På CES i Las Vegas viste Samsung frem sine nye 4K TV-er med buet LCD-skjerm. Nå er det bare et par uker til man kan kjøpe dem i butikken.
Prisen er passe stiv. 28.000 for en 55 tommer eller 42.000 for en 65 tommer.
Holder ikke det må du vente litt lenger, men i slutten av juni kommer 78-tommeren til 64 000 kroner.
PR-jippo?
Vi har tatt en titt på den første 65-tommeren, UE65HU8500, som er kommet til Norge. Og la oss slå fast med en gang. Den er stilig.
Men om den buede skjermen er noe mer enn stilig er vi i tvil om. Reklamen sier at den gir deg en mer lik avstand til alle punktene på skjermen og det er nok riktig, men det forutsetter at en eller to ser på TV.
Fyller du opp hele stua med seere stemmer ikke nødvendigvis argumentet.
Klarer du deg uten bueskjermen er de flate modellene billigere. 55-tommeren koster 24 000 kroner. Du får 65-tommeren for 35 000 og en 75-tommeren for 58 000 kroner.
Ville vi kjøpt bueskjermen? Svaret er ja. Med buet skjerm og UHD-oppløsning blir bildet nesten tredimensjonalt og da kan du glemme brillene og 3D som ikke ble noen suksess.
Men når det er sagt, så er det ting man bør tenke på med buet skjerm, slik som reflekser. Det kan være nødvendig å flytte litt på lysene i stua slik at de ikke gir reflekser i den blanke skjermen.
Reflekser som ikke en flat TV ville plages med.
Les også: 4K er mer enn bare høy oppløsning
Stor nok
Hvor stor skjerm man skal ha er selvfølgelig en smakssak. Det som er sikkert er at snitt-TV-en øker i størrelse hvert år.
Svært mange har skaffet seg 55 tommer de siste årene. Vi har en mistanke om at 65 er det nye 55.
I båt har vi trefotssyken. På TV er det mange som har titommersyken.
Kvalitet
La det være sagt at dette er en av de beste skjermene vi har sett. Samsung har raffinert kant-LED bakbelysningen sin gjennom flere år og resultatet er stadig bedre.
2014-modellene er særdeles gode, og dette er ikke bare på grunn av skjermen. Billedprosesseringen er med å skape opplevelsen.
Det er ingen liten prestasjon og gå fra HD til UHD på beregningssiden. Det er fire ganger så mange piksler som skal kalkuleres i sanntid. Spesielt når bildet skal skaleres er det en utfordring.
Da tar prosessoren imot et bilde med lavere oppløsning og regner ut hvordan alle pikslene skal fylles slik at seerne får glede av alle de over åtte millionene de har kjøpt.
Vi så et opptak fra Netflix, som er først ute med å strømme innhold i UHD. House of Cards sesong 2 er tilgjengelig i UHD. Resultatet er nesten utrolig bra. Du ser hver pore og hvert hårstrå. Men det er nesten mer imponerende å se materiell fra bluray.
Her skalerer hver piksel i forholdet 1:4, og det skal godt gjøres å se at dette ikke er originalt UHD-materiale.
Går vi lenger ned på oppløsningsskalaen og ser på NRK, som sender i 720p, begynner vi å se at skaleringen har sine grenser.
TV-en gjør bildet bedre enn NRK har tiltenkt det, men det er mulig å se at prosessoren sliter med å tegne alle detaljene ut til UHD.
Det er fremdeles mange kanaler som sender i SD-format og selv om de presenteres bra på skjermen kan ikke prosessoren gjøre gull av gråstein. Det hadde vi heller ikke forventet og må si oss fornøyd med at den faktisk gjør gull av sølv.
Les også: Dette er en 105 tommer kurvet LCD-TV med UHD-oppløsning
Multi-Link
Med en så stor skjerm er det mulig å gjøre mange ting samtidig. Slik som å se på to programmer samtidig fra to kilder. Da kan det ene programmet sende lyden til et bluetooth-headset.
Blir man ikke enige om TV-kvelden kan dette være løsningen. Hver av seerne får sin egen 32-tommer i full HD-oppløsning.
Mer interessant er det å se på et program og så søke etter innhold fra nettet samtidig. Et lite trykk på fjernkontrollen er alt som skal til, så søker man med basis i de metadataene som ligger i den elektroniske programguiden om programmet man ser på.
Eller du kan se i sanntid hva folk twitrer om programmet.
Bra lyd
Lyden i en flatskjerm er som regel så som så. Her lot vi oss faktisk imponere for en gangs skyld.
Lyden er ikke ofret på designens alter, slik den var før.
Nå kommer den ut i en spalte under skjermen og rettes mot tilhørerne. Resultatet er klar diskant og mellomtoner og faktisk ganske bra bass.
TEST: LG 55AE980W OLED-TV: Et bilde helt overlegent alt vi har sett tidligere
Smart
Smart-TV blir en stadig viktigere del av en moderne TV. Her får man innhold og tjenester og mange bruker dem mer enn de ser på såkalt lineær-TV.
Det følger med to fjernkontroller. En «vanlig» og en som nærmest fungerer som en laserpeker. Det er særdeles nyttig når man skal bruke et skjermtastatur.
Det er noe herk å skrolle seg fra bokstav til bokstav med piltastene på en vanlig fjernkontroll. Med denne er det bare å peke og trykke. Søk, enten det er i Netflix eller i nettleseren, blir faktisk brukbart.
Trykker man en gang på smart-TV-knappen kommer det opp en menylinje i nederst på skjermen som gir rask tilgang til de tjenestene man bruker mest.
To trykk så er man inne alt det smarte innholdet. Det er blitt så mye nå at Samsung har sortert det under fire ulike skjermer. Her er det apper, filmleie, programoversikter og så videre.
For noen år siden var det en lidelse av venting når man trykket på smart-TV-knappen. Nå går det nesten øyeblikkelig.
En stor fordel er at den nye nettleseren nå kan brukes på NRK sin nettside og dekode alle programmene de har lagt ut fra sitt omfattende arkiv.
NRK har ikke laget apper for smart-TV-er. I hvert fall ikke ennå. Da er man avhengig av å se programmene i nettleseren, og det gikk ikke alltid med nettleserne i TV-er.
Les også: Chromecast får innhold fra NRK og TV2
Kjøpe nå eller vente?
Det er ingen tvil om at kombinasjonen av UHD-oppløsning og buet LCD-skjerm er en nytelse å se på. Spørsmålet er som alltid; kjøpe nå, eller vente på noe nytt eller billigere?
Det som er sikkert er at prisene faller. Når det kommer noe som for en gangs skyld er skikkelig nytt så er prisene høye.
Men konkurransen er på flere plan, først den mellom produsentene og så den mellom de store forhandlerkjedene, har alltid en gunstig effekt på tusenlappene. Dette kommer til å bli billigere.
Det andre store spørsmålet er om man skal vente på OLED. For OLED er en overlegen skjermteknologi med et sortnivå som LCD ikke er i nærheten av.
Problemet er at OLED er dyrt, lite tilgjengelig og foreløpig ikke i UHD. Når det kommer en 65 tommers buet OLED-TV er uvisst, men den vil i så fall bli urealistisk kostbar for de fleste.
Vi er nok et par år unna av OLED tar av, selv om LG nok vil prøve å utnytte forspranget sitt i markedet med alle midler.
Evolusjon
Det har vært et stort problem at TV-ene har blitt raskt utdatert på grunn av utviklingen i programvare og grensesnitt.
Samsung har prisverdig nok skilt programvaren med dertil tilhørende elektronikk fra selve TV-en og plassert den i en løs boks kalt evolution kit.
Det gjør at du kan kjøpe et nytt evolution kit om TV-en din skulle «gå ut på dato». Det som følger med de nye TV-ene koster over 4 000 kroner.
Det er ikke billig, men det gjør at fjorårsmodellene får en del av de samme egenskapene som årets. Det som ikke forandrer seg er selvfølgelig selve skjermen, som forblir den samme.
Men når du kan fornye mye av TV-en til mellom fem og 15 prosent av prisen avhengig av modell er det ikke nødvendigvis noen dårlig løsning.
Les også:
TEST: Sony KD-65X9005A: Her starter 4K-moroa for alvor
TEST: Samsung UE60F6375: Smart-funksjonene bør imponere de fleste
TEST: Orbitsound M10: Liten lydplanke med stort lydbilde
