Med en vekt på kun 50 kg og en ytelse på 260 kW, var den elektriske flymotoren i teorien et lovende framskritt for elektrifisering av luftfarten, da Siemens viste den fram i fjor.
Nå har den også bevist sin verdi i praksis, det vil si i lufta.
- Storsatsing: Airbus skal frakte 100 passasjerer med hybridfly
Akrofly
SP260D-motoren fløy for første gang i et ombygd akrofly av typen Extra 330LE.
Jomfruferden gikk fra flyplassen Schwarze Heide, tilholdsstedet til den vesle flyprodusenten Extra Aircraft, like nord for Duisburg og Essen i Ruhr-området i Tyskland.
Den første flygningen varte i ti minutter og foregikk, bokstavelig talt, i det stille 24. juni, før elflyet var i lufta igjen for en offentlig oppvisning 4. juli.
Frank Anton, som leder elflyaktiviteten i Siemens, sier i en pressemelding at dette er noe som vil forandre luftfarten:
– Dette var første gang et elektrisk fly i kvart-megawatt-klassen har fløyet. Dette er skalerbar teknologi som nå skal brukes til å utvikle nye framdriftssystemer.
Flyet veier i underkant av et tonn. Ettersom det i utgangspunktet er konstruert for aerobatikk, egner det seg godt som plattform for å presse komponentene til det ytterste, teste og forbedre dem.
Mens motor og kraftelektronikk er Siemens-teknologi, utviklet i samarbeid med Grob Aircraft, er propellen laget av MT Propeller fra Bayern og drives direkte uten gir takket være at motoren yter maksimalt ved kun 2.500 omdreininger i minuttet.
Siemens og slovenske Pipistrel har tydeligvis blitt venner igjen etter kanalkryssingkontroversen i fjor sommer. Det er iallfall Pipistrel som leverer batterisystemet til elflyet.
- Aerion AS2: Nå kommer nye passasjerfly som bryter lydmuren
Hybridsystemer
Flyet skal framover fungere som testplattform for videre utvikling av det elektriske framdriftssystemer. Inkludert arbeidet Siemens har med Airbus.
De to selskapene inngikk i april et langsiktig samarbeid om å utvikle nye hel- og delelektriske framdriftssystemer beregnet på fly.
.jpg)
De to industrigigantene har samarbeidet på dette feltet i fem år allerede. Den nye avtalen innebærer blant annet å bygge et såkalt «E-Aircraft System House» - et senter som skal stå for utviklingen av elektriske flymotorsystemer.
Oppdraget til de rundt 200 ingeniørene er å utvikle prototyper på framdriftssystemer som kan levere fra noen hundre kilowatt til ti megawatt og mer.
Siemens har dessuten stiftet en ny startup-organisasjon, next47, som har elektriske framdriftssystemer for luftfart som sitt første prosjekt. Navnet spiller for øvrig på at Siemens ble grunnlagt i 1847.
De to partnerne har en ambisjon om å utvikle kortdistansefly med hybrid-elektrisk framdrift - eksempelvis ved at elmotorer bidrar med effekt til avgang og dermed til at flyenes gassturbiner kan reduseres i størrelse og kjøres kontinuerlig på optimalt turtall.
– Innen 2030 regner vi med å se de første flyene med kapasitet til 100 passasjerer og en rekkevidde på tusen kilometer, sier Anton.
Utviklingen går tydeligvis stadig raskere. I fjor brukte den samme Anton 2035 som anslag.
Også i USA foregår en elektrisk konvertering det legges ned mye ressurser i. Nasa er i ferd med å utstyre et italiensk Tecnam P2006T med nye vinger der det er 14 elmotorer integrert. X-57 Maxwell heter det kommende demonstrasjonsflyet.
Her brukes de tolv motorene i vingeforkanten under avgang og klatring opp til marsjhøyde, mens to større motorer sørger for framdriften alene i marsjfart.
- Les også: Comeback for bemannede X-fly
