HØNEFOSS: Frislippet av kartdata kan munne ut i verktøy som hjelper deg å finne byggetomten med det beste været og den tryggeste veien.
Om drøyt tre måneder åpner Kartverket slusene og gir ut alle data for landkart ned til målestokk 1:50.000.
Hensikten er at kreative hoder skal bruke materialet til å utvikle lønnsomme digitale løsninger - som gir staten langt mer i nye skatteinntekter enn de ti millioner kronene dette så langt vil koste.
Les mer: Legger ut kartdata på billigsalg
Detaljer
Det er et ganske omfattende materiale som slippes fri, og Kartverkets eksperter har gått i dybden på hva slags informasjon du kan få tilgang til - og hvilke koblinger du kan gjøre mot andre datakilder.
Én mulighet er å utvikle en tjeneste som i detalj kartlegger forholdene for boligbygging i et område.
Eller det kan være en interaktiv sjekkliste for et område der du vurderer å kjøpe en bolig.
Kartverket selv leverer kartdata, med terreng, veier og høydedata for områder ned til 10x10 meter.
Innbakt i dette ligger en kobling til ABAS - oversikt over alle administrative enheter i landet, med riks-, fylkes- og kommunegrenser samt grunnkretsene i hver kommune.
Det gir oversikt over adresser og grenser.
Koblinger
– Her finner du igjen koblinger mot Statistisk sentralbyrå, forklarer avdelingsdirektør Erland Røed ved Formidlingstjenesten hos Kartverket.
– Tilgang til alle landets grunnkretser, setter deg bedre i stand til å planlegge hvor du vil bo basert på analyser og statistikk over tilgjengelige data fra SSB, sier digital geodatasjef Kristian Kihle hos Kartverket.
Dermed kan det bli åpnet for et spekter av informasjon som kan legges inn i en kartløsning, som alderssammensetning, skoler og næringsliv, utdannelsesnivå, inntektsnivå og kriminalstatistikk.
Det er ikke helt klart hvor lokalt det er mulig å hente frem detaljerte data.
Like viktig blir nok de tekniske forholdene for et boligområde eller potensialt byggefelt.
Til høsten starter arbeidet med å etablere Norsk Klimaservicesenter.
Her blir vær- og hydrologidata fra NVE og Meteorologisk Institutt koblet sammen i modeller utviklet ved UNI Research/Bjerknessenteret for å fremskrive den klimatiske utviklingen.
Les også: Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder
Klima + høyde + vind
– Kan dette kobles mot kart, grunnkretser og statistikk?
– Ja, mener Røed.
Her er det med andre ord mulig å utvikle løsninger som kan beregne det ideelle stedet å bo:
Klimafremskrivninger reduserer risikoen for å få eiendommen ødelagt av flom eller skred. Høydedata kobles med vind og nedbør for å finne den optimale plasseringen av boligen. Foreløpig finnes det ikke nøyaktige registreringer av solforhold.
Trafikk
Årsdøgntrafikk-data fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank kan åpne for å unngå de mest trafikkerte områdene med hensyn til støy, støv og transportbetingelser.
Det blir også mulig å sile vekk strekninger med stor ulykkesrisiko.
– Statens vegvesen fører til og med statistikk over elgpåkjørsel, så det er ganske detaljerte forhold du kan ta hensyn til, sier Kihle.
Mye er uoppdaget
Han får støtte fra Meteorologisk Institutt.
– Her ligger det mange uoppdagede koblinger som utviklere kan lage gode tjenester av, sier klimaforsker Hans Olav Hygen. Met'en har allerede åpne data for nedbør og vind.
– En forsmak har vi eksempelvis med Visit Norway, som kobler lokale værmeldinger til sine turiststeder på nettsiden, illustrerer han. Og ikke minst er det gjort forsøk sammen med Byggforsk på å kartlegge sårbarheten til bygninger med hensyn til klimatiske endringer.
Nye verktøy
Hygen deltar i utviklingen av den kommende nettbaserte tjenesten for klimatjenester, som skal bidra til å forhindre at bygninger og infrastruktur plasseres i utsatte områder.
– Kan den kobles mot data fra kartverket?
– Ja, det vil den kunne. Her snakker vi om gode verktøy for utviklere og arkitekter og ikke minst kommunale planleggere. Å kunne integrere disse datakildene inn i verktøyene man bruker - og få det som en naturlig del av planleggingen - det vil bli en styrke, mener klimaforskeren.
Les også:
Ny webtjeneste skal hindre flomskader
