Tilsynet viser til en rekke eksempler hvor personvernet ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. I lang tid har det slitt med såkalt Strekningsvis ATK – Automatisk Trafikk Kontroll hvor gjennomsnittshastigheten blir målt mellom to fotobokser. Slike strekninger finnes det tre av i Norge i dag.
– Grunnen til at vi er i mot den typen trafikkontroll, er at absolutt alle som passerer det første punktet blir registrert selv om de ikke bryter fartsgrensen. Det bør ikke skje, sier senioringeniør i Datatilsynet, Atle Årnes, til Teknisk Ukeblad.
Krever sletting
Han sier at Datatilsynet krever sletting umiddelbart av samtlige som passerer de to punktene dersom de ikke har kjørt for fort.
– Da snakker vi om sletting av registreringene i løpet av sekunder etter at siste punkt er passert. At man i det hele tatt blir registrert som lovlydig bilist er vi sterkt negative til. Man skal kunne ferdes i Norge uten å bli overvåket, sier Årnes.
Gsm + gps
Registreringer fra Strekningsvis ATK blir først lagret hos Statens vegvesen.
Opplysninger om de som har kjørt for fort blir sendt videre til politiet for bøtlegging.
Men et annet overvåkningssystem overgår Strekningsvis ATK i både størrelse og innhold.
Datatilsynet frykter at spikeren blir slått i kista for et totalt overvåkningssamfunn dersom et gps- og gsm-basert veiprisingsystem blir en realitet.
– Må rope ulv
– Noen må rope ulv. Denne type veiprising er en stygg sak på grunn av personvernet, vi går mot et totalt overvåkningssamfunn. Hvor og når du har vært steder med bil blir registrert og lagret. Fordi det er penger involvert i form av regninger til bilisten, kan en aktuell lagringsplikt bli på 10 år. Et eksempel som har vært i bruk i årevis er Fjellinjen i Oslo. Her ligger opplysninger om hver bil som har passert i hvert fall i halvannet år, sier Årnes.
.png){kind=logo}
– Gjennomslag vanskelig
Datatilsynet har krevd at disse opplysningene ble slettet så snart fakturaen er betalt av bruker og etter at klagefristen har gått ut.
– Fjellinjen har klaget på vedtaket vårt om dette kravet. Nå ligger saken hos Personvernnemda, Datatilsynets klageorgan. For øvrig er Datatilsynet misfornøyd med hvordan personopplysninger blir håndtert i helautomatiske bomstasjoner. Det er svært uheldig for personvernet at man ikke har mulighet til å reise uten å bli registret. Datatilsynet har en vanskelig jobb med å få gjennomslag for personvern, men vi må bare jobbe videre, sier Årnes.
– Frykter for folks frihet
– Norge er i ferd med å bli slik østblokken var, sier Bård Hoksrud (Frp), medlem av Transportkomiteen på Stortinget.
Han mener det er en klar tendens mot et regime i det norske samfunnet som er frihetsberøvende.
– Jeg frykter for folks frihet. Hvor mye skal vi overvåkes, hvor restriktivt skal Norge bli før folk setter foten ned for et slikt samfunn, spør Frp-politikeren.
Kryptering
Også Høyre-leder Erna Solberg har klare motforestillinger mot både Strekningsvis ATK og veiprising.
– Vi vil verken ha gjennomsnitts fartsmåling eller et GPS-basert veiprisingsystem. Men når det gjelder bomstasjoner må vi være åpne for teknologier som forenkler for eksempel betalingsformer og som er arbeidsbesparende. Det som er viktig i denne sammenhengen, er at lagrede opplysninger gjøres helt utilgjengelig for uvedkommende. For eksempel er kryptering av data en måte å løse dette på.
– Men hva med at Fjellinjen ifølge Datatilsynet lagrer bompasseringer i hvert fall halvannet år?
– Det er i så fall for lenge, sier Erna Solberg.
