Statnett har tatt fatt på jobben med å etablere en såkalt datahub for felles lagring av alle data om norske strømkunder.
I tillegg skal etaten sjekke om det har noen hensikt å samarbeide med Danmark og senere flere nordiske land om en felles løsning.
En datahub er et dataknutepunkt som samler all informasjon om strømkundene ett uavhengig sted.
På den måten skal det bli lettere for kundene å få tilgang til sine forbruksdata og skifte leverandør.
For kraftleverandørene skal kundebehandlingen bli mer effektiv.
Lavere risiko
Den danske datahuben er klar og ble satt i drift i mars i år. Den norske skal etter planen står klar oktober 2016.
NVE har bedt Statnett sjekke danskenes løsning og se om det er grunnlag for et samarbeid.
– Hensikten er å undersøke mulighetene for å redusere kostnader og risiko med vårt prosjekt, og om det kan legge bedre til rette for et felles nordisk marked, sier prosjektdirektør Tor Bjarne Heiberg hos Statnett.
Det store bildet er at Norden skal fungere som ett el-marked. Da ønsker NVE og søsterorganisasjonene i nabolandene at støttesystemene fungerer på tvers av landegrensene.
– Derfor er vi inngått en intensjonsavtale med danske Energitilsynet om et samarbeid, forklarer Heiberg.
Felles systemer gir også bedre beredskap med tanke på back up av hverandres data og dermed bedre oppetid.
– Men det mest sentrale er at vi får felles forretningssystemer i Norden, sier Heiberg.
Det er imidlertid ikke lagt noen forpliktelser i avtalen.
Les også: – Norge er et batteri uten tilkobling til Europas fornybarmotor
Hva skal lagres?
En datahub skal lagre data om
- strømforbruk time for time ved hvert av de 2,8 millioner målepunktene i Norge
- kundenes navn og adresse
- hvilket selskap som levere strøm til den enkelte kunde
- levering av strøm fra mikroproduksjon fra private
- lading av el-bil fra ladestasjon med egen måler
Hvert selskap skal som i dag samle inn denne informasjonen, men deretter sende den videre til datahub-en.
– Her kommer det en stor engangsjobb i å migrere data, blant annet med tanke på vasking og kvalitetssikring, sier prosjektdirektøren.
It-tjenester
Den nye datahuben åpner for at tredjepartsleverandører kan hente ut data.
Med det kommende smarte nettet, som omfatter avanserte målesystemer hjemme, kan it-selskaper selge tjenester som mer effektiv strømstyring.
– Hvis de skal få tilgang til hub-en, er det en forutsetning at kunden har gitt sitt samtykke, sier Heiberg.
Datahuben skal ut på anbud neste år.
Anslag fra Danmark og USA antyder at prosjektet vil beløpe seg til mellom 180 og 240 millioner kroner.
Løsningen må takle stor trafikkbelastning når alle aktører skal laste inn måledata kanskje opp til tre ganger i døgnet.
Les også: Vil at du skal få enøk-støtte til IT-løsninger i hjemmet
Dansk lagring
Hvor anlegget skal ligge er en sak for seg.
Tidligere kunne Teknisk Ukeblad fortelle at Danmark kan være aktuelt. Norske og danske data kan bli lagret side om side i begge land, opplyser Statnett nå.
- Vi kommer jo til å sette krav i forhold til kostnader, risiko og tjenester. Og systemets må være i tråd med norsk lovgivning. Hvis et dansk alternativ er gunstig i forhold disse kriteriene, kan det være aktuelt med samlokalisering både i Norge og Danmark. Alternativt kan vi samarbeide selv om vi har datalagring i hvert vårt land eller sted, sier Heiberg.
– Hva med USA, etter all oppmerksomheten rundt tapping av data?
– Vi skal være sikre på å ha kontroll over dataene og at all lagring følger norsk lovgivning. Da kan det være aktuelt primært i Norge, men også innenfor EØS, sier Heiberg.
– Hvilke sjanser har en indisk leverandør som opererer i Norge, men som har sitt datasenter hjemme?
– Så lenge sikkerhet og tilgang til data er ivaretatt, kan det være et alternativ. Men vi skal være trygge på at vi har kontroll og at det er innenfor lovverket.
Les også:
Frivillige teknologer sørger for kommunikasjon på Filippinene
