Både Statsbygg og Undervisningsbygg har kritisert rådgiverne for ikke å beherske komplekse varmepumpesystemer.
Også internt i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er kompetanseproblemene erkjent av noen.
Både Statsbygg og Undervisningsbygg sliter med varmepumper som ikke virker som de skal.
Forsvarsbygg kritisk
Også Forsvarsbygg er kritisk. I en e-post til Teknisk Ukeblad skriver de følgende:
– Rådgivende ingeniører har helt klart noe å hente på et kompetanseløft rundt beskrivelse av varmepumper, og ikke minst de tekniske systemene de skal tilknyttes. Forsvarsbygg opplever ofte at beskrivelsene for integrering og styring er mangelfulle. Varmepumpene kan altså isolert sett være gode, men når de kobles sammen med andre systemer oppnår en ikke de systemeffekter som er prosjektert.
Les også: – Norske ingeniører kan for lite om varmepumper
Ingeniørene tar grep
Det er ikke noe galt med varmepumpene. Det er systemforståelsen hos de prosjekterende som svikter. Det er for mange fag inkludert.
Nå tar bransjeorganisasjonen RIF grep. De forbereder en intern godkjenningsordning for rådgivere som virkelig kan varmepumper.
– Ja, kulde- og varmeteknikk skal opp på møtet i organisasjonens godkjenningsråd i mars, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i RIF.
Hun begrunner beslutningen med at dette er viktig for byggherrene og at det er en økende interesse for varmepumper.
– Det er behov for dyktige ingeniører for å prosjektere slike systemer og vi ser at det krever spesialkompetanse. Nå er det modent til å løftes opp og få egen godkjenning.
Likevel vil ikke Hansteen, på vegne av rådgiverne ta alt ansvaret på egen kappe.
Les også: Billig strøm betyr færre varmepumper
Sender kritikken videre
– Når det gjelder kulde- og varmepumpefaget, tror vi at utfordringene er sammensatt. Både rådgivere, utførende, ansvarsoppsplittingen i total-underentrepriser for tekniske fag, prosjekt- og prosjekteringsledelsen, samt manglende satsing i prosjektene på egne tekniske integratorer, kan være blant årsakene til utfordringer med kulde- og varmeanlegg, sier hun.
Hansteen sier at en godkjenningsordning har vært etterspurt fra ledelsene i flere av de største medlemsbedriftene i RIF.
Hun minner om hvor komplekse slike anlegg er, og peker på at de stiller krav til kompetanse ikke bare hos rådgiverne men også hos leverandørene og de som setter rammebetingelsene for prosjekteringsgruppen.
– Det er for eksempel uheldig hvis kriteriene går på lavest pris fremfor kvalitative krav, som gir best økonomi totalt sett for byggherren, og best miljøgevinst.
Les også: – Ekspertene kan ikke varmepumper
Godkjenning ikke nok
– Selv om vi er positive til en godkjenningsordning, tror vi ikke dette alene vil løse utfordringene. Skolering av konsulenter er viktig, men samtidig er det like viktig at man har kvalifisert personell som kontrollerer at prosjektert leveranse faktisk blir levert, skriver Forsvarsbygg.
Forsvarsbygg skriver også at for å sikre og dokumentere dette, er uavhengig kontroll viktig. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en prøvedriftsperiode en vintersesong.
Før prøvedriftsperioden må det foreligge en anleggs- og funksjonsbeskrivelse som ivaretar alle relevante parametere som vil påvirke driftssituasjonen.
Helge Lunde i Thermoconsult mener også at en godkjenningsordning alene ikke er tilstrekkelig.
– Ja, det vil hjelpe, men ikke målbart, er hans første reaksjon.
Lundes bedrift er medlem i RIF. Han har lenge tatt opp den manglende kompetansen i egne rekker.
– De aller fleste rådgiverne som på en eller annen måte har vært borti varmepumper vil nok få en slik godkjenning. Skal de virkelig oppnå noe må de gjøre godkjenningen så streng at tre av fem ikke får den. Men da blir det ramaskrik.
Les også: Smartere varmepumper skal få ned strømregningen
Opplæring
– Jeg tror mer på kunnskap. Jeg leter etter kunnskap og erfaring. Det er behov for opplæring og god projsektutførelse.
Lunde viser til hvordan flere bedrifter setter opp referanselister, og han mener de knapt duger til noe.
– Det viser seg ofte av flere bedrifter har det samme prosjektet på sine referanselister. Hvis man går litt grundigere inn så viser det seg at det ene har levert et tilbud og ikke fått jobben, det andre har gjennomført en tredjepartskontroll og det tredje har gjort jobben. Likevel setter alle tre det samme prosjektet på referanselisten.
Selv om Lunde er kritisk til at for mange mangler forståelse for de komplekse systemene understreker han at det også er mye bra kompetanse hos rådgiverne.
– Det er svært mange anlegg som går og går uten problemer. De fungerer som de skal, de leverer varme og de sparer energi. Det er ikke bare ille, sier han.
Les også: Dette energisluket kan bli et plusshus
Egen gruppe
Styreleder i RIF og administrerende direktør i Multiconsult, Christian Nørgaard Madsen, er selv utdannet innen kuldeteknikk og har mange års erfaring med varmepumper.
Han forteller at i eget selskap har de en egen gruppe i Bergen som har kompetanse på varmepumpesystemer.
– Det er komplekse systemer. Det er faseoverganger og mye dynamikk. Det går fort galt om kun en person skal håndtere slike systemer, sier Nørgaard Madsen.
Han mener noe av problemene i tillegg kan skyldes at det er mange valgmuligheter.
– Skal du prosjektere et bygg og beregne laster så får du absolutte verdier som er enkle å håndtere. Med varmepumpesystemer er det for store muligheter til å tøye strikken. Hvis du kun setter opp krav om kilowatt kan du få nærmest hva som helst.
– Internt i RIF og egen bedrift vil jeg være en pådriver for å følge opp dette, sier han om den kommende godkjenningsordningen.
AMS-display: AMS skal redusere forbruket, men uten skjerm bruker kundene mer strøm
Fornøyd med rådgiverne
Aspelin Ramm installerte varmepumpe for første gang på Vulkan-tomten i Oslo, der blant annet et hotell, Bellona-bygget og Mathallen får varmtvann fra varmepumpen.
Da systemet skulle være ferdig i 2011, virket det ikke som det skulle. Endringer måtte til. Likevel vil ikke Isak Oksvold kritisere rådgiverne som prosjekterte anlegget.
– Det manglet en forståelse for anleggets funksjon. Men det hviler et ansvar på oss som byggherre å levere en gjennomtenkt og god funskjonsbeskrivelse. Da vi overtok anlegget så vi at det ikke virket, men vi hadde ikke vært tydelige nok på hva vi ville ha. Endringene som måtte utføres omhandlet i hovedsak styring og regulering.
Oksvold sier han er kjent med at det er mye feil med varmepumpesystemer, men sier selv at han er fornøyd med hva rådgiverne har levert.
– Vi kommer til å bruke varmepumper mer, lover Oksvold.
Les også: – Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig
Spennende
– Spennende, sier avdelingsdirektør Erland Grjotheim i Statsbygg om den kommende godkjenningsordningen.
Statsbygg opplever at minst en tredjedel av varmepumpene de får installert ikke virker som de skal. Ofte må det en uavhengig tredjepart inn for å finne feilen, eller feilene.
– De som ikke berhersker systemene knyttet til varmepumper på en god nok måte kommer fra hele linjen, både mindre ukjente rådgiverfirmaer men også fra de store kjente riksdekkende RIF-bedriftene, sier Grjotheim.
– Vår erfaring er at det kan være en fordel å bruke mindre spesialiserte rådgiverbedrifter til varmepumper, fortsetter han.
Les også:
Slik skal ingeniører forbedre Øyafestivalen
84 prosent av norske byggefirmaer tror 2014 blir bedre enn 2013
Nå må byggene være enda bedre enn passivhus for å få Enova-støtte