I forrige uke sa klimapanelets leder Rajendra Pachauri til Teknisk Ukeblad at Lederen for FNs klimapanel trues på livet . Han opplevde at debatten i visse tilfeller kunne bli ekstrem. Debattfeltet på saken boblet av kommentarer.
Les saken: Lederen for FNs klimapanel trues på livet
En gjennomgang Teknisk Ukeblad har gjort av oppsettet for den kommende hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC), tyder på at forskerne vil vie langt mer plass på å drøfte områder der det har kommet innvendinger fra kritikerne.
– Annerledes vektlegging
– Det er ikke slik at disse temaene ikke har vært diskutert tidligere, men vektleggingen er noe annerledes. Det er også gjort mer forskning på flere områder nå. Vi prøver å inkludere mest mulig av de temaene som har betydning for klimaendringene, og mest mulig av det som har vært oppe i debatten, sier seniorrådgiver Øyvind Christophersen i Klima- og forurensingsdirektoratet, ansvarlig for Norges arbeid inn mot FNs klimapanel.
Blant annet vil det være egne deler - Sola har skylda og Enorme klimautslipp fra vulkanen på klimaet. Også andre menneskelige faktorer enn de tradisjonelle klimagassene vil bli drøftet.
Det vil være deler som spesielt tar for seg Forsker på surt hav , Tviler på globale klimaløsninger , tilbakekoblingseffekter, skydannelse og virkningene av annen forurensning, slik som utslipp av partikler (sot) og svovel, samt kondensstriper etter fly.
Les også: – Klimautslippene må ned før 2020
Nominerte kritiker
Klima- og forurensingsdirektoratet skal ha gått bredt ut i nomineringen av klimaforskere, for å imøtekomme kritikernes påstander om at dyktige forskere som har relevante innspill, blir holdt utenfor.
Rundt 40 norske universiteter og forskningsinstitusjoner og flere andre institusjoner ble bedt om å foreslå kandidater til de ulike kapitlene, ifølge Christophersen. Det ble også gruppen som kaller seg Klimarealistene. De kom tilbake med forslag til en kandidat som ble inkludert i 80 nominert til klimapanelet fra norsk side.
Klimarealistene: – Lei av CO2-hysteriet
Denne forskeren var imidlertid ikke blant de 19 fra norske fagmiljøer som Håndplukket av FNs klimapanel som medlemmer av forfatterteamene.
Viktig med balanse
– Vi har vært åpne for forslag, så lenge forskerne har holdt faglig mål, sier Christophersen.
Han understreker at forfatterne velges ut etter faglige kriterier. Det skal være en bredde i relevante fagområder, faglig ståsted og geografisk balanse. Christophersen har ikke oversikt over eventuelle kritikere blant de 830 forskerne og ekspertene som er valgt ut til arbeidet med den femte hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC).
– Det er viktig at det ikke er de samme som vurderer forskningen hver gang. Derfor er det en betydelig andel forfattere som ikke har tilsvarende roller som i forrige runde, sier han.
Les også: IEA: – Vi når ikke togradersmålet
.png){kind=logo}
Panel i endring
I 2010 gikk Det internasjonale vitenskapsrådet (Interacademy Council, IAC) Pachauri blir sittende .
Foran den femte rapporten har panelet gått gjennom Krever reform av FNs klimapanel .
Christophersen har ledet gruppa som har jobbet med panelets arbeidsprosedyrer.
– Flere andre grupper har også gått gjennom det vitenskapelige grunnlaget for Klimapanelets hovedkonklusjoner og funnet at disse er robuste, men allikevel var det behov for en viss fornyelse, sier Christophersen.
Les også: – Anklager mot forskere bremser forhandlinger
Feilberedskap
Det er laget en egen protokoll for hvilke rutiner man skal ha dersom det oppdages – Ingen feil i Klimapanelets konklusjon , som i tilfellet med omtalen av en Full tillit til FNs klimapanel i Himalaya i forrige hovedrapport.
– Dessuten er det laget prosedyrer for hvordan IPCC skal håndtere interessekonflikter blant deltakerne. Forfatterne må oppgi relevante interesser og tilknytninger og det skal gjøres vurderinger for å avdekke og håndtere eventuelle problemer som kan skape ubalanse i forfatterteamet, forteller Christophersen.
Blant annet skal det alltid være forfattere fra andre regioner enn det geografiske området som omtales. Dersom det skrives om Asia, skal det med andre ord dobbeltsjekkes av forskere fra for eksempel Europa, og omvendt.
Les også: Kina alvorlig truet av klimaendringer
Mer robust
Det har også vært en egen gjennomgang av hvordan IPCC skal behandle usikkerhet.
– Vi har jobbet frem en mer konsistent måte å behandle usikkerhet på, slik at det blir likt på tvers av arbeidsgruppene, sier Christophersen.
Han mener at moderniseringen av IPCC har gitt et mer robust klimapanel, og at kvalitetssikringen vil bli enda bedre.
– Totalt sett er det en betydelig mer omfattende arbeidsplan for den neste hovedrapporten enn tidligere.
Les også: Kalddusj for istid-scenarioer
Mener det er usikkert
Professor Emiritus Jan Erik Solheim på Astrofysisk Institutt ved Universitetet i Oslo har markert seg som en av de sentrale norske kritikerne av klimapanelets arbeid, og er også styremedlem i Klimarealistene. Han har ikke studert disposisjonen til den neste klimarapporten i detalj, men mener at panelets Varsler mer ekstremvær tyder på visse endringer.
– I starten av denne rapporten definerer man klimaendringer som menneskeskapte og naturlige. Den sier at de neste 20 til 30 årene vil naturlige klimaendringer dominere. Jeg tolker det som at de også har dominert hittil. Det er veldig usikkert hvilken vei dette vil gå i slutten av dette århundre, mener Solheim.
Han skrev nylig en kronikk på forskning.no sammen med Kjell Stordahl og Ole Humlum. Den konkluderte med at man trenger bedre kjennskap til de naturlige klimasvingningene for å kunne identifisere det menneskeskapte bidraget.
Les også: Klimaskepsisen brer seg
– Ikke nytt
Klimaforsker og oseanograf Cecilie Mauritzen tar senere i år over jobben som direktør for Cicero, etter – Glem togradersmålet . Hun var en av hovedforfatterne på forrige store klimarapport som kom i 2007. Mauritzen mener at det er tradisjon for å ta inn nye tema i klimarapporten, helt tilbake til første rapport i 1991.
– Forståelsen øker mellom hver gang det kommer en rapport. Flere og flere fagfelt kommer inn. Da den første rapporten kom ut, var hav nesten ikke nevnt i det hele tatt. Det gjorde oseanografene veldig skeptiske, sier Mauritzen, som er forfatter også på den kommende rapporten.
– Det kommer flere og flere kapitler, og vi lærer stadig flere detaljer. Det som imidlertid aldri har endret seg, er at økt mengde av CO2 i atmosfæren, gir global oppvarming.
TU mener: Klimadebattanter, skjerp dere!
Les også:
Ber regjeringen droppe klimameldingen
Her er miljøtoppenes krav til klimameldingen
Kommuner må betale hvis de gir klimablaffen
– Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak
