Bredbåndsleverandørene sitter på langt mer kapasitet enn det folk flest faktisk bruker.
Det viser tall materiale som Teknisk Ukeblad har hentet frem i regjeringsrapporter og hos Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Stor kapasitet
Med jevne mellomrom får Fornyingsdepartementet rapporter fra analysebyrået Nexia om utbredelsen av bredbånd.
Den siste er fra i fjor høst og viser at to av tre norske husholdninger (66 prosent) har tilgang til 30 Mbit/s eller mer.
60 prosent av oss kan få 60 Mbit/s eller mer inn i boligen, hvis vi vil bruke penger på det.
Midt på treet
SSB registrerer hvilke båndbredder norske husholdninger og bedrifter faktisk abonnerer på.
Den siste kvartalsrapporten viser at folk flest klarer seg med en linje på 8,6 Mbit/s i 4. kvartal 2012. Denne medianen har steget noe fra 7,9 fra 4. kvartal i 2011.
Medianen er det tallet som havner midt på hvis vi setter abonnentenes kapasitet (Mbit/s) i rekkefølge.
Det er langt mindre enn det leverandørene har bygget ut for.
Les også: Endelig blir det bredbånd på t-banen
Tydelig gap
Gjennomsnittet kan gi et skjevere bilde, siden noen få abonnenter med ekstremt høye hastigheter trekker dette tallet opp.
SSBs tall viser at gjennomsnittet ligger på 15,6 Mbit/s.
Heller ikke bedriftene er storbrukere av båndbredde.
Gjennomsnittskapasiteten ligger på 11 Mbit/s. Medianen ligger på 5,3 Mbit/s.
Dette viser at det er et tydelig gap mellom tilgjengelig kapasitet og forbruk.
Ingen på barrikadene
Ifølge telekomanalytiker Tore Aarønæs hos Norsk Telekom illustrerer dette overinvesteringen i fiberlinjer i Norge.
– Vi ser jo ingen andre enn bransjeaktørene selv som står på barrikadene for superbredbånd, påpeker analytikeren.
Han ser en utvikling der kravet om ekstremt raske linjer er dempet. Han viser blant annet til en rapport fra Vista Analyse som peker på at nytteeffekten avtar med hastigheter over 4 - 5 Mbit/s.
– Og det er vanskelig å finne nyttetjenester i massemarkedet som krever mer en 10 Mbit/s, sier Aarønæs.
– Det har vært et jag fra myndighetene, uten at de har satt konkrete måltall. Men i den siste meldingen på området, Digital Agenda for Norge, står det lite om bredbåndshastigheter. Man har kommet frem til at det ikke er bredbåndet i seg selv som skal til for å gjøre Norge til et digitalisert land. Nå er det innhold og digital kompetanse som er stikkordene, mener Aarønæs.
Les også: Lover 25 ganger raskere trådløst nett
Nettbruken eksploderer
Viken fibernett er storaktør i Oslo, Akershus og Østfold med 43.000 privatkunder.
Her ser administrerende direktør Lise Skarpås en annen utvikling enn svekket etterspørsel.
– Etterspørselen etter båndbredde øker raskere enn vi hadde forventet. I Altibox-partnerskapet har vi nettopp forsterket nettverket kraftig. Vi ser en økning i bruk av internett på snaut 40 prosent årlig for hver kunde. Årsaken er nok utbredelsen av tilkoblede enheter, som tv, brett og smarttelefon i tillegg til pc, sier hun.
– Hva slags utvikling beskriver dette, når de aller fleste velger minimumspakken?
– Vi ser at etterspørsel og betalingsvilje øker. Vi startet med en minste hastighet på 2 Mbit/s og har økt skrittvis til dagens 25. Folk bruker en stadig større del av disponibel inntekt på tv, internett, kommunikasjon og sikkerhet, svarer Skarpås.
Aarønæs peker på en overinvestering i kapasitet.
– Vi investerer i fremtidens bruk av nettet, og her er det snakk om såkalt lange penger. Det tar mellom 8 og 12 år før vi når break even på en kunde, og intet tyder på at økningen i båndbreddebruk vil stoppe opp i løpet av kort tid, kommenterer Viken-sjefen.
Les også:
En av tre mener surfingen går som en lek
