Håpet om å få til en storstilt etablering fra forskningsinstituttet Cern i Norge, har hittil fortont seg som en berg- og dalbane for lesere av Teknisk Ukeblad:

Skyhøye forventninger er blitt fulgt av skuffelse, raseri og senere nærmest oppgitt resignasjon – før man 30. november øynet nytt håp gjennom FAD-statssekretær Raimo Valles beskjed fra Cern-hovedkvarteret i Genève: Nytt håp i Cern-kampen .

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Bønnfaller staten om Cern-støtte

Lover Cern et svar

Norge har de beste

Tre måneder senere er sirkelen sluttet – og optimismen på topp:

Flere norske datasenterprosjekter står nå på en eksklusiv liste over «særlig interessante» plasseringer for det mye omtalte såkalte Tier 0-datasenteret (se fakta).

Fjellhall-rivaler samlet ut for Cern

Seks norske lokasjoner har hittil, hver på sitt vis, imponert Cern-utsendingene Wayne Salter (ansvarlig for datafasiliteter) og Anders Unnervik (leder for innkjøpsavdelingen).

Se de norske forslagene nederst i artikkelen.

Vanskelige å slå

De to avsluttet forrige uke en hektisk periode hvor flere konkrete norske interessenter har fått presentere sine fortrinn – tydeligvis med stort hell.

– De norske prosjektene kan tilby billig og grønn kraft, energieffektiv kjøling, stabil geologi, politikk og økonomi – i tillegg til et solid faglig fundament. Om man i tillegg finner en god økonomisk modell, vil det bli vanskelig å se for seg at andre land kan være like konkurransedyktige, sier Salter.

Norge har de fleste

Og for å bruke litt post-VM-terminologi: Norge leder per i dag klart på poeng i nasjonskampen, skal vi tolke innkjøpssjef Unnervik.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan offshore olje- og gassproduksjon kutte utslipp av klimagasser

– Første skritt var å kartlegge interessen i medlemslandene. Fase to har vært å innhente forslag som er teknisk og finansielt interessante for Cern. Det har resultert i 24 potensielle lokasjoner fra ni land, hvorav sju-åtte-ni av dem regnes som særlig interessante for oss, sier han.

– Er det riktig at det finnes seks norske blant disse?

– Jeg kan gå så langt som å si at en klar majoritet av de mest interessante forslagene kommer fra Norge, sier Unnervik.

Nå starter alvoret

Flere norske enn ikke-norske steder er altså nå i sluttdiskusjonen for å huse Cerns mest prestisjetunge datasenter – en kunde betegnet som selve indrefileten for å profilere Norges kapasitet som datasenternasjon internasjonalt.

Konkurransen? Slik glipper Cern-drømmen , Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Spania, Polen, Ungarn og Belgia.

Den svenske Cern-innkjøpssjefen minner om at seieren langt fra kan innkasseres ennå:

– Så langt ligger det ingen forpliktelser. Den formelle anbudsprosessen starter til sommeren, og stort sett alle forslagene som er kommet inn, forsvarer en plass i den formelle prosessen. Til sjuende og sist vil det handle om å følge våre kravspesifikasjoner – til lavest mulig pris. Finansieringen blir minst like avgjørende som det tekniske. Hvordan man oppnår å bli billigst, lar vi medlemslandene løse selv, sier Anders Unnervik.

Les også: Slik glipper Cern-drømmen

Nytt håp i Cern-kampen

Den store pengejakten

Det vakte reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.

Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår nemlig i flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått.

Grunnen er enkel: Rene næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten negativ oppmerksomhet fra ESA, noe Island nylig har måttet tåle.

Ett innspill, Ny næring med grønne datasentre , har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdrift.

Ansvar til IKT-Norge

I jakten på «lovlige» måter for staten å engasjere seg økonomisk på, har FAD nå lagt en stor del av koordineringsansvaret til IKT-Norge og Grønn IT-prosjektleder Benedicte Waaler.

– Vi avholdt i forrige uke en heldags workshop der formålet var å kartlegge potensielle gevinster knyttet til forskningssamarbeid med Cern samt å diskutere mulig finansiering, sier Waaler.

Opera valgte Island: Fjellhallene står tomme

Norge kan bli grønn it-sinke

Cern ønsker forskningssamarbeid

Bakgrunnen var at Cern i november gjorde det klart at de ønsket et forskningssamarbeid med landet som fikk Tier 0-senteret.

Med på møtet hadde hun en liste fra Cern på områder der de kunne tenke seg et forskningssamarbeid med Norge, og matchet dette opp mot norske miljøer med spisskompetanse på disse områdene.

Potensielle treffpunkter ble etter hvert mange:

• Nevnte Morten Dæhlen og UiO lanserer i vår et program ved navn «Get Green» som harmonerer godt med Cerns agenda.
  
  
• Professor Tor Skeie og Simula Research Laboratory har en BIA-søknad inne sammen med et av Cern-prosjektene som går på undertemaer av problematikk knyttet til sikre, grønne nettskyer.
• Høgskolen i Gjøvik samarbeider allerede med Cern på flere sikkerhetsaspekter.
• Institutt for energiteknikk i Halden er gode på operasjonell kontinuitet, nok et Cern-satsingsfelt.

Inn i strategi

IKT-Norges mål er derfor å sikre at grønne datasentre og e-infrastruktur blir prioritert når Fornyingsdepartementet fullfører sin strategi for framtidig ikt-forskning.

– Her må vi spille inn. Forskningsrådet holder på å vurdere framtiden til VerdIKT, og her må vi spille inn. Forskningsrådet vurderer e-infrastrukturløpet etter 2014. Også her må vi spille inn, sier Waaler.

Stanser norsk it-brems

Dropper ikt-innovasjon

Ingen it i Klimakur-tallene

Blir lett distriktspolitikk

Når det gjelder konkret finansiering, opplever Waaler Innovasjon Norge, SIVA og også Forskningsrådet alle som positive, og at samtlige ser verdien av Cern som pilotreferanse og som FoU-partner.

– Men Innovasjon Norge er hemmet av distriktspolitikken, og vi ser at kun ett eller to av de seks aktuelle prosjektene vil kunne få særlig støtte derfra. Vi ønsker at dette skal være en konkurranse om kompetanse, ikke fylkestilhørighet, sier Waaler.

Smekk til Innovasjon Norge

– Del Innovasjon Norge i to

Høy kompetanse

Også Simula-professor Tor Skeie støtter dette.

– Noen norske forskningsmiljøer peker seg ut med kompetanse på høyt internasjonalt nivå, og vil ganske greit kunne finne samarbeidskonstellasjoner med Cern – tilnærmet uavhengig av lokasjon. Alle de som er nevnt, kan inngå i et konsortium om så er. Dette kan gavne alle forskningsmiljøene. Det skjer mye nå, rett og slett – og jeg håper Fornyingsdepartementet og Forskningsrådet anerkjenner den gylne muligheten som ligger her, sier Skeie.

Les også: – Cern kan gi fenomenale muligheter