ARENDAL: Det såkalte Toppindustrisenteret ble offisielt lansert under Arendalsuka tirsdag kveld.
Dette er et initiativ fra blant andre Kongsberg Gruppen, som ønsker å samle norsk industri etter modell fra Toppidrettssenteret, slik at metoder, kompetanse og kunnskap kan utveksles.
Initiativet kom opprinnelig fra Qvam da han var i Kongsberg Gruppen, og under lanseringen i kveld sto politikere, næringslivsledere og andre i kø for å uttrykke sin entusiasme for det.
Hjelper frem SMB-aktører
Kort sagt: Toppindustrisenteret er et kompetansesenter som skal hjelpe små og mellomstore norske bedrifter opp og frem i digitaliseringsskiftet vi står overfor.
«Digitalisering» er i seg selv et litt ullent begrep, som like godt kan bety å ta i bruk kalkulator når man regner.
I denne sammenhengen er det snakk om ting som «ubiquitous connectivity», Internet of things, big data, programvare, automasjon, robotikk, kunstig intelligens og autonomi.
Altså en del utfordringer du gjerne bør ha en forsknings- og utviklingsavdeling for å få grep på.
Det kan være en brå kneik å komme over for små og mellomstore bedrifter. Spesielt om konkurransen kommer utenfra, og fra store internasjonale aktører.
- Produktet kom i 2011. I 2012 var det norske selskapet lønnsomt: Nå er de størst i verden
Forprosjekt
At senteret er offisielt lansert, betyr i denne omgangen ikke at det er etablert. I første omgang er det snakk om et forprosjekt som skal vare i et halvt år.
Senterets «far», tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen, og nå styreleder i Sintef, Walter Qvam, sier at de regner med at senteret vil være operativt i løpet av første halvår 2017. Arbeidet med senteret har foregått i halvannet år.
Senteret skal organiseres som et offentlig-privat-samarbeid, og det er allerede innvilget fra Næringsdepartementets side. Alle brikkene er altså på plass så langt, selv om mye gjenstår.
Hvor Toppindustrisenteret skal ligge er ikke avgjort.
- Norsk innovasjon: Trodde du det «bare» var en røykvarsler? Tro om igjen
Ti store med fra start
Forprosjektet skal ledes av Hilde Tonne, som tidligere har vært blant annet konserndirektør for industrialisering i Telenor Group.
I første omgang er Kongsberg Gruppen, DNV GL, Telenor, DNB, Wilhelmsen, Ferd, Statoil, Yara, Aker og Schibsted de ti grunnleggerne. I tillegg kommer forskningsinstitutter som Sintef, universiteter, virkemiddelapparatet, klynger, NHO, LO og myndighetene inn som sentrale partnere.
Ifølge Qvam har de ikke møtt annet enn entusiasme til prosjektet, så flere er ventet å bli med når senteret er stablet skikkelig på beina.
Med tanke på bedriftene bak, er det kanskje ikke så åpenbart at dette er et tiltak som først og fremst er satt i gang for å hjelpe små og mellomstore bedrifter i digitaliseringen.
Små bedrifter, store omstillinger
Tanken bak er at de store norske industribedriftene ikke klarer seg uten en skog av underleverandører. Disse er i hovedsak små og mellomstore bedrifter med omsetning på under 400 millioner kroner.
De har på sin side ofte ikke økonomi til å ta omstilling på egen kappe. Det kan føre til at norske aktører konkurreres ut, som igjen kan være problematisk for for eksempel Kongsberg Gruppen.
Qvam snakker om en «nasjonal kraftsamling», og at små og mellomstore bedrifter skal ha et sted å utveksle kompetanse.
Det er altså ikke et veldedighetsprosjekt. Tvert i mot. Telenors konsernsjef Sigve Brekke sier at de helt klart både vil gi og ta. Men ved å gi alle denne mulighten, kan norsk industri og næringsliv sammen være denne kraftsamlingen.
Stjeler med stil
Tilsvarende initiativ finnes i andre land, og flere hevder vi i Norge er lovlig sent ute med dette.
Gruppen bak senteret har sett på sentrale spørsmål rundt utenlandsk industris forretningsmodeller, hvordan de jobber sammen og annet. De kom til konklusjonen at Norge ikke har samme industristruktur som for eksempel Storbritannia og Tyskland.
Men her handler det om å plukke det beste fra praksisen ute, og kombinere det med det beste i Norge. Eller «stealing with pride», som Qvam sier.
– Vi har en lav terskel for å ta i bruk ny teknologi. Det er godt samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjonene, men det må bli bedre. Vi har veldig mange virkemidler i Norge, men skal vi ha nye må vi vite at det er noe bedriftene støtter opp om, sier næringsminister Monica Mæland.
- De vokser fra 1 cm til 5 meter på fem måneder: Kan bli vår nye milliardindustri
Må organisere verktøykassen
Virkemidlene det siktes til er for eksempel Innovasjon Norge. Hvordan Toppindustrisenteret skal finne sin plass i denne «verktøykassen», er noe av det som skal klarlegges under forprosjektet.
– Når lokomotivene i norsk industri ser utfordringer, forteller det meg at vi har en enda større utfordring for små og mellomstore bedrifter, sier Mæland.
– Forslag om offentlig-privat-samarbeid er vi for. Når næringslivet etterspør støtte og ber om at vi blir med, så blir vi med, sa Mæland.
Alle sier ja
Det later for øvrig til å være bred politisk enighet om at Toppindustrisenteret er noe vi må ha. Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik sier at de har vært positive til idéen siden de først hørte om den.
Tajik sier at senteret derfor vil leve gjennom politiske svingninger ved et eventuelt maktskifte ved neste valg.
NHO og LO kom også sammen i skjønn forening, med skryt av initiativet.
Godt mottatt av alle, ser det altså ut til. Om positiviteten fremdeles er like stor når forprosjektet er ferdig, gjenstår selvsagt å se.
Men om vi tolker Qvam rett, har han troen på at dette både kan og må gå veien.
– Næringslivstilslutningen er rett og slett overveldende. Tiden er riktig, og temaet er «utomordentligt» viktig. Muligheten til å gjøre dette til reell industripolitikk kommer ikke tilbake.
- Utkonkurrerte fabrikker i Kina: Med norske maskiner og smartere produksjon
