– Å bruke masse penger på å installere automatiske strømmålere som ikke gir samfunnet noe verdens ting unntatt at du som kunde slipper å lese av strømmåleren, det blir for dumt. Hvis ikke vi gjør det vi gjør nå er vi, unnskyld uttrykket, stein dumme, sier Erik Gundegjerde, konsernsjef for smart utility og forretningsutvikling i Lyse.
I 2019 skal samtlige strømforbrukere i Norge ha fått installert en automatisk strømmåler (AMS). I disse vurderer mange nettselskap hvilken strømmåler de skal bestille.
Valget de tar kan potensielt bety mye for den framtidige driften av kraftnettet og den enkelte nettkunde.
Med unntak av Ringeriks-Kraft Nett som allerede har installert målere hos sine kunder, er Lyse Elnett det eneste store nettselskapet som har bestilt måleren som skal installeres i nettkundenes hjem.
Les også: Nesten ingen vet hva en smart strømmåler er
High end
Den finske måleren Lyse Elnett har valgt gjør samtlige av selskapets 140.000 nettkunder til potensielle high end-brukere.
Neste år vil minst 55.000 av Lyses nettkunder i tillegg ha fått installert en liten datamaskin, Gateway, som lar huseier koble til et utall applikasjoner som varmestyring, alarm- og helse- og omsorgsrelaterte tjenester.
Samtidig kan nettselskapet få langt mer informasjon om nettets tilstand og mulighet for å styre kundeforbruk og drifte nettet bedre.
– I dag er det bare tre prosent av nordmenn som har smarthus-tjenester. Årsaken er sannsynligvis at inngangsbilletten er for høy på markedet, rundt 20-30.000 kroner før du har automatisert noen som helst. Lyse tar nå kostnaden for grunninvesteringen, så er det opp til ham eller henne å investere i en app-pakke med alarmer eller varmestyring av huset for 6-7.000 kroner. Det gir masse muligheter for nettselskapet, kommunene, og ikke minst for den enkelte i forhold til komfort, sier Eirik Gundegjerde, konserndirektør for smart utility og forretningsutvikling i Lyse-konsernet.
Les også: Denne strømkabelen var nede i 103 dager siste halvår i fjor
Stoppeklokke
I fjor ble det siste tilskuddet i Lyse-konsernet etablert. Lyse Smart tar den finansielle risikoen på gateway'en og håndterer merkevaren Smartly, applikasjonspakkene som tilbys nettkundene allerede i dag.
Plattformen skal etter planen fungere som et økosystem der ulike leverandører gjør sine produkter Smartly-kompatible. Dør- og vindusprodusenten Nordan og ovn-leverandøren Glamox er blant dem som allerede er inne i varmen.
Nå jobber Lyse Smart på spreng med å få totalkostnadene for AMS-utrullingen ned, som er anslått til mellom 3-5.000 kroner per kunde.
Det er installeringen i hvert hjem som utgjør den største kostnaden, og hvert minutt er med på å avgjøre om investeringen blir en suksess
– Vi står nå med stoppeklokke for å finne ut hvordan vi kan optimalisere leveranseprosessen. Et minutt økt leveransetid i Lyse-området har en negativ nåverdi over prosjektperioden på to millioner kroner. Det å ha kontroll på logistikken er svært viktig, sier Gundegjerde.
I front
Lyse-konsernets måte å kombinere myndighetenes krav om å installere strømmålere med en massiv satsing på smarthus-tjenester, setter selskapet i en særstilling også internasjonalt, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
.png){kind=logo}
– Lyse er unike når det kommer til utrullingen av kommersielle smarthus-løsninger samtidig med implementering av automatiske strømmålere. De ligger helt i front, også i europeisk sammenheng. Vi kommer til å presentere Lyse som et godt eksempel på AMS-trigget kommersiell tjenesteinnovasjon i ulike EU-fora, sier Heidi Kvalvåg, seksjonssjef for Sluttbrukermarkedet i NVE til Teknisk Ukeblad, men advarer samtidig Lyse mot å misbruke markedsmakt.
– Det er viktig at regelverket i forhold til nøytralitet overholdes. Nettselskapene må tilby tilgang på like og ikke-diskriminerende vilkår til kommersielle tjenestetilbydere, sier Kvalvåg.
Ifølge Gundegjerde var konsernet nødt til å gjøre noe mer ut av den kostbare AMS-utrullingen, enn bare å installere en måler som lar husstandene slippe å lese av forbruket selv.
– Når nettselskapet begynte å regne på AMS-utrullingen så vi at vi aldri ville tjene inn investeringen isolert sett. Så begynte vi å se på om måleren kunne brukes til nettnyttetjenester ved innføring av forbruksdata i sanntid. Kanskje vi kunne komme i en posisjon der vi slapp å instrumentere 4000 nettstasjoner?
Les også: – Hull i hodet med direkteoppvarmet vann i Norge
Eldrebølge
I samme periode fikk Lyse en henvendelse fra sine 16 eierkommuner om selskapet kunne bidra med relevant teknologi og infrastruktur til å avhjelpe den kommende eldrebølgen.
Denne treffer trolig Stavanger før resten av landet som følge av den store olje-arbeidsinnvandringen på 1970-80-tallet. Dermed kom smarthus-plattformen på banen, som gir eldre og andre med behov mulighet til å bo lengre hjemme.
– I 2030 vil kommunene etter våre vurderinger få en merutgift på 1-2 milliarder om de fortsetter med samme metoder og arbeidsprosesser i institusjoner og omsorgsboliger som i dag, sier Gundegjerde.
– Når vi også ser en trend der den enkelte bruker bidrar med innmating av fornybar energi, den økende bruken av elbiler, induksjonsovner og gjennomstrømningsvarmere som bruker enorme mengder med effekt, så vi behov for å ha mye mer kontroll i distribusjonsnettet enn vi noen gang har hatt. I dette bildet kunne vi forsvare investeringen, sier han.
I år starter Lyse Elnett og EB Nett starter et samarbeid om å kartlegge og teste ut hvordan AMS-måleren kan bidra til å drifte nettet mer effektivt.
Det åpner seg mange muligheter når selskapene får informasjon om kundens strøm- og effektforbruk i sanntid, og ikke bare månedsforbruk, som i dag.
Les også: 40 prosent av varmepumpeinstallatørene driver ulovlig
Pilotprosjekt
I framtiden kan Lyse, med samtykke av kunden, koble ut elbillading og andre laster i høylastperioder for å unngå utkobling av hele områder. I første omgang skal styring av kunders varmtvannsberedere testes ut.
– Vi skal inngå avtaler med kunder om å koble ut varmtvannsberederen når strømforbruket er på topp. Når vi bygger nett må vi ta høyde for det øyeblikket i året der alle forbruker mest strøm samtidig. Slike avtaler kan gjøre at vi får mulighet til å koble på flere kunder på samme nett, til tross for at det ikke er kapasitet, i påvente av forsterking av nettet, sier Åshild Helland, avdelingsleder for nettutvikling i Lyse Elnett.
I pilotprosjektet skal Lyse og EB Nett også teste ut direkte feilmåling, som jordfeilvarsling. I dag må nettkunden selv gi Lyse beskjed om feil på eget nett, i framtiden blir det sannsynligvis motsatt.
– Da kan vi utbedre lokale feil langt raskere enn i dag, sier Helland.
Les også: AMS skal redusere forbruket, men uten skjerm bruker kundene mer strøm
Varsler konkurranse
Den største fallgruven for Lyses smarthussatsning er potensiell konkurranse fra andre aktører i framtiden, mener sjef for nettverk og sikkerhet hos nettverksleverandøren Datametrix.
– Lyse har en styrke i at de kan integrere produkter som snakker med AMS-måleren, det er ikke sikkert konkurrenter kan gjøre det på en like elegant måte. Likevel er det en opplagt risiko er om det kommer andre aktører inn på markedet og tilbyr noe annet som er kulere og har en annen hype, sier Henning Elvestad og minner om Google som nå betaler over tre milliarder for selskapet Nest som blant annet står bak en smart-termostat.
– Google bruker ikke tre milliarder hvis de ikke har planer om å gjøre mer ut av det. Sånn sett har Lyse veldig sterke konkurrenter der ute som kan komme etterhvert. Likevel er det en styrke at de har åpnet for at tredjepart kan koble seg på, sier Elvestad.
Norge mest avansert?
Nettselskap over hele EU jobber med å finne ut hvordan de skal installere automatisk måleravlesning. EU-direktiv stiller krav om 80 prosent utrulling innen 2020 i de landene som finner at smartmålere har en positiv effekt nasjonalt.
Sverige og Italia er allerede ferdig, med vekslende hell, Finland er så godt som ferdige, mens 15 EU-land er i gang eller planlegger å installere såkalte smartmålere i ulik utstrekning.
– Norge ikke er ikke tidligst ute med smarte målere, men vi vil være helt i front når det kommer til funksjonalitet og utbredelse per 1. januar 2019 i europeisk sammenheng, sier NVEs Kvalvåg til Teknisk Ukeblad.
Les også:
