Myndighetene vurderer nå å øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 til 7 prosent fra årsskiftet.
Problemet med biodrivstoff har blant annet vært at mye av det lages av palmeolje, som gir tvilsom klimaeffekt, slik Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt.
Om man lager biodrivstoff basert på trevirke, kan det ha bedre klimaeffekt og mindre miljøeffekter. Problemet er imidlertid at teknologien og markedet for dette ikke er så godt utviklet.
Etterlyser satsing
Statskog, Norskog og Norges Skogeierforbund tar derfor i et felles høringsinnspill til orde for en storstilt satsing på slik produksjon.
De mener myndighetene i dette spørsmålet ikke bare må ta hensyn til klima- og miljøeffekter, men også til mulighetene som finnes for kompetanseutvikling, utvikling av nasjonale verdikjeder og internasjonal konkurransekraft for norske industriaktører.
Fullskala produksjon av biodrivstoff basert på norsk skogsråstoff kan ifølge organisasjonene være klar i 2020.
En stor satsing krever imidlertid sikre og gode politiske rammevilkår, understrekes det.
Store planer
Et av selskapene som vil ønsker å satse, er Biozin AS (tidligere SynSel Scandinavia), som er i ferd med å bygge bygge demonstrasjonsanlegg i India.
Ambisjonen er å bygge inntil fem fullskalaanlegg i Sør-Norge, i Åmli, Hof, Ringerike, Ringsaker og Eidskog.
«De fem fabrikkene vil forbruke et like stort råstoffvolum som Tofte, Union, Hunsfos Fabriker, Peterson og Follum forbrukte til sammen, men være vesentlig mindre kresen mht. treslag og kvalitet», skriver selskapet.
Råstoffet vil være skogavfall, grot, løvtre av alle slag, halv fra jordbruket og sagflis, avkapp og bark fra industrien.
Hver fabrikk vil ha behov for rundt 700.000 kubikkmeter virke og produsere 120 millioner liter halvfabrikata for biodrivstoff, som raffineres til ulike typer drivstoff.
- Tross stadig flere el- og hybridbiler: Derfor fortsetter utslippene fra veitrafikken å øke
Frykter dyrt drivstoff
Statoil er i likhet med de andre som har sendt inn høringsinnspill, skeptisk til å øke omsetningskravet om det ikke gir noen klimaeffekt globalt sett. Men Statoil er i tillegg også kritisk til forslaget fra myndighetene om å løse dette dilemmaet med å kreve at hele omsetningsøkningen skal komme fra avansert drivstoff.
Statoil frykter nemlig at dette avanserte drivstoffet blir dyrt, siden tilgjengelig volum av slik biodrivstoff i dag «svært begrenset», og at det vil ta lang tid før tilstrekkelig produksjonskapasitet er bygget opp.
Ifølge departementets høringsnotat vil den foreslåtte økningen i omsetningskravet på 1,5 prosent tilsvare 31 millioner liter avansert biodrivstoff per år.
«På grunn av et svært begrenset volum er vi bekymret for at et omsetningskrav på avansert biodrivstoff vil drive opp markedsprisen på avansert biodrivstoff til et høyere nivå enn anslått i høringsnotatet», skriver selskapet.
Dette ville ifølge Statoil være «svært uheldig».
- Bensinstasjonene vil bli energistasjoner: Mener renere bensin og diesel er beste vei til mindre utslipp
Usikre anslag
I høringsnotatet anslår Klima- og miljødepartementet prisen på slik avansert, såkalt 2. generasjons biodiesel til å bli 2,5 ganger høyere enn såkalt 1. generasjons biodiesel. Med en pris på 1. generasjons biodiesel på 6,66 kroner, blir prisen for annengenerasjonsdrivstoff dermed 16,65 kroner.
Statoil frykter altså at det nye drivstoffet blir enda dyrere enn dette.
Departementet understreker imidlertid at dette kostnadsanslaget er usikkert, og at den den kan bli vesentlig lavere.
Ifølge Biozin vil imidlertid de ferdige 2. generasjons drivstoffproduktene deres kun koste cirka 9 kroner, altså vesentlig mindre enn hva departementet legger til grunn.
Borregaard, som også driver med biodrivstoffproduksjon, advarer også mot å overdrive kostnadsestimatene. De hevder i sitt høringsinnspill at prisen på deres 2. generasjons bioetanol kun ligger 25-50 prosent over prisene for 1. generasjons bioetanol.
Borregaard anslår at de alene teoretisk kan levere rundt 65 prosent av volumet som omfattes av delkravet i omsetningspåbudet.
Kan få hjelp fra Sverige
Selskapet Preem AB understreker i sitt innspill at det er begrenset tilgang på avansert biodrivstoff i dag. Men selskapet skriver at de vil kunne tilby 31 millioner liter avansert biodrivstoff til Norge om marginen er på samme nivå som i Sverige.
Ifølge selskapet produserer de allerede i dag 160 millioner liter diesel med utgangspunkt i restmateriale fra skogs- og matproduksjon.
«Kapasitetsøkning pågår kontinuerlig i forhold til etterspørsel i markedet, og vi ser ikke tilgang på produkt som et hinder for departementets alternativ», skriver Preem.
Selskapet har nemlig planer om å produsere 3 milliarder liter avansert biodrivstoff innen 2030 om rammebetinigelsene er til stede.
Sår tvil om klimaeffekten
Statistisk sentralbyrå (SSB) hevder i sitt høringsnotat at Klima- og miljødepartementet har gitt et for optimistisk bilde av utslippseffektene av avansert biodrivstoff.
«Det er neppe mulig å fremskaffe biodrivstoff fra trevirke i det omfang det her er snakk om uten at dette vil medføre høyre avvirkning av tømmer enn man ellers ville hatt. Forskning utført blant annet ved Statistisk sentralbyrå og Norsk Institutt for bioøkonomi, som tar hensyn til dette, finner at også trevirkebasert biodrivstoff vil øke globale utslipp», skriver SSB.
I dag «dobbelttelles» avansert biodrivstoff, ved at en liter avansert biodrivstoff telles som to liter vanlig biodrivstoff. Det gjør produksjon av avansert biodrivstoff mer lønnsomt.
Selv om Statoil altså ikke ønsker noe eget omsetningskrav for avansert biodrivstoff, foreslår de at denne dobbelttellingen videreføres.
Kaldt
Statoil skriver også at enkelte avanserte biodrivstoff ikke er egnet for bruk i det norske markedet blant annet på grunn av dårlige kuldeegenskaper.
Selskapet Biozin hevder imidlertid at de tekniske begrensninger ved bruk av førstegenerasjons biodrivstoff i kulde ikke gjelder for andregenerasjons biodrivstoff, «snarere tvert imot».
Preem påpeker at avansert biodiesel med gode kuldeegenskaper koster mer enn en standard sommerkvalitet, noe som også er tilfelle med fossilt drivstoff.
«Det er mulig å kompensere kuldeegenskapene i avansert biodiesel med bedre kuldeegenskaper i fossil diesel for å møte kuldekravet i sluttproduktet», skriver selskapet.
