller samtidighetsbetrakninger. Men det er en broket forsamling der ute og jeg tror nok det er en tendens til å bruke høyere luftmengder enn man trenger, sier Moe og erklærer seg enig i at dette nok kan ha bidratt til at enkelte velger bort passivhus.
Mysen forteller at Sintef Byggforsk jevnlig får henvendelser fra prosjekterende som tror det er andre krav til luftmengde for passivhus enn for bygg der TEK10 er lagt til grunn.
Vil ha overkapasitet
– Det tar nok litt tid før det setter seg hos alle. NS3701 er basert på en rapport der det var brukt eksempler. Men i standarden er det ingen eksempler, det er ikke tydelig nok, sier Mysen.
.png){kind=logo}
Sintef-forskeren får støtte av Harsem som forteller om veiledningen nr. 444, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, fra Arbeidstilsynet.
– Denne er godt innarbeidet i bransjen og sier at ventilasjonsanlegg skal overdimensjoneres med en faktor 1.3. Vanligvis har vi brukt 20 prosent overkapasitet. Veileder 444 er nå delvis lagt inn i TEK-10, men dog med minimumsverdier på emisjonsrater som en skal være særs forsiktige med å benytte.
Harsem sier videre at ved behovsstyrt ventilasjon kan denne overkapasiteten i 444 normalt sett fjernes.
Ved 70 prosent samtidighet på ventilasjonsanlegget kan en automatisk få redusert en SFP-faktor fra 2,0 (TEK-10 krav) til 1,5 (NS3701 krav) eller mer hvis behovsstyringen gjøres på en riktig måte med proporsjonaltrykkstyring og mengderegulering av ventilasjonsviften.
Les også: Solfangere danket ut varmepumpe i testhus
Underdimensjonerer aggregater
Den andre misforståelsen Mysen trekker frem gjelder dimensjonering av aggregater. Der bruker noen gjennomsnittlig luftmengde, basert på tabell A.2 i NS 3701.
Denne tabellen viser hvordan man kan komme frem til gjennomsnittlig samtidighet som kan brukes ved energiberegninger. Maksimal samtidighet blir høyere enn gjennomsnittlig samtidighet, og anleggene må dekke behovet ved maksimal samtidighet.
Anleggene må minimum tilfredsstille kravene i TEK10 § 13. Det er samme krav til luftmengde i passivhus som TEK 10-hus, understreker Mysen.
Dette kan få alvorlige konsekvenser.
– Hvis man bruker gjennomsnittlig luftmengde kan man få underdimensjonerte aggregater som fører til for lite ventilasjon. I et kontorbygg med mange arbeidsplasser kan det gå ut over inneklimaet, trivsel og produktivitet. Jeg frykter at enkelte entreprenører med totalentrepriser kan velge å misforstå, sier Mysen.
– Ja, det er nok en del entreprenører som spekulerer i dette for å spare penger, sier Moe.
– Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg kan godt se for meg at enkelte entreprenører spekulerer i dette, sier Harsem.
Les også:
Vi kjøper heller ved- enn pelletsovner fordi de er «koseligere»
