Forskningsrådet fikk flere hundre millioner i fanget etter det såkalte Klimaforliket i Stortinget i 2008.
Nå går opp mot 600 millioner kroner til forskning på miljøvennlig energi.
– Norge har finansielle og teknologiske forutsetninger for å ta en betydelig rolle i en omstilling til grønn teknologi og andre energisystemer, sier direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet foran den store Technoportkonferansen i Trondheim i april. Der er han en av mange profilerte innledere som skal snakke om «grønn vekst og omstilling».
Les også: Klimaforskningen tørker inn
Brukes forskningen?
Forskningsrådet har laget «landslag» av forskere innenfor de ulike teknologiområdene – med åtte forskningssentre innen vind, karbonfangst, bioenergi og solenergi.
Renenergi-programmet har omtrent 250 aktive prosjekter med rundt tusen samarbeidspartnere. I tillegg finansierte programmet 75 doktorgradsstipendiater og 24 postdoktorstipendiater viser den siste årsrapporten.
Les også: Slik kan Norge forsyne Europa med energi
– Det forskes mye, men det er ikke alltid lett å se resultatene i praksis. Kobles resultatene til industrien, eller gjøres det masse forskning som ikke blir brukt til noe?
– Det er veldig lange løp dette. Utvikling av ny teknologi, slik at den faktisk når ut til markedet, er veldig krevende. I en tidlig fase er det få partnere på industrisiden. I noen tilfeller er vi derfor langt unna at utviklingen skal gå videre av seg selv, sier Hallén.
I et land med relativt lite næringslivsfinansiert forskning, er det viktig at det offentlige bidrar med finansiering i en tidlig fase av teknologiutviklingen, ifølge forskningsdirektøren.
– Politikerne må på banen å gi de ressursene som må til, for at teknologien skal bli operativ i markedet, sier Hallén.
Hallén om årets statsbudsjett: – Næringslivsforskningen kommer svakt ut
Optimistisk
På visse forskningsområder bidrar industrien allerede tungt, ifølge forskningsdirektøren.
– Som på vindmøller til havs, der det er utprøving i fullskala. Det handler om så store kostnader at andre enn oss også må inn, sier han.
Han er veldig optimistisk på vegne av scenariene for flytende vindmøller til havs. Foreløpig er det imidlertid svært tynt med slike vindmøller i norske farvann.
Les også: – Norge har et forsprang på flytende vind
– Innenfor teknologi knyttet til fossil energi som olje og gass, er jo Norge verdensledende fordi vi har en stor industri. Kan vi bli verdensledende innen flytende vindmøller til havs hvis Norge ikke har slike i noe særlig omfang?
– Nei, rammebetingelsene må være på plass.
– Og hva legger du i rammebetingelser?
– Det kan være subsidier eller andre løsninger som gjør det kommersielt bæredyktig. Men det er ikke mitt område, sier Hallén, som nødig vil bevege seg for mye inn i politiske beslutninger rundt eventuelle støtteordninger.
Norsk Industri: Varsler klimakamp for industrien
Moralsk riktig
Hallén har ingen forestilling om at Norge kommer til å bli en fossilfri nasjon med det første. Han ser ikke noe stort paradoks i å være både miljønasjon og oljenasjon.
– Petroleum vil være en viktig del av det globale energisystemet i mange, mange tiår. Og Norge vil være en viktig leverandør. Veksten i petroleumsforskningen de siste årene har gått til å gjøre produksjonen mer miljøvennlig. På samme måte som vi satser på ny energiteknologi, må vi se hvordan vi kan redusere utslippene i petroleumsvirksomheten, sier Hallén.
Tekna-presidenten: – Olje og gass må finansiere klimafond
Han peker på samspillet mellom de ulike teknologiområdene.
– Våre maritime tradisjoner gjorde at vi kunne erobre oljeteknologien til havs. Arbeidet med disse oljeinstallasjonene legger et teknologisk fundament for å gå inn på nye områder som flytende vindmøller, påpeker direktøren i Forskningsrådet.
Hallén går ikke av veien for litt klimamoralisme.
– Vi kan gjøre mer på forskning. Det er nasjonaløkonomisk riktig, men kanskje også moralsk riktig at vi som en stor petroleumseksportør med finansielle og teknologiske forutsetninger tar en betydelig rolle i omstillingen til en grønn teknologi og andre energisystemer, sier han.
Stoltenberg: – Jeg vet ikke hva vi skal leve av etter oljen
Energiministeren: – Jeg er klimaoptimist
Kutt gir utvikling
Det forrige klimaforliket la opp til at to tredjedeler av klimakuttene skulle tas i Norge. Foran den kommende klimameldingen blir dette igjen heftig diskutert. Flere har tatt til orde for å ta en større del av kuttjobben «ute» – gjennom at Norge finansierer klimatiltak i land som Kina og Brasil.
– Jeg vil ikke være veldig spiss på dette med kutt ute eller hjemme. Men vi må være med på teknologiutviklingen vi vet kommer. En måte å dimensjonere hvor mye vi skal kutte hjemme og ute er å se hva som bedrer vår mulighet til å være ledende i denne omstillingen, sier Hallén.
Zero: – Klimakutt ute er gammeldags
Han mener at regjeringen ville brukt pengene godt dersom den satset klimapenger på forskning og teknologiutvikling i Norge.
– Så med andre ord ville en større andel av kuttene «hjemme» vært bra for teknologiutviklingen?
– Jeg har ikke tenkt nøye gjennom hvordan den brøken bør være. Det ligger i sakens natur at vi også må ta utslippsreduksjoner hjemme. Det vil være veldig uhensiktsmessig å tenke at vi kan kjøpe oss til dette ute. Tung kunnskaps- og teknologiutvikling gjør at vi også kan sette høyere mål for utslippsreduksjon i Norge, påpeker Arvid Hallén.
Les også:
Statoils tungoljerigg øker kunnskapen om seig olje
– Havmøller er industri, ikke energi
Stoltenberg vil ikke garantere for klimameldingen
Her er miljøtoppenes krav til klimameldingen
Trær kan bli den nye klimavalutaen
