«Skal det bli flere batteriferger i Norge, må myndighetene sørge for infrastrukturen fram til fergekai».
Det skriver konsernsjef Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA i et brev til Samferdselsdepartementet.
Når nye fergesamband legges på anbud, må fergeselskapene selv betale for infrastruktur. Det kan fort dreie seg om mange millioner kroner for å legge til rette for batteriferger. Med anbud som varer i fem, åtte eller ti år, er det for kort tid til at rederiene får igjen for investeringen, mener han.
«Det kan ikke forventes at vi som ferjerederi skal bekoste all infrastruktur på land. Med infrastruktur tenker vi på fremføring av nok strøm til de respektive ferjekai og ladestasjoner.»
Vekket oppsikt: Nå hagler det inn med forespørsler om den nye superkrana
150 millioner
Torghatten vurderte batteriferge på Moss-Horten-strekningen før de la inn anbud i fjor. De fant imidlertid ut at det ville koste dem 150 millioner kroner å få fram ladestrøm. Konsesjonsperioden er på ti år, mens levetiden på infrastrukturen vil være minst 30–40 år.
– Når du har en kortsiktig konsesjon kan du ikke forvente at en operatør tar den kostnaden. Mister du konsesjonen etter 10 år, har du sponset både neste fergeoperatør og den etter der, sier Forbergskog til Teknisk Ukeblad.
Han er glad for at myndighetene i anbudsdokumentene legger inn krav om null- eller lavutslippsteknologi, som de har gjort på E39 Anda-Lote og Mortavika-Arsvågen. I brevet til samferdselsministeren ber han om at anbudsdokumentene endres og at nettselskapene pålegges å legge til rette for ladestrøm.
«Etter vår oppfatning burde infrastrukturen være en del av oppgavene til nettleverandører i de aktuelle områder og oppdragsgiver. (…) Vi håper derfor Samferdselsdepartementet kan legge til rette for at infrastruktur på land i forbindelse med «batteriferger» blir en myndighetsoppgave og tas ut av anbudsteksten som en ferjeoperatør oppgave».
Fulgte magefølelsen og skiftet baug: Fulgte magefølelsen, skiftet baug - og sparte masse drivstoff
Minst 84 mulige ferger
Han viser til rapporten fra Bellona og Siemens tidligere i høst som påpeker at 61 fergestrekninger kan kjøres helelektrisk med dagens teknologi.
– Myndighetene ønsker ny teknologi og da må de pålegge nettleverandørene dette, sier Forbergskog.
Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge er enig med Torghatten-sjefen.
– Systemet er slik at nettselskap skal legge til rette for infrastruktur. Men dersom det bare er en kunde som utløser utbygging, kan den pålegges anbudsbidrag. Et fergerederi som skal ha ladestrøm kan være en slik kunde.
– Men det er urimelig at en kunde som utløser investeringen mister konsesjonen, mens investeringen har lengre levetid. Vi mener det må tas hensyn til at det er høy restverdi i investeringen, sier Ulseth til Teknisk Ukeblad.
Han mener at rammebetingelsen er i ferd med å bedres. Enova kan støtte inntil 40 prosent av anleggsbidraget ved nettutbygging.
Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign: Klar med rekordmotor og nytt skipsdesign - nå venter de bare på kundene
.png){kind=logo}
Enova-bidrag
– Vi skal ikke se bort fra at det også kan gjelde ved utbygging for landstrøm og ladestrøm til batteriferger. Sammen med støtte fra NOx-fondet til rederiet, ser rammebetingelsene ut til å være bedre nå enn for noen måneder siden, sier Ulseth.
Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett foreslått å redusere el-avgift for landstrøm til 0,45 øre pr. kW/h.
Ulseth påpeker at når infrastrukturen først er på plass, er der fornuftig å kjøre flere av fergene på strøm.
E39 Lavik-Oppedal er foreløpig landets eneste strekning med batteriferge. Ampere har siden februar krysset Sognefjorden utslippsfritt. Men motsatt vei går dieselfergen Stavanger.
I prinsippet kunne det like gjerne vært en elektrisk ferge det også. Infrastrukturen i form av ladestasjoner på begge kaier ligger der.
Les også: Virgin ville bygge cruiseskip med X-Bow
