StatoilHydros erfaring fra de avanserte undervannsutbyggingene Snøhvit og Ormen Lange framheves som svært viktig for Shtokman-prosjektet.
Vanskelig
Men kilder Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med, er skeptiske til at det blir valgt en ren undervannsløsning.
Det vil være en enorm teknologisk utfordring å finne en løsning som kan øke trykket i rørledningen nok til å frakte gassen over en strekning tilsvarende Oslo-Trondheim. Derfor er det flere som tror at en flytende plattform vil være den mest sannsynlige og minst risikofylte løsningen.
Men ved å ha med StatoilHydro i prosjektet, sikrer likevel Gazprom seg muligheten til å vurdere en undervannsløsning grundig. Samtidig besitter StatoilHydro viktig kompetanse på mange andre områder.
Sentralt i forhandlingene
Utviklingskonsepter og tekniske løsninger skal ha vært et sentralt tema i sluttforhandlingene mellom StatoilHydro og Gazprom. Men Statoil vil ikke bekrefte at det har vært uenigheter om de tekniske løsningene.
– Gazprom har jo uttalt at de ønsket StatoilHydro som samarbeidspartner på grunn av vår erfaring fra komplekse offshoreprosjekter. Og det er vel ingen tvil om at vår kompetanse på kompliserte undervannsutbygginger har vært viktig i forhold til Shtokman. Men det er altfor tidlig å si noe konkret om hvilke løsninger som blir valgt. Dette skal vi jobbe sammen med partnerne våre for å komme fram til, sier Kjersti T. Morstøl som er informasjonssjef for internasjonal undersøkelse og produksjon i StatoilHydro.
Russisk riggkontrakt
13. august i år, to og en halv måned før StatoilHydro gikk inn som partner i Shtokmanprosjektet, tildelte Gazprom en gigantisk riggkontrakt til Vyborg Shipyard.
Det russiske verftet, tidligere eid av Kværner, skal designe og bygge to flyterigger til bruk på Shtokmanfeltet. Anbudskontrakten har en verdi på 2,3 milliarder dollar, eller nærmere 13 milliarder kroner. Ifølge den russiske næringslivsavisa Vedomosti kan Vyborg få kontrakt på ytterligere fire borerigger til gassfeltet i Barentshavet.
Ifølge Adresseavisen har valget av teknisk konsept og leverandør vært et hett tema i sluttforhandlingene mellom Gazprom og StatoilHydro. Nordmennene har ikke hatt innflytelse på valget som kan legge visse teknologiske føringer for en eventuell fase 1-utbygging.
Informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i StatoilHydro understreker imidlertid at de aktuelle riggene ikke er en del av utviklingsprosjektet de er med i. De skal være med å betale for boring, men å bygge borerigger er ikke en del av prosjektet.
Roper varsku
Frederic Hauge i Bellona mener de teknologiske utfordringene med utbyggingen av Stockman vil bli ekstremt store.
– Den økende trafikken av kalvende is nord for Novaja Semlja vil bli et stort problem. Vi har sett en del bilder av hvordan dette skurer havbunnen, og det vil bli problematisk å beskytte undervannsinstallasjonene, sier Hauge.
På grunn av at isfjell utgjør en stor trussel mot installasjonene mener Hauge at det vil bli nødvendig med en stor slepebåtflåte.
– Jeg er veldig i tvil om hva som er best av en subsea eller plattformløsning. Begge deler vil uansett kreve mange slepebåter for å taue bort isen.
Store utfordringer
Han nevner dessuten utfordringer rundt transport av gassen fra det enorme gassfeltet.
– Hydraulikksystemene som sørger for dette på Snøhvit er kompliserte, men dette dreier seg om en avstand som er seks, sju ganger så lang. Det vil by på store utfordringer, sier Bellona-lederen.
Dersom gassen fra Shtokman fraktes til det europeiske markedet som vanlig gass, vil dette medføre at prisen på europeisk gass synker.
– Dermed faller også prisen på gass fra norsk sokkel, sier Frederic Hauge, som mener at Stockman-feltet tidligst kan være i produksjon i 2025.
– Investeringene som må til er så store at jeg mener det er urealistisk med tidligere oppstart.
Flere uklarheter
Petroleumrådgiver Hans Henrik Ramm påpeker mange uklarheter omkring arbeidsfordelingen mellom de tre aktørene.
– Dette er det viktigste. Jeg vil tro at Gazprom ønsker en stor og felles organisasjon for å dra nytte av kompetansen i Statoil Hydro og Total. Dette blir akkurat på samme måte som da Norge begynte med oljevirksomhet. Da måtte også vi benytte oss av utenlandsk kompetanse, sier Ramm.
Han ser for seg en balansert organisasjon bak Shtokman-utbyggingen.
– Det betyr også at rekrutteringen fra Statoil Hydro og Total blir balansert. Jeg er veldig interessert i å få vite mer om hvordan selskapet skal organiseres, sier Hans Henrik Ramm.
– Oljeselskapet får for mye ære
Knut Aaneland, bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, mener det er feil å framstille det som at det kun er StatoilHydros industrielle kompetanse og erfaring fra offshoreutbygginger som er bakgrunnen for det nye partnerskapet i Shtokmanfeltet.
– Jeg registrerer at blant andre statsminister Jens Stoltenberg snakker om all teknologien i StatoilHydrio, men dette er en sannhet med store modifikasjoner. Tross alt er det leverandørindustrien som står bak alt det StatoilHydro har vist fram både på Ormen Lange og Snøhvit. Det må vi ikke glemme, mener Aaneland.
– Må ikke ta fokuset fra norsk sokkel
Frps energi- og miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, frykter at Shtokman kan føre til aktiviteten på norsk sokkel reduseres.
– Vi må unngå at den politiske gleden over Shotkman overskygger behovet for satsing på norsk sokkel. Jeg frykter at Shotkman kan bli en politisk sovepute blant de rødgrønne, hvor sterke krefter ønsker å redusere aktiviteten på norsk sokkel. For å holde ro i rekkene, kan de rødgrønne bruke nettopp Shtokman som forklaring for at aktiviteten på norsk sokkel kan reduseres, sier Solvik-Olsen.
Han understreker at suksess for StatoilHydro ikke er en garanti for at leverandørindustrien og forskningsmiljøene får noen opptur.
– Derfor må vi holde opp trykket på norsk sokkel, både i etablerte områder så vel som nye områder i nord. Aktiviteten her hjemme er særdeles viktig for at norsk leverandørindustri skal utvikle seg videre.
