– Investeringstryggheten smuldrer opp, tordnet småkraftbransjens mann, Henrik Glette, på NVEs Energidager som pågår i Oslo denne uken.
Rasende
Småkraftforeningen er rasende på Direktoratet for naturforvaltnings' direktør Janne Sollie.
I denne ukens utgave av Teknisk Ukeblad tar hun til orde for å heller satse på færre større vannkraftanlegg, enn en storstilt utbygging av småkraft og vindkraft for å innfri Norges fornybarmål.
Årsaken er at Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener mange små kraftverk totalt gir større naturskade, enn færre store vannkraftutbygginger.
Milliardinvesteringer
– Vi representerer investeringer på energisiden i hundremilliarderkronersklassen. Er det noe vi trenger er det forutsigbarhet fra statlige myndigheter. Når du som statlig myndighet står her og snakker ned statlig vedtatt politikk, opplever vi det som veldig vanskelig, tordnet Glette etter at Sollie hadde holdt sitt konferanseinnlegg.
– Snakker mot sjefen
Glette mener Sollie med utspillet går mot sin egen "sjef", statsminister Jens Stoltenberg, og viser til de ofte siterte ordene som falt i Stoltenbergs nyttårstale i 2001: "Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over."
– Sollie viser at hun har utnevnt seg og DN til overdommere over egen oppdragsgiver og viser null respekt for det demokratiske styresettet her i landet. Hun har rett og slett gjeninnført embedsmannsstaten, sier Glette til Teknisk Ukeblad.
Verner om natur
Sollie på sin side framholdt synspunktet om at større vannkraftutbygging er mindre skadelig enn mye småkraft, og minnet om at DNs oppgave er å verne om naturhensyn, ikke særinteresser.
– Jeg jobber for å få minst mulig skade på natur, samtidig som jeg skal skjele til at det finnes noen målsettinger, sa Sollie, og viste til EUs fornybardirektiv og målet om 26,4 nye TWh gjennom elsertifikatmarkedet.
Dokumentasjon
Småkraftforeningen stiller spørsmål om grunnlaget for påstanden om at vind- og småkraft gir lite energi og store inngrep, og ber DN publisere dokumentasjon på dette, om den finnes.
– Selv om mindre anlegg produserer mindre kraft, er det ikke selvsagt at naturinngrepene per produserte kilowattime er større, sier Glette.
Ber om avklaring
Han ber nå myndighetene avklare egen politikk.
.png){kind=logo}
– OED sier de ønsker vind og småkraft, og DN sier de ønsker stor vannkraft og lite vind og småkraft. Det er betydelig grunn til å be om at det avklares hva som faktisk er regjeringens politikk, sier Glette, som regner med at den nye debatten vil pågå i lang tid.
Tar valg nå
Sollie framholdt at det i disse dager de viktige beslutningene om framtidig, norsk energiproduksjon tas.
– Vi ønsker å stille spørsmålstegn, så det ikke viser seg i etterkant, i 2020-2030, at vi etablert mye energiproduksjon som koster mye natur, men som kanskje ikke gir oss de beste forutsetningene. Det er et stort ansvar vi har nå, sa Sollie.
Verneplan for vassdrag
NVEs konferansier stilte Sollie spørsmål om utspillet betyr at Direktoratet for naturforvaltning vi ta initiativ til å se på Verneplan for vassdrag på nytt.
– Det er er interessant, for det har NVE akkurat svart på for meg, at den planen ligger fast. Så jeg har ikke tenkt å ta den diskusjonen, repliserte Sollie.
Politisk diskusjon
DN-direktøren sa at de allerede ser at små kraftanlegg, som småkraft- og vindkraftverk koster naturen mange inngrep i form av blant annet overføringslinjer og infrastruktur.
– Hva tiden bringer framover vet vi ikke. Det kan komme noen politiske diskusjoner. Vi ønsker oss minst mulig miljøskade per produserte energienhet. Og da må vi se på det, sa Sollie.
Kritisk tidligere
– Vi var rimelig kritisk til mange av de større vannkraftanleggene tidligere. Men moderne vannkraftutbygging er noe helt annet enn det man drev med før. Gode, nye konsesjoner og vilkår er også noe annet enn tidligere. Og verden går framover. Vi ser at det er satt en målsetting om fornybar energi, og vi forholder oss til det, sa Sollie.
Les oså: Vil ha større vannkraftverk
