- * Oppkjøpene er unnagjort – nå starter butikken
- * Vil provosere monopolistene til mer nyskaping
– De etablerte monopolselskapene tenker for mye på penger. En Askeladden som oss må til hvis det skal skapes noe nytt i mobilbransjen, mener Ingvild Myhre. Etter fullført shoppe-runde har toppsjefen i Network Norway nok kunder til å starte butikk.
En mobiltelefon med lue og ryggsekk – et antrekk som vekker assosiasjoner til Askeladden eller kanskje Asbjørnsen og Moe på sine vandringer for å samle norske folkeeventyr. Slik fremstiller Network Norway seg i sin markedsføring – en helnorsk eventyrer som ikke frykter litt svette for å komme i mål.
Avslepet
Sjefs-Askeladden returnerer til møterommet med samme navn. På et øyeblikks fravær har hun mikset to kopper kaffe og setter seg avslappet til rette i møtestolen – som om det skulle være en stressless. Viser med tydelighet at Ingvild er en jente med møtekondis.
Så har det også gått med et ukjent antall timer rundt diverse møtebord de siste årene for å signere oppkjøpskontrakter og inngå avtaler om partnerskap.
– Nå er vi kommet dit vi skal for å begynne å drive butikk, smiler hun, med et tillitsvekkende blikk og avslepet nordnorsk dialekt.
– Når jeg har fartet så mye rundt, blir det nok lett til at dialekten svinner. Men han jeg bor sammen med, eeh, mannen min, Olaf, bemerker at tonefallet kjapt er tilbake straks vi er en tur nordpå.
Kjøpt seg stor
Sju selskaper har Myhre slukt eller fusjonert med for å bygge en reell utfordrer til det hun betegner som monopolistene Telenor Mobil og Telia-eide Netcom.
– Vi trenger flere utfordrere i markedet. Det blir for lite med bare to. I andre europeiske markeder har vi både tre og fire mobilaktører. Hvis det bare er to, mister de en del av dynamikken i markedet. Spesielt når det er snakk om de gamle monopolistene Telenor og Telia. De har en historisk sterk posisjon som tenker mindre på innovasjon enn penger, spesielt etter børsnoteringen. Jeg tror de har godt av at det kommer en nykommer med en annen fleksibilitet.
Liten og slank
– Og hva er det din virksomhet kan bidra med som frisker opp hverdagen til mobilkundene?
– He-he. Vi skal være en liten og slank organisasjon som satser på det vi er gode på – nemlig å bygge og drive infrastruktur. Vi kaller det en mobilfabrikk, som vi etablerer sammen med Tele2. Det gir oss konkurransekraft i kampen om sluttkundene. Selv er vi fra før en aktør i bedriftsmarkedet, mens oppkjøpet av One Call og Lebara gir en god posisjon i deler av privatmarkedet. Og så inviterer vi partnere som er gode på sine områder til å levere mobile tjenester på vår plattform, enten det er alarm til eldre eller skredderydde sikre kontor-på-farta-løsninger til en bedrift.
Sammenlignet med storebror er Network Norway liten, med 150 ansatte.
– Og vi ønsker ikke å bli særlig flere. På ett år har vi skaffet en base på 400 000 kunder og kan ta en pust for å finne ut hvem som er gode partnere å jobbe sammen med.
Hytte og seilbåt
– Klarer du å kutte ut innkjøpene, nå som shopping av mobiloperatører er unnagjort? Eller bruker du gjerne lørdag formiddag på å tråle klesbutikker i nærmeste kjøpesenter?
– Shopping på fritida? Jeg? Nei, det er ikke meg. Da drar jeg heller til hytta på fjellet eller legger ut på fjorden med seilbåten. Så har man jo venner som fortjener litt tid.
– Og de er kanskje godt forsynt med Ingvilds ustoppelige samtaleemner fra mobilverdenen?
– Jeg klarer da fint å skille jobb og fritid, kvitterer konsernsjef Myhre.
Det er kanskje ikke så overraskende at Ingvilds barnedrøm om voksenlivet handlet om verken popstjerner eller flyvertinner.
– Enten skulle jeg studere medisin eller bli flyger – jagerflyger! Men det var ikke lov for jenter, den gangen. Kanskje flyteknisk skolering i stedet? Men da måtte jeg til Stockholm, og det var langt av gårde. I stedet ble jeg inspirert av faren min til å ta realfag på tidligere NTH i Trondheim, med fagene fysikk og telekom.
Gira på fiber
Hun spesialiserte seg på fiberoptikk og infrarød teknologi. Hovedoppgaven ble tatt i sistnevnte kategori ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Så et kjapt dykk i fortiden avslører hennes iver etter å legge fiber ut til basestasjonene.
– Det er jo mobil datakommunikasjon som kommer til å dominere, og da må vi bli kvitt flaskehalsene i form av snau kapasitet på linjene mellom mobiltelefonenes basestasjoner og fastnettet, poengterer Myhre.
Håpløs høyskolekamp
– Stjernø-utvalget mener dagens organisering av universitet og høyskoler er flaskehalsen for utviklingen av bedre kvalitet på høyere utdanning her til lands. Hva er oppfatningen til lederen av Teknologirådet?
– På den ene siden må vi få en slutt på de regionale kampene. Ingen kan være gode på alt. Gjennom vervene i både Forskningsparken i Narvik, Simula på Fornebu og universitetene i Bergen, Trondheim og Oslo har jeg lært at vi må bli flinkere til å hente mer ut av det arbeidet hver enkelt gjør. I stedet for at alle skal konkurrere med hverandre, må vi må bli flinkere til å jobbe sammen, spesielt i koblingen mellom forskning og utvikling opp mot næringsutvikling.
– På den annen side betyr dette at hver høyskole og hvert universitet samtidig må få lov til å utvikle sin egenart og bli gode på sine områder. Vi trenger en bredde i bunnen for at grunnforskningen skal bli god nok. Hvis mange slås sammen, kan de bli for like. I mitt hode er det forskjell på en praktisk utdannet ingeniør, sivilingeniør og en doktor ingeniør. Hvis alt skal slås sammen og gjøres likt, blir det ikke bedre. Utdanningene må spisses i hver sin retning, men hvordan skal vi få til det hvis utdanningsstedene slås sammen?
Mangler kunnskap
– Tydelig politisk engasjert, du. Hva er din oppfatning av de folkevalgtes engasjement i informasjonsteknologiens plass i utviklingen av samfunnet?
– Jeg vil jo hevde at det ble begått en stor glipp i forbindelse med at Televerket ble privatisert til Telenor. Da ble det satt av 16-17 millioner kroner til videreføring av den teleforskningen som Televerket ikke lenger skulle ha det offisielle ansvaret for. Her skulle det jo i det minste vært hengt på en null, mener Myhre.
Mangelen på innsikt i behovet for offentlig satsing på teknologisk samfunnsutvikling ser hun i flere instanser, der både Simula og Teknologirådet har hatt kutt eller stillstand i sine budsjetter over flere år.
– Skal vi få fart på utviklingen, må det offentlige bli flinkere til å etterspørre teknologiske tjenester som våre bransjer kan levere. Men det betyr jo at de må ha kompetanse til å vite hva de skal be om. Her har bransjene et ansvar overfor det offentlige. Og hvis en kommune ikke vet hva de skal spørre om fordi de ikke kjenner til hvilke teknologier som finnes for å gi en mer effektiv tjenesteyting – hvordan skal de da kunne ta i bruk teknologiene, spør Ingvil Myhre.
Nyttig tekno
Selv er hun bevisst på å benytte den teknologien hun finner mest effektiv: Teknisk Ukeblad sendte en e-post med forespørsel om dette intervjuet. Det tok fire dager inkludert en helg uten at det kom svar. Men da vi gjorde samme henvendelse på SMS, svarte Ingvild Myhre etter fire minutter.
Hennes filosofi er at man ikke skal bruke teknologien for teknologiens skyld. Den skal hjelpe folk til en bedre og enklere hverdag.
– Jeg husker en gang vi demonstrerte en splitter ny løsning i Telenor Mobil for betaling av varer og tjenester med mobiltelefonen. Vi sto og fiklet ved en brusautomat og brukte nok et par forsøk og noen minutter før den første flasken trillet ut. En av tilskuerne var lite imponert over nyvinningen og demonstrerte det ved å hente ut en flaske Cola på en brøkdel av tiden ved å gjøre det på gamlemåten: Han hev på en tier...
