Mandag lanserer Den nasjonale databasen for grunnundersøkelser (NADAG) et helt nytt datagrunnlag, som gir alle som ønsker det muligheten til å klikke seg inn og finne detaljerte grunnundersøkelser der de bor, eller ønsker å bygge.
Ved hjelp av få klikk kan hvem som helst nå avsløre kvikkleire, løsmasser, leire eller sand over hele landet.
Mener data er fremtiden
– Foreløpig består databasen av data fra et landsdekkende datasett fra Statsbygg, samt et område i Oslo levert av kommunen, Jernbaneverket og Statens vegvesen. På sikt håper vi alle dataeiere vil levere inn sitt datagrunnlag, sier prosjektleder Inger-Lise Solberg i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Hun forteller at databasen ble lansert for første gang i 2013, men videre utvikling og leveransen fra Statsbygg gjør at databasen har et helt annet datagrunnlag enn tidligere. Utviklingsarbeidet pågår fremdeles.
– Statsbygg har levert inn mer enn 3500 grunnundersøkelsesrapporter fra hele landet. Dette gir en langt bedre oversikt enn det vi har hatt tidligere, sier hun.
Administrerende direktør i Statsbygg, Harald Nikolaisen, har stor tro på databasens betydning i fremtiden.
– Dette er bare en liten forsmak på hva som ligger i muligheten for å dele data i bygg- og anleggsbransjen. Det å gjøre denne type data tilgjengelig og digitalisere byggeprosessen vil ha stor betydning for bransjen i fremtiden, sier han.
Les også: Disse flatpakkede Ikea-husene skal hjelpe flyktninger
Samfunnsøkonomisk nytte
I tillegg til å gjøre det enklere for enkeltpersoner å undersøke grunnforhold på egenhånd, er databasen samfunnsøkonomisk, og gir en samlet innsparing på 16 millioner kroner årlig, ifølge en analyse nylig gjennomført av Vista Analyse (nytte-kost-forhold: 6,4).
– Det finnes enorme mengder verdifulle data, men de er gjerne godt skjult i arkiver hos forskjellige offentlige etater og andre dataeiere. Det fører til at mange i dag gir opp letingen og heller bestiller nye grunnundersøkelser som koster fra noen hundre tusen til over en million kroner. Med denne databasen vil vi kunne unngå svært mye dobbeltarbeid, sier Solberg.
Nikolaisen forteller at Statsbygg har brukt rundt to årsverk på å digitalisere de mellom 60 og 70 årene med grunnprøver de har gjennomført.
– Dette regner vi med å ha tjent inn igjen nesten umiddelbart i form av spart tid og mindre dobbeltarbeid, sier han.
Les også: Her bygger kinesere 57 etasjer på 19 dager
God kriseberedskap
Men databasen skal ikke bare spare boligbyggere og utbyggere for tid og kostnader, den kan også ifølge Solberg ha stor betydning når det kommer til kriseberedskap.
– Om det skjer store skred vil man ved hjelp av dataene ha umiddelbar tilgang til informasjon som viser grunnforholdene rundt skredet, sier hun.
Og legger til at dette vil være spesielt nyttig i tilfeller der man vurderer evakuering.
– Data om grunnforholdene vil kunne gjøre det enkelt og raskt å evaluere om et skred kan utvikle seg i retning av bebyggelse, og om det er behov for evakuering av området rundt et skred, sier hun.
– Kunne det vært nyttig i forbindelse med skredet under Skjeggestadbrua?
– Der kunne denne type data gitt rask informasjon om mulighetene for at skredet kunne utvide seg.
Les også: Google vil bygge nytt gigantkontor. Men teknologien de trenger finnes ikke
