I slutten av måneden får Oslo og Akershus minst ti nye digitale radiokanaler.
De skal sende fra fire sendere som i dag brukes til Mini TV-forsøkene, og vil nå godt over en million mennesker.
Det betyr at det vil være mulig å ta inn over 30 kanaler på DAB og DAB+ i denne regionen. Forsøkene med Mini TV vil fortsette.
– Vi samarbeider med SBS som har konsesjon på og driver den multiplekseren disse radiokanalene skal bruke. Det vil være ti eller flere kanaler i starten, men det er plass til mellom 15 og 20, så vi tror antallet kommer til å øke raskt, sier markedssjef Jarle Ruud i Digitalradio Norge.
De har hatt jobben med å rekruttere kanaler til den nye mux-en, som vil omfatte slike som Ordentlig Radio, Voice, Radio 1 Oslo og mange andre.
Test av Samsungs mini-TV: Vi fulgte Marit Bjørgen live på TV. I Holmenkollen
Billigere
– En del av grunnen til at det nå kommer så mange nye stasjoner er at det er billig. En stasjon betaler bare 7000 kroner i måneden for å sende. I praksis sender de lyden over nettet til SBS som multiplekser dem og sender dem ut. Det at vi når så mange lyttere via bare fire eksisterende sendere er selvfølgelig med å gjøre dette billig, sier Ruud.
Han forteller at det er en økende interesse fra lokalradiostasjoner for å sende på DAB+, spesielt rundt byer hvor antallet lyttere er stort og antallet stasjoner kan fylle en mux.
Kostnadsmessig er det viktig å bruke kapasiteten når radio sendes digitalt. På FM må hver stasjon ha sin egen sender. På DAB/DAB+ er kostnadene til senderen den samme enten den brukes av en eller 20 stasjoner.
Les også: Etter 40 år produseres det norske radioer igjen
Multiplekser
Når det sendes digital radio blir et antall kanaler satt sammen i en såkalt multiplekser.
Radioen tar i mot en bitstrøm på rundt 1,2 Mbit/s og de enkelte kanalene er multiplekset, eller flettet inn, i denne strømmen.
Med DAB, som har en gammel form for lydkompresjon (mp2), blir det plass til rundt halvparten av kanalene det er plass til med DAB+. Det skyldes at lyden komprimeres med en mer moderne og mer effektiv lydkoding (HE-AAC), i tillegg til at DAB+ også har også en bedre og mindre plasskrevende form for feilkorreksjon.
Selve radioteknologien er den samme både for DAB og DAB+. Det er til og med mulig å sende både DAB og DAB+ kanaler i den samme mux-en, men eldre radioer, i praksis modeller fra før 2009 kan ikke dekode DAB+ stasjonene.
De stasjonene som nå kommer på lufta i Oslo-området vil typisk benytte en bitrate på 64 kbit/s. Det er nok til å gi svært god lydkvalitet med HE-AAC-koding.
Gradvis omlegging
I Norge er det rundt 1,1 millioner DAB/DAB+ radioer. Mellom 250 og 300 000 av dem har ikke DAB+ og må byttes i 2017. Da planletter NRK, P4 og Radio Norge å legge om de siste kanalene til DAB+.
– Den nye NRK-kanalen som lanseres 2. oktober, P1 pluss, og som retter seg inn mot et mer voksent publikum, vil bli distribuert i DAB. Samtidig legger vi om NRK Jazz og NRK Båtvær til DAB+ for å frigjøre plass. Vi legger også ned NRK Gull fordi den retter seg mot den samme målgruppen som P1 pluss, sier distribusjonssjef i NRK radio, Petter Hox.
Raskere enn planlagt
Hox forteller også at DAB-utbyggingen går raskere enn planlagt.
Opprinnelig hadde NRK som mål å være ferdig med den såkalte region-mux-en i løpet av neste år. Den skal gi kanalene deres en dekning på 99,5 prosent, omtrent det samme som P1 har på FM i dag.
– Slik det ser ut nå blir vi ferdige med utbyggingen neste sommer. Da vil det være rundt 760 sendere i DAB-nettet, sier han.
Les også:
Blodfersk sivilingeniør vil revolusjonere amatørradioen
M2M-gründere utfordrer Telenor
