FJELLHAMAR: I vår gjorde Elbilforeningen, som organiserer over halvparten av Norges drøyt 50.000 elbilister, en spørreundersøkelse for å kartlegge hvem den typiske elbileieren er.
Totalt 7780 stykker, altså rundt 15 prosent av alle elbileierne i Norge, svarte på undersøkelsen.
Kun én av fire respondenter var kvinner. Den «typiske» elbilisten er visstnok en høyere utdannet mann fra Akershus i 40-årene som bor i en husstand med to eller flere personer og kjører en ett til to år gammel Nissan Leaf.
Men det finnes unntak. Ett av dem heter Grete Lill Gundersen (67).
Stor oversikt: Stor oversikt: Her er rekkevidden til alle elbilene du kan kjøpe i Norge
Lever i takt med naturen
Sola steker når den pensjonerte oljearbeideren tar imot Teknisk Ukeblad hjemme i den eventyrlige hagen sin på Fjellhamar like utenfor Oslo.
Lukten av tomatplanter, tulipaner og kvitringen fra fuglene som har bosatt seg i de mange trærne hennes står i sterk kontrast til livet hun levde som maskinist i Wilh. Wilhelmsen og senere som oljearbeider i Nordsjøen.
– Jeg kan ikke sette en eksakt dato for når jeg begynte å kjenne at det var feil for meg. Jeg hadde kvaler med å jobbe i en industri som var forurensende. Det var motstridende følelser, og de ble bare sterkere etter hvert som tiden gikk, sier hun.
Les også: Disse bransjene på land skriker etter oljeingeniører
Ville ut på eventyr
Gundersen tok utdannelse som maskinist på slutten av 60-tallet og begynte å seile som 22-åring, da som smører.
Hun jobbet seg kjapt opp i gradene og fikk etterhvert like mange striper på distinksjonene som kapteinen. Hun stortrivdes som maskinsjef, men så samtidig ting som satte dype spor.
– Jeg var med på mye svineri. På den tiden fantes det ikke ordentlige mottak. Vi heiv søpla vår på sjøen og lenset olje og vann midt på havet. Sånn gjorde jo alle på den tiden. Men i ettertid er det forferdelig å tenke på, sier hun.
Rett før hun fylte 40 åpnet det seg en mulighet i Nordsjøen. Hun ble kalt inn til intervju hos Statoil i Stavanger, og fikk i 1987 jobb som vedlikeholdsingeniør på Gullfaks B.
Også her jobbet hun seg oppover i gradene. Etter hvert ble det jobb i produksjonen på Gullfaks A og Veslefrikk, før hun til slutt tok steget opp som plattformsjef på Åsgard-feltet.
Les også: Elbilen er langt mindre effektiv enn mange tror
Sluttet som 61-åring
Hele veien var det likevel noe som skurret, og til slutt skurret det så mye at hun måtte hoppe av oljekarusellen.
.png){kind=logo}
Muligheten kom da Statoil kjøpte opp olje og gass-divisjonen til Hydro og ga de ansatte muligheten til å ta pensjon hvis de var 58 år eller eldre.
– Jeg sluttet i 2009 som 61-åring, og da var jeg ferdig. For alltid. Jeg kjørte bensinbil i noen år til etter dette før jeg kom over på elkraft, så jeg var med på å forurense litt til. Men til slutt kom jeg meg ut, sier hun.
Færre søker seg til oljeindustrien
Det kan se ut som flere har kvaler med å jobbe i oljeindustrien.
Tidligere i år skrev Teknisk Ukeblad at søkermassen til petroleumsfag er redusert fra 286 primærsøkere i fjor, til bare 77 søkere i år, som tilsvarer en nedgang på 73 prosent.
Tallene kommer fra Samordna opptaks oversikt over søknader til petroleumsfagene ved NTNU i fjor og i år. Også Universitetet i Stavanger har en merkbar nedgang i studiet.
Les også: – Det virker risikabelt å utdanne seg til jobb i oljebransjen
Fin anledning til å gjøre endringer
Gundersen mener dem som skal velge utdanning nå har en stor mulighet.
– Vi må satse på fornybar. Vi er allerede gode på vannkraft, men vi må få flere nyutdannede inn i den bransjen og bruke ingeniørkompetansen som kommer fra oljen til å satse på andre energiformer, mener hun.
– Det «krakket» vi har nå er veldig bra fordi det har satt i gang en debatt om hva vi skal leve av etter oljen. Vi er nødt til å omstille oss. Vi må slutte med å argumentere med at det er Norge som skal produsere olje fordi vi gjør det så mye renere enn mange andre. Vi kan ikke la det bli en sovepute, sier hun.
Les også: Her merker de lite til oljekrisen. Nå vil de ha «søringan» nordover
Produserer strøm
På Fjellhamar surrer det fra kjøkkenet når Gundersen maler opp økologiske kaffebønner. Ute på terrassen serverer hun den nytrukne kaffen og peker opp på taket.
Der oppe sluker et nytt solcelleanlegg i seg den stekende solen og produserer nok til elbilen og en god del av hennes årlige forbruk på rundt 25.000 kWh.
Hun kommer aldri til å få fortjeneste på investeringen. For henne handler det om å gjøre sin del av innsatsen for at verden skal fortsette å være et levelig sted å bo i fremtiden.
Hun er ikke alene: I Elbilforeningens undersøkelse i vår svarte én av fire svarte at de ønsker å installere solcellepaneler på takene hjemme for å produsere strøm til sine egne biler.
Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Dyrker alt selv
Gundersen dyrker i tillegg sine egne grønnsaker og viser stolt frem potetplanter, gulrøtter, tomatene i drivhuset, agurker, stangselleri, jordbærplanter, bringebær og asparges.
Hun produserer nesten all maten sin selv, og alt dyrkes i jord hun komposterer på egen hånd. Kjøtt sluttet hun med for 26 år siden.
Selv sier hun det viktigste for henne er å spille på lag med naturen. Rundt oss surrer derfor bier på løvetann, tulipaner og alle de andre plantene i hagen hennes. Det har ikke gått mer enn ett år siden hun fikk seg en bikube.
– Biene trenger ikke oss, men vi trenger dem. De pollinerer, og det er vi avhengig av. Mange sier at det ikke betyr noe hva man gjør. Det lille jeg gjør hjelper i den store sammenhengen. Alle kan bidra med sitt, det gjelder bare å gjøre det. Det er det hvert enkeltmenneske gjør som summerer seg opp til noe positivt eller negativt til slutt. Jeg må bidra. Det er kanskje en ingeniørgreie å ville løse problemer, sier hun.
Les også: Dette er ingeniørstudentenes drømmearbeidsgivere
Håper flere begynner å bry seg
– Er du bekymret for fremtiden?
– Egentlig ikke. Hvis det blir for ille, er det vi som dør. Men vi må forbruke mindre, kaste mindre og gjenbruke mer. Jeg syns det er mye positivt å se hos de unge nå, de virker mer bevisste når det gjelder forbruk, sier hun.
Gundersen håper flere tenker gjennom det enkle faktum at vi har et klimaproblem som sannsynligvis kommer til å gå utover fremtidige generasjoner.
– Jeg mener folk må velge selv hva de gjør med den tiden de har her. Men man skal huske på at det er vi som trenger jorda, ikke den som trenger oss. Jeg syns det er relativt enkelt: Hvis det er noe du trenger, bør du vise det omtanke. Det samme gjelder for menneskelige relasjoner. Du tar vare på dem du er glad i. Vi må også ta vare på jorda, det har alle et ansvar for. Vi skal ikke ta det som en selvfølge at vi får bo her, sier hun.
Les også: På ti år klarte Samsø å bli selvforsynt med energi og varme. Nå skal øya bli fossilfri
