ÅLESUND/OSLO: Hurtigruten satser hardere på ekspedisjoner. Fra 2018 og 2019 skal MS Fram få to hybride søsterskip, som kan seile delvis elektrisk i land i Arktis, Antarktis og andre sårbare strøk.
De to nye ekspedisjonsskipene til Hurtigruten får hver en liten Corvus batteripakke på 1,36 megawattimer (MWh).
Målet er at de etter hvert kan etterinstallere flere batterier med samlet effekt på cirka 5 MWh, nok til 3-4 timer batteridrift.
Batteripakkene er imidlertid bare ett av flere tiltak som skal gjøre ekspedisjonsskipene mer miljøvennlige.
Totalt regner Hurtigruten og Rolls-Royce, som har designet skipet og skal levere både motorer, framdriftssystem og annet, at skipene vil ha 20 prosent lavere drivstoff-forbruk enn ordinære skip i tilsvarende størrelse.
Hurtigruten har beregnet at energieffektiviserende og utslippsreduserende tiltak koster 62, 5 millioner kroner per skip. Enova bidrar med 36,1 prosent i støtte, det vil si 22,5 millioner per skip.
– Uten støtte fra Enova, ville vi ikke kunnet investere i tiltakene, sier prosjektingeniør Ola Oftedal i Hurtigruten.
- Batterifiskebåten Karoline: Har gått et helt år uten driftsavbrudd
Sveiseroboter gjør det meste
Rundt nyttår begynner Kleven stålarbeidene under tak inne på verftet. Skipet bygges i seksjoner som settes sammen ute på beddingen.
Kleven bygger selv de meste kompliserte delene, deriblant seksjonen med motorer og batteripakker. I tillegg skal de tre øverste dekkene i hele skipets lengde produseres ved verftet i Ulsteinvik.
– Vi produserer de meste avanserte og kompliserte delene her i Ulsteinvik. Hele 80-90 prosent av sveisemeterne vil bli utført med sveiserobot, sier produksjonsdirektør Tore Roppen ved Kleven til TU.
Så å si alle tynne stålplater som det er i overbyggene, blir sveiset med roboter for å unngå bulkete plater. Roppen regner også med at de fleste, om ikke alle, kabiner blir plassbygget, det vil si at de ikke blir forhåndsbygget eksternt og montert som ferdig modul.
- Ivan (22) har utviklet ultrakjapp skrogteknologi: Skal sende skip opp i 80 knop
50 prosent i Norge
– Det er et kostnadsspørsmål mer enn kvalitet. Det er ikke så mange kabiner at det er lønnsomt å bygge i moduler og så frakte og montere her, sier Roppen.
I volum vil cirka 50 prosent av skipet bygges i Norge, og i vekt 40 prosent.
Noen skipsseksjoner blir produsert i Polen. For å unngå kjedelige overraskelser med ulovlig arbeidskraft, skal kun anerkjente underleverandører brukes. Seksjonen vil komme mest mulig ferdig utrustet og ferdig overflatebehandlet til Ulsteinvik. Kleven begynner å sette moduler og sveise dem sammen på beddingen i september 2017.
.png){kind=logo}
Polarpionérer
Skipene får navn etter de to mest kjente norsk oppdagelsesreisende: «Roald Amundsen» og Fridtjof Nansen».
MS «Roald Amundsen» skal overleveres sommeren 2018 og MS «Fridtjof Nansen» i juli 2019.
– Nå går Norge i tet igjen, akkurat slik Amundsen og Nansen gjorde. Med de nye hybridskipene kombinerer vi mer enn 120 års Hurtigruten-kunnskap med totalt nyskapende teknologi og design, sa Skjeldam.
Da byggekontrakten med Kleven ble undertegnet i juli, sa konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten at de med den nye generasjonen av ekspedisjonsskip vil snu opp ned på hva gjester kan vente av en opplevelsesreise til sjøs.
- Norsk skipsfart skal gå i null innen 2050: Da trengs det «elbil-tiltak»
Helelektrisk i 15-20 min
Hurtigruten har brukt driftsdata og forbruk på ekspedisjonsskipet MS «Fram», for å regne ut hvor mye mer energieffektive de to nye ekspedisjonsskipene vil bli.
– Vi er stolte av å ta en global lederrolle på klimakutt til sjøs, og vi gleder oss til å tilby gjestene våre å seile lydløst inn til iskanten i Arktis eller Antarktis, langs breddene av Amazonas, og til kommende spennende destinasjoner. Med de to første skipene kan vi seile helelektrisk i 15 til 30 minutter, sier Skjeldam.
Batteriutvikling
Batteripakkene på 1,36 MW vil gi besparelse ved «peak shaving», det vil si at batteriene brukes for å jevne ut toppbelastninger på motorene. Batteriene kan også brukes som «spinning reserve», det vil si at batteriene erstatter en generator som backup i mange situasjoner.
Hurtigruten har opsjon på bygging av ytterliger to skip ved Kleven. Når de eventuelt blir erklært, kan teknologiutviklingen ha tatt nye steg for enda mer effektive og billigere batterier. I hvert fall antar hurtigruten at en 5 MWh batteripakke i hvert skip kan gi mye lengre seilaser på strøm.
– Det kan skje mye innen de neste skipene skal bygges. Hvem som da er aktuelle batterileverandører, er ikke godt å si. Utviklingen går fort, sier sjefdesigner Per Egil Vedlog i Rolls-Royce Marine.
Skipene får fire Rolls-Royce B33.45 motorer på til sammen 36 MW. To tunnelthrustere, hver på 1,5 MW, leveres også av Rolls-Royce. For å sikre redundans er skipet delt inn i to maskinrom, to batterirom og to tavlerom.
- Rolls-Royce: Norge kan tape forspranget på autonome skip
Miljøbevisste passasjerer
Sammen med verft og designere jobber Hurtigruten med flere energisparingstiltak og varmegjenvinning fra hotelldrift, det vil si alt som ikke har med framdrift og manøvrering.
Skipene skal foreta ekspedisjonsseilinger i Arktis, Antarktis, langs begge kystene av Sør-Amerika, og fra 2017 til arktisk Canada og Amasonas. Det er sårbare områder.
Hurtigruten antar at passasjeren er opptatt av miljø og at skipene derfor må framstå som mest mulig miljøvennlige.
Tiltakene
Dette er miljø- og energieffektiviseringstiltakene i skipene Rolls-Royce har designet og Kleven skal bygge:
- Optimalisert skrog
- Hybrid framdrift (1,36 MWh batteripakke fra Corvus på de to første skipene i fem år - mål om å utvide til 5 MWh)
- Ny azipull thrustere – L-drive med permanentmagnetmotor og vribar propell med stor diameter
- Drivstoffeffektive dieselgeneratorer
- Scrubber for svovelrensing
- Katalysator for NOx-rensing
- Energigjenvinning
Blant tiltak for energigjenvinning, er varmegjenvinning fra kjølevann fra generatorer, gjenvinning fra ventilasjon, temperatursenking i tomme lugarer, redusert vannbruk
Varmegjenvinning fra kjølevann fra generatorer, gjenvinning fra ventilasjon, LED-lys, tettere dører, tiltak i byssa.
- Studentene utviklet verdens minste kappe- og sløyemaskin: Nå kommer henvendelsene fra hele verden
