Smarttelefonen og smart-TV-en har ledet forbrukerrevolusjonen mot smarte dingser. Nå er det huset som står for tur.
– Alle ønsker velferd, og med smarthusteknologi kan vi bygge gode, trygge og energieffektive boliger og bygg for alle. Vi kan styre lys, varme og ventilasjon etter komfort, behov og tid på døgnet. Samtidig vil den enkelte kunne spare store beløp på strømregningen, og samfunnet kan spare ved å utnytte verdifulle energiressurser på en bedre måte, sier fagsjef i Norsk Teknologi, Vigdis Sværen.
Generasjonstilpasning
Hun peker på at den samme teknologien kan tilpasses livets ulike faser, også når helsen skranter.
Vi klarer ikke å bygge omsorgsboliger og sykehjem til alle. Derfor blir det viktig at flest mulig blir i stand til å bo hjemme lengst mulig.
Ved å tilrettelegge boligen med smarthusteknologi og styringssystemer, i kombinasjon med forskjellige typer sensorer og alarmer, kan vi skape trygge og gode bomiljøer også for personer med nedsatt funksjonsevne.
– For eksempel kan man bygge inn funksjoner som kan oppdage og forhindre brann, med komfyrvakt som skrur av ovnen, direkte signal til brannvesen og automatisk åpning av dører. I tillegg kan vi utstyre slike boliger med sensorer eller alarmer som automatisk skrur på lyset om natten eller varsler dersom en eldre beboer går ut midt på natten.
– Det er viktig at vi får gode og enkle løsninger som er mulig for folk flest å betjene, og ikke altfor dyre, sier Sværen.
Les også: Denne teknologien kan hjelpe demente
Vil gjøre det billig
Går det som det kinesiske selskapet HDL og deres norske avlegger HDL Nordic ønsker, skal det ikke stå på prisen.
De tror smarthusteknologien har et enormt potensial bare den blir billig og enkel nok. Det har manglet til nå.
Når folk bygger hus har ikke fristelsen vært stor nok til å rettferdiggjøre merkostnaden.
Men det å kalle slik reguleringsteknologi for smart er muligens en fornærmelse mot Mensa-klubben. Kanskje er automatisert et bedre begrep.
– Det viktigste vi gjør i markedet er å sørge for at alle som bygger nytt skal ha råd til å utstyre boligen med et slikt styringssystem. Prismessig er dette i samme området som tradisjonelle systemer med termostater, dimmere og slikt. Men fordi det er litt flere kabler og utstyr i sikringsskapet ligger det rundt ti prosent over i pris. Det er svært mye billigere enn hva slike anlegg har kostet til nå.
– Utfordringen vi står overfor er å fortelle folk hva dette er og hvilke muligheter de får sammenliknet med tradisjonelle elektriske systemer i husene, sier sjefen for HDL Nordic, Christopher Dahl.
Dahl har arbeidet i en årrekke med hjemmeautomatisering, men så at kombinasjonen av høy pris og ukjent teknologi var vanskelig å få fart på.
Det måtte noe nytt til, og valget falt på HDL.
Les også: De har et produkt som både Google og IBM er interessert i
Enkelt
Det viktigste utstyret i systemet er en multifunksjonsbryter, en DLP, som hvert rom blir utstyrt med.
Den ser ut som en vanlig bryter, men består av en LCD-skjerm og en del trykknapper.
Skjermen kan vise en rekke skjermbilder avhengig av hva brukerne ønsker å styre, enten det er lyset, ventilasjonen, temperaturen eller trekke for gardinene.
En slik DLP erstatter en masse brytere og er med å gjøre huset penere, om man liker utseendet da.
Men det holder ikke å erstatte lysbryteren med en intelligent dings med skjerm. Det trengs også et styringssystem og signalledninger, en såkalt signalbuss. Den må innom alle multifunksjonsbryterne og kobles til enhetene som skal styres, enten det er panelovner eller dørlåser.
– Dette kunne vært løst trådløst, og det ville jo vært enklere, men all erfaring viser at trådløse systemer ikke er stabile nok. Derfor har vi valgt en kablet løsning, sier Dahl.
Les også: Denne alarmen både ser, hører og snakker
Sparer energi
Smarthuset ville ikke vært særlig smart om det ikke tillot moderne strømstyring. Systemet kommuniserer med ovner og termostater i alle rom og det er lett å programmere hvordan de skal oppføre seg gjennom døgnet.
DLP-ene har en innebygget temperatursensor, men de kan også snakke med sensorer i gulvet.
Hver DLP kan styre panelovnen, varmekabelen eller den vannbårne varmekretsen i rommet, men den kan også samarbeide med DLP-er i andre rom og styre etter et gjennomsnitt av temperaturen i flere rom.
– Det er nok mange som opplever at de har en eller annen form for natt- eller borte-senkning av temperaturen i huset, men at de ikke bruker den fordi det er for komplisert. Derfor har det vært viktig å gjøre dette så enkelt at energistyringen blir brukt. De tilbakemeldingene vi får tyder på at den brukes og reduserer energikostnadene. De nye bygningsforskriftene gjør at vi opplever stor økning i etterspørselen av moduler som styrer ventilasjon. Her er det også mye energi å spare ved å ventilere rommene etter hvordan de blir brukt, sier Dahl.
Les også: Nye iPhone kan gi megamarked for norske Idex
Erstatter alarm
Han forteller også at mange av kundene dropper alarmtjenesten i huset når de installerer systemet. Alarmabonnementer koster mye, og de velger heller å bruke styringssystemet som alarm.
Det kan fortelle hva som skjer og sende en SMS om en eller annen grense brytes. Har man koblet til video kan man se hva som skjer og eventuelt ringe til politiet.
Selv om det går kabler mellom enhetene i veggen kan man selvfølgelig styre systemet trådløst.
– Folk kan styre hele huset via en smartmobil, et nettbrett eller PC. Programvaren er fleksibel nok til at de kan bygge sitt eget grensesnitt og har kan de for eksempel se hvem som ringer på døra, eller sjekke hvordan det ser ut i stua når de er på reise via et kamera. Det er også mulig å sende en SMS til huset med en så enkel kommando som «varme på», så går temperaturen opp, sier Dahl.
– Fordi systemet er så modulært og programmerbart har vi mange gadgetfreaker med sine egne ideer om hvordan de skal utstyre og bruke huset best mulig. Spesielt ingeniører vil gjerne skru selv. De kan ikke montere det elektriske uten å være elektrikere, men de kan boltre seg med programmeringen, sier supportsjef i HDL Nordic, Steinar Bakstad.
Les også:
Nesten ingen vet hva en smart strømmåler er