Siden rett før helga har Norges nye redningshelikopter, AW101, vært igang med bakkekjøring på Finmeccanica helicopters-fabrikken i Yeovil.
Som bildet viser, er rotorene i drift, og dersom alt går etter planen, er det kort tid før vi ser maskinen i lufta for første gang:
– Det nærmer seg jomfruferd. Forhåpentlig skjer det i løpet av uka, rapporterer Bjørn Ivar Aarseth som leder Nawsarh det norske prosjektet for anskaffelse av redningshelikopter.
- Ut av fabrikken i forrige uke: Nå starter de opp det norske AW1010-helikopteret for første gang
Tre GE-motorer
Som bildet viser, er AW101 utstyrt med tre motorer, i motsetning til to som for eksempel H225, S-92 og dagens Sea King.
Det gir helikopteret et kraftoverskudd som gjør det i stand til å utføre oppdrag uten dramatikk selv med bortfall av én av motorene.
De danske tilsvarende helikoptrene slet for tre-fire år siden med lav tilgjengelighetsgrad blant annet knyttet til problemer med RTM332-motorene, som for øvrig også benyttes i NH90.
Blant annet hadde det oppstått sprekkdannelser på ledeskovler og i brennkammer.
De norske AW101-ene er derimot utstyrt med GE CT78E-motorer som hver yter maksimalt 1 884 kW.
AW101-kabinen har et volum på 27,56 m³, som til sammenligning er 81 prosent mer enn NH90.
- NH90 er «litt» etter skjema: Her er Forsvarets nye ubåtjeger
Aesa-radar først i mai/juni
De mest skarpsynte kan også se at det første helikopteret mangler søkeradar.
Den innovative aesa-radaren skal etter planen installeres om et par måneder.
For å unngå å plassere radaren under buken og dermed ødelegge for bakkeklaringen, skal de aktive fasestyrte array-antennene fordeles på hver sin sponson på siden av skroget og snuta.
Dermed sikres 390 millimeter bakkeklaring ved maksimal avgangsvekt, 15,6 tonn.
- Omdiskutert helikoptersak: Dette bildet får det til å gå kaldt nedover ryggen på norsk offshorenæring
.png){kind=logo}
Lavere budsjettramme
Uvanlig nok ser helikopteranskaffelsen ut til å koste mindre enn det opprinnelig ble tatt høyde for.
I desember 2011 vedtok Stortinget en budsjettramme på 16,8 milliarder kroner for 16 redningshelikoptre inkludert infrastruktur, reservedeler og vedlikehold i 15 år.
Etter at helikopter- og vedlikeholdskontrakten var inngått, ble rammen i fjor sommer justert ned til 14 milliarder kroner.
De første tre helikoptrene kommer til Norge i april 2017 skal deretter testes et års tid før de settes i drift på Sola og deretter på 330-skvadronens øvrige fem baser i denne rekkefølgen: Ørland, Banak, Bodø, Rygge og Florø.
Da kan nasjonen nyttiggjøre seg følgende forbedring i redningskapasitet:
AW101 vs Sea King
Ved opphenting av 20 personer har AW101 en rekkevidde (i denne sammenheng tur/retur) på 266 nautiske mil.
Westland Sea King MK43B har til sammenligning en rekkevidde på 53 nautiske mil ved et tilsvarende oppdrag.
Ett av de essensielle Nawsarh-kravene var evnen til å i løpet av to timer starte berging av 20 nødstedte hvor som helst 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen og deretter fly dem til tørt land.
Kravet betyr at helikoptrene gjerne må fly langt lengre enn 150 nautiske mil: Mens Sola-basen ligger rett ved grunnlinjen, ligger Banak innerst i Brennelvfjorden/Porsangerfjorden rundt 65 nautiske mil fra grunnlinjen.
Nordvest for Tromsø tilsvarer 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen rundt 270 nautiske mil fra basene Bodø eller Banak. Fra dette worst case-punktet er det om lag 165 nautiske mil tilbake til land.
Med andre ord vil dette gå greit for AW101, mens Sea King ikke er i nærheten.
Ifølge erfaringstall fra 330-skvadronen, vil Sea King maksimalt kunne hente 13 passasjerer 150 nautiske mil ut.
Den kan maksimalt plukke opp folk 220 nautiske mil ut, da har den brukt cirka halvparten av drivstoffet.
AW101 kan fly 315 nautiske mil ut og tilbake til samme base uten å etterfylle drivstoff.
I tillegg er det slik at Sea King har en marsjhastighet på rundt 110 knop, mens AW101 flyr i rundt 150 knop.
- Teknologisk løft på tampen av levetida: Slik blir 40 år gamle Sea King mer moderne
