Det er på Consumer Electronics Show (CES) i Las Vegas det skjer.
Det er her vi ser de nye teknologitrendene som materialiserer seg i produkter i løpet av året. Eller ikke.
Uansett, årets CES er over og vi sitter igjen med et inntrykk av hva TV-året vil by på.
Les også: På denne klokka kan du se nesten hva du vil
Ultra HD
Det meste dominerende inntrykket fra CES var den raske utbredelsen av Ultra HD.
TV-er med fire ganger oppløsningen til Full HD. Det vil si 3840 piksler horisontalt og 2160 vertikalt. Alle de store leverandørene, med unntak av Panasonic, viste Ultra HD-modeller, fra 55 tommer og helt opp til Samsungs og Hisence' gigantiske 110 tommere.
Trenger vi Ultra HD?
Ja og nei er svaret, men det nye formatet er en naturlig utvikling fra det som begynte som standarddefinisjon - SD til HD Ready og så til Full HD.
Sitter du et stykke fra en 55 tommer er det marginalt hvor mye bedre oppløsning du oppfatter om den har Ultra HD. Her er det kildematerialet som betyr mest.
Men når skjermene gror så vokser også behovet for oppløsning. Spesielt når folk venner seg til å sitte mye nærmere. Og la oss avkrefte en utbredt misforståelse; At man må sitte langt unna en veldig stor skjerm. Det er en nytelse å sitte litt over tre meter fra en Ultra HD TV på 84 til 85 tommer.
Les også: Samsung-ingeniør avslører hvordan de tenker
Noe å vise?
Det store spørsmålet er nok en gang utvalget og tilgang på materiale i Ultra HD. Akkurat som da Full HD kom er det fint lite å få tak i.
Det som finnes er stort sett noen få spillefilmer på harddisk. Forrige gang ble formatet reddet av gongongen som var Blu-ray. Og så våknet TV-selskapene og begynte å distribuere HD i 720p og 1080i. Det klarte de uten at distribusjonskostnadene eksploderte fordi man kunne komprimere materialet i H.264/MPEG4.
På CES ble det klart at situasjonen er temmelig lik den vi hadde for noe år siden.
Sony jobber frenetisk for å relansere Blu-ray med Ultra HD format, og nok en gang dukker det opp mer effektiv kompresjon. H.265 som telebransjen kaller kodeken og High Efficiency Video Coding - HEVC, som TV-industrien foretrekker å kalle den, reduserer plassbehovet nok til at det er håndterlig.
Både på den optiske platen og til distribusjon over nettet. I tillegg har Sony lovet at de vil etablere en nedlastingstjeneste for filmer og serier i Ultra HD.
Les også: Norske Silje vant prestisjetung teknologipris
Skalering så lenge
Det hadde neppe blitt mye fart i salget om ikke TV-produsentene hadde klart å bygge litt magi inn i de nye Ultra HD-apparatene.
Og magien denne gangen er som sist, skalering. De gjør vann til vin. Vi fikk se eksempler på slik skalering av vanlig Full HD-video skalert til Ultra HD og må bare fastslå at dette er blitt veldig bra.
De algoritmene som er utviklet til å fylle fire piksler med informasjonen fra et, og alle de som ligger rundt det ene, er imponerende saker.
Men det kommer an på materialet selvfølgelig. Ingen algoritme i verden kan gjøre SD-materiale til Ultra HD uten at det synes godt.
Dyrt
Ultra HD kommer til å bli dyrt en god stund.
Det er kanskje den viktigste grunnen til at så mange produsenter har kastet selv over formatet. TV-industrien er ikke spesielt lukrativ. Konkurransen har presset marginene slik at de fleste har rød bunnlinje. Enhver mulighet til å jekke opp marginene er velkommen.
Lufta gikk alt for fort ut av 3D og smart-TV. Det er blitt funksjoner de knapt får betalt for lenger. Med Ultra HD kan dette endre seg en stund. Når man produserer paneler i LCD er det ikke veldig mye dyrere å lage mange piksler. Glassarealet teller mye mer.
LIkevel tipper vi Adam ikke får særlig lang oppholdstid i paradiset. De aller fleste produsentene på CES viste Ultra HD. Mest skremmende er det kanskje of koreanerne og japanerne at kineserne nå kommer for fullt. Etter å ha vaket rundt lenge viser selskaper som Hisense at de mestrer både design, Ultra HD og alt det andre vi bare må ha.
Les også: Panasonic viste fram gigantisk nettbrett
Mer enn TV
I tillegg til å pushe nye TV-er har det for alvor godt opp for TV-produsentene at vi ikke bare ser på den store skjermen lenger.
Vi fikler med mobilen og nettbrettet samtidig. I USA ser gjennomsnittsborgeren på TV 170 minutter TV daglig. Det er et tall som har holdt seg stabilt i svært mange år.
Samtidig bruker de mobiler og nettbrett i 130 minutter daglig. Og det tallet har vokst raskt og det fortsetter oppover. Mye av denne aktiviteten skjer mens de ser på TV.
Second screen kaller de denne multitaskingen og nå er racet i gang for å gjøre opplevelsen best mulig.
I stedet for å kjempe mot har de fleste store produsentene aktiviteter i gang for å gjøre den lille skjermen til en integrert del av opplevelsen.
De to enhetene kan kobles sammen over DNLA og utveksle innhold, men enda viktigere er at man kan lese mer om det man ser på TV i sofaen.
Les også: LG utvider UltraHD-sortimentet
