Det var 16. september 2011, klokka 16.25 lokal tid, at et kraftig modifisert North American P-51D Mustang havarerte i forbindelse med konkurranseflyging i Reno, Nevada i USA.
Ti tilskuere ble drept i ulykken i tillegg til flygeren, en 74 år gammel mann. 64 tilskuere ble skadet, minst 16 av dem alvorlig.
Klandrer flygeren
Den amerikanske havarikommisjonen, NTSB, mener ulykken skyldes en kombinasjon av ulovlige modfikasjoner, at flyet ble tvunget forbi tålegrensene for hva det var designet for, samt slett vedlikehold.
– Ulykken var en konsekvens av en rekke modifikasjoner på flyet som aldri gjennomgikk en teknisk evaluering. Når du bygger om flyet på denne måten, uten å forstå fullt ut hvordan dette påvirker de aerodynamiske egenskapene, spiller du russisk rulett med fly. Du risikerer ikke bare ditt eget liv, men også andres. Noe som skjedde i dette tilfellet, sa NTSB-styremedlem Robert L. Sumwalt under framleggingen av den endelige rapporten i Washington D.C. mandag.
Hele den to timer lange presentasjonen kan ses her
Trimror falt av
Det nær 70 år gamle flyet «The Galloping Ghost» deltok i NCAR Unlimited Class Gold Race på Reno-Tahoe lufthavn for snart et år siden.
Flyet lå på tredje plass på tredje runde (av i alt seks runder) i en hastighet av hele 445 knop (825 km/t) i en stabil 73 graders krenging da det passerte port åtte, inn mot tribuneområdet.
Så krenget flyet 93 grader til venstre, deretter til høyre før det klatret ukontrollert. Like etter falt venstre trimror av. Hele sekvensen varte bare fire sekunder.
NTSB peker på at kombinasjonen av løse bolter/løst trimror og høy hastighet førte til «fluttering», som igjen førte til at trimroret løsnet og førte flyet i en kraftig pitch opp med 17,3 G belastning. Dette satte flygeren ut av spill.
Les også: Her er de beste WWII-jagerne
Varslet ikke myndighetene
NTSB gikk gjennom alle modifikasjonene på Galloping Ghost og sammenholdt dette med materiale fra da P-51D ble konstruert tidlig på 1940-tallet.
Det var utført både strukturelle endringer og modifikasjoner på rorkontroller.
Vinger og stabilisatorer var kappet og gjort langt kortere enn på en standard Mustang (cirka tre meter kortere vingespenn). Den karakteristiske luftinntaket under buken var fjernet og cockpithetta var erstattet av en såkalt racingcanopy. Formålet var å redusere vekt og luftmotstand og øke hastigheten på flyet.
Høyre trimror var festet i flukt med høyderoret og ikke mulig å bevege. Fyllmasse og maling på høyderorene sørget for å flytte tyngdepunktet bakover på skroget og øke pitchsensitiviteten.
Les også: Se F-16-oppvisning fra innsiden
Tegn på overbelastning
Det kommer fram i granskingen at NTSB-ingeniørene mener mange av endringene påvirket flyets oppførsel i lufta i negativ retning. Høyderorene var utsatt for såkalt «fluttering», altså potensielt skadelige vibrasjoner som følge av aerodynamiske krefter.
.png){kind=logo}
NTSB-rapporten forteller om synlige overbelastningstegn på skroget da flyet nærmet seg eller overgikk en hastighet på 400 knop.
Blant annet oppsto det en glipe mellom frontruta og cockpithetta. NTSB fortalte i presentasjonen at de har vist dette bildet til mange flygere som ikke kan forstå hvorfor dette ikke fikk flygeren til å reagere.
Like etter at flygeren mistet kontroll over flyet kan man også se at halehjulet er ute. På ulykkesrunden var hastigheten størst, cirka 445 knop.
Amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) ble informert om et modifisert kjølesystem, men ikke om noen av de andre modifikasjonene på flyet.
FAA krevde tre timers flytesting avganger og landinger på grunn av kjølesystemet, men slike flygetester ble ikke gjennomført.
Les også: Testpilot Eric «Winkle» Brown (91): Luftens levende legende
26 år gamle bolter
Like etter den ukontrollerte klatringen mistet flyet venstre trimror. Det er tre bolter som fester trimroret til høyderoret. Hengslene viste spor som bare kunne bety at boltene hadde vært løse lenge før ulykken. Havariinspektørene forteller om selvlåsende mutrer på høyderoret som kunne løsnes bare med fingrene.
Mutrene var gulemalte, i tråd med dekoren flyet hadde i 1985. Noe som betød at de ikke hadde vært skiftet på 26 år.
Flyet sto lagret fra 1989 til 2009 da det ble overhalt og modifisert. Men altså uten at alle slitte deler ble erstattet. Galloping Ghost hadde bare 25 flytimer fra ombyggingen i 2009 til ulykken skjedde i 2011.
En av boltene til det venstre trimroret var skadet av korrosjon og materialtretthet som ifølge NTSB kunne vært der i årevis før ulykken.
Løy om alder
Med unntaket av kjølesystemet informerte ikke flygeren fra om noen av modifikasjonene som var gjort på flyet, verken til FAA eller til Reno Air Racing Association. Han hadde til og med feilinformert sistnevnte ved å oppgi feil antall flytimer og sin egen alder til 59 år på tross av at han var 74 år da ulykken skjedde.
At den endelige havarirapporten er klar under et år etter at ulykken skjedde er blant annet takket være de mange tilskuerne som bidro med hundrevis av høyoppløste fotografier og rundt et dusin videoklipp. I tillegg var flyet utstyrt med ferdsskriver.
NTSB kom dessuten allerede med sikkerhetstilrådinger i april slik at det kan gjøres sikkerhetstiltak til årets flykonkurranser om bare et par uker.
Les også:
«Tidenes flyopplevelse» - dette får du se
Nye kampfly tre ganger så dyre i drift som F-16
