IBMs Watson-datamaskin ble allment kjent da den slo to amerikanske mestere Jeopardy i 2011. Siden den gang har Teknisk Ukeblad skrevet om Watsons karriere som kreftlege.
I praksis er Watson-teknologien laget for å håndtere og analysere enorme mengder ustrukturert tekst.
Nå skal IBM lansere det de kaller "Watson Ecosystem", som skal kunne gi eksterne utviklere tilgang til Watson-ressursene i et skybasert utviklermiljø. De ser for seg bruksområder langt utover sykehus og gameshow på TV.
Les også: Datamaskinen får elektronisk blod
Vil ikke være alene
– Dette kommer ut fra erkjennelsen om at vi ikke vil drive dette alene, forteller Loek Vredenberg, sjefsarkitekt i IBM Global Business Services Norge.
Watson Ecosystem vil være en skybasert tjeneste hvor man tilbyr utviklingsverktøy, et grensesnitt for applikasjonsprogrammering (et såkalt API), en markedsplass for data, samt læringsverktøy for Watson-systemet.
Slik kan de som skal lager applikasjoner tilføre sine egne data, eller bruke det datagrunnlaget som allerede er foret inn i Watson-programvaren.
– Vi ønsker å etablere et økosystem rundt Watsons løsninger. En skybasert tjeneste hvor man kan få partnere til å lage applikasjoner, hvor vi kan dele kompetanse, og tilby eksisterende innhold, sier kollega Frode Myren, teknologidirektør i IBM Software.
Foreløpig kan ekstrene utviklere kun bruke Watson i enkelte pilotprosjekter. Akkurat når IBM åpner for flere er ikke klart.
Les også: Milliardær bygger datalagringssenter i Telemark
Lærer som et barn
Watson er egentlig ikke en superdatamaskin, men en programvare som kombinerer språkforståelse og statistikk. Systemet kan lære og tilpasse seg, og lage egne hypoteser basert på store mengder data. Jo mer informasjon man mater programvaren med, jo klokere blir den.
Slik kan Watson for eksempel komme frem til korrekt kreftdiagnose ut fra en pasients symptomer. IBM kaller det selv et "kognitivt datasystem".
– Datagrunnlaget er ustrukturert tekst i forskjellige formater. Watson forstår innholdet i setninger, forklarer Myren.
Han forteller at Watson klassifiserer kildenes troverdighet, stiller spørsmål, og lærer etterhvert at noe er riktig eller galt, på samme måte som et barn.
Vredenberg mener at dette kan revolusjonere verdensmarkedet.
– Man snakker gjerne om en industrirevolusjon hvert 70. år. På samme måte som den automatiserte samlebåndsteknologien revolusjonerte produksjonen av varer, så har programmerte systemer automatisert arbeidsprosesser. Kognitive systemer som Watson vil dramatisk kunne forbedre informasjonsgrunnlaget for beslutninger.
Les også: Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer
.png){kind=logo}
Salg og reiseliv
Men hvilke utviklingsmiljøer som kan dra nytte av Watson har man ikke klart for seg. I IBM ser man for seg bruk først innen helsesektoren (hvor Watson allerede er i bruk), salg og reiseliv, men mener det er opp til utviklerne selv.
– Vi vet ikke selv hvor grensene går for hva denne teknologien kan brukes til, her ønsker vi kreativiteten fra markedet, og vil se hvordan teknologien kan leve videre, sier Vredenberg.
Foreløpig kan ikke Watson forstå norskspråklige datakilder. Men at norske virksomheter kan dra nytte av Watson er de to ikke i tvil om.
– Man kan se for seg at dette kan brukes overalt hvor det må gjøres skjønnsmessige beslutninger. Som i saksbehandlingsbeslutninger, eller i bankenes lånebeslutninger.
De nevner også kundesupport som et stort potensielt marked.
– I USA koster callcenter-henvendelser 600 milliarder dollar i året. Halvparten av problemene blir adri løst, det vil si at man taper 300 milliarder dollar. Hvis kunden i stedet snakker med Watson, da har man spart mye penger, sier Vredenberg.
Les også: Her er operativsystemene som skal utfordre Android
– Revolusjon
Peter Hidas er seniorrådgiver i IT-konsulentselskapet Gartner og er meget positiv til nyheten om at Watson blir tilgjengelig for andre enn IBM.
– At IBM kommersialiserer Watson synes jeg er en god nyhet. Dette havner midt i big data-diskusjonen. Jeg har stor tro på potensialet i å stille et spørsmål og få et svar tilbake, ikke bare en haug med dokumenter slik søkemotorer gjør. I den sammenheng er jo Watson helt uten sidestykke.
Han mener det er få begrensinger på hvor Watson-teknologien kan anvendes, han nevner helsesektoren som et opplagt område.
– Det kan brukes overalt hvor det er så mye data at vi ikke kan håndtere det selv. Olje og gass eller instrumenter på sykehus hvor store datamengder, alle slags observasjoner, kommer inn med stor hastighet og kan håndteres i real time. Enten dette blir big business eller ikke, og jeg tror det blir det, åpner det muligheter for fantastiske verktøy. Jeg vil kalle dette en revolusjon.
Les også:
Telenor må dele fiberen sin med andre
Bli med inn i fremtidens operasjonsstue
