Småkraftverkene drysses ut over norske elvelandskap. I går fikk Ørsta ja til et nytt kraftverk, i dag er det Fjærlands tur.
NVE sier ja til fem småkraftverk ved Fjærlandsfjorden, og til en ny kraftlinje på 132 kilovolt (kV) fra Fjærland til Grindsdalen i Sogn og Fjordane.
– Jeg syns det er hyggelig at folk får konsesjon. Det virker som om NVE er i ferd med å nå målet om å behandle 100 søknader i året, sier Bjørn Lauritzen i Småkraftforeningen til Teknisk Ukeblad.
Bygger ny kraftlinje
Det er Småkraft AS som får tillatelse til å bygge ut kraftverk på Berge/Bjåstad, Hatlestad, Jordal, Lidal og Romøyri.
Til sammen blir det 36 megawatt (MW), og ein årlig produksjon på 110 gigawattimer (GWh), som tilsvarer strøm til om lag 5500 husholdninger.
Det er ikke god nok kapasitet i elnettet i området til å ta imot så mye kraft. Selskapet Sognekraft får derfor tillatelse fra NVE til å bygge ny 132 kV kraftleidning frå Fjærland til Grindsdalen. De får også bygge ny transformatorstasjon i Lidal. Til gjengjeld blir 17 kilometer av dagens 22 kV-ledninger sanert.
– Negativt for landskapet
NVE skriver i en pressemelding at hovedargumentene mot en utbygging av denne småkraften er knyttet til det totale landskapsbildet og de negative virkningene man vil få på opplevelsen av Fjærlandsfjorden som følge av tekniske inngrep og redusert vannføring i elvene.
På den andre siden vil småkraftprosjektene ha innvirkning på fem av 30 elver rundt fjorden, og NVE mener det er mulig å gjennomføre alle disse prosjektene uten «vesentlege negative verknader» for landskapsopplevelsen. Forutsetningen er at det er god minstevannføring, særlig om sommeren. NVEs krav gjør at Småkrafts plan om å produsere 120 GWh strøm blir redusert til 110 GWh.
Mye av konstruksjonene skal legges i fjell, og den nye kraftledningen skal legges i kabel og 200-300 meter oppe i fjellsiden.
– Akseptabel utbygging
Lidal kraftverk og Romøyri kraftverk og den nye kraftlinjen gjør de største innhoggene i inngrepsfrie naturområder, skriver NVE. De mener likevel at områdene ikke er helt urørte, siden kraftlinjer, hus og stålmaster preger området. Ifølge NVE er utbyggingen akseptabel i forhold til allmenne og private interesser.
Kraftverkene gir økt verdiskapning og ringvirkninger for lokalsamfunnet, samt mer fornybar energi. En 132 kV-linje legger også til rette for enda mer utnyttelse av vannkraftressursene i Fjærland.
Kritiske til utviklingen
– Vi er bekymret. Alt nå er 7 av 9 fossefall utbygd i dette landet. De går løs med ringeakt mot alt bare for å få bygget ut, sier leder Hans Christian Hansen i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane til Teknisk Ukeblad.
Naturvernforbundet mener at den samlede virkningen av de fem kraftverkene gjør at hele prosjektet bør avvises, men peker på at det viktigste er å si nei til Lidal og Romøyri kraftverk og 132 kV-kraftlinjen. Disse vil gi den største virkning på villmarksnaturen i området, mener forbundet.
«For natur og landskap vil vi hevde at konsekvensane av heile prosjektet (kraftverka og kraftlina) er svært store og negative,» skriver forbundet i en høringsuttalelse fra 2005. Forbundet mener at inngrepsfri natur har større verdi enn elektrisitet som tilsvarer en promille av den norske vannkraften, samt noen inntekter til grunneierne og utbygger.
Får også avslag
Men ikke alle utbygginger får ja fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
– De har gitt en del avslag også. Men sånn er det bare, sier Bjørn Lauritzen.
– Er utviklingen med mer småkraft uproblematisk for miljøet?
– I utgangspunktet er jeg tilbøyelig til å svare ja på det. NVE har kartlagt 45 000 fall, og vi vil kanskje bygge ut 2000 av dem. Skal vi oppnå de 5 TWh småkraft som NVE ser som realistisk de neste ti årene, må vi bygge ut en del. Det er ingen vettløs utbygging som skjer, sier Lauritzen.
– Som paddehatter
Men miljøvernerne er bekymret over utviklingen mot stadig mer utbygging av mindre fossefall.
– Her i Sogn og Fjordane kjemper vi mot mange. Storelva i Gloppen skal bygges ut, i Leikanger er det planer som er kritikkverdige. Summa summarum blir det store effekter. Kraftverkene dukker opp som paddehatter overalt, sier Hansen.
Han forstår ikke hvorfor det skal bygges ut så mye småkraft når det alt er kraftoverskudd i Norden.
– Vi har ikke bruk for ekstra kraft i dette landet per dags dato. Nå legger de jo ned aluminiumsindustrien og frigir mer kraft. Det er noe som ikke rimer her, sier Hansen.
– Gjøres miljøendringer
– Norge har nok kraft, men det må være tillatt å eksportere kraften. Det må være like bra å eksportere el som å eksportere olje og gass. Jeg ser ikke for meg en bedre eksportartikkel enn elektrisitet, sier Bjørn Lauritzen i småkraftforeningen.
Småkraftforeningen mener også at det blir tatt hensyn til miljøet i småkraftutbyggingen. Et eksempel er kraftverket i Ørsta, som fikk ja fra NVE med noen miljøendringer: Les saken her
– Det blir aldri bygget småkraft uten at det gjøres endringer. Jeg syns NVE er flinke til å foreta miljøtilpasninger, sier Lauritzen.
