80 til 90 prosent av mastergradsoppgavene ved flere høyere utdanninger i Norge har tidligere fått karakterene A eller B, altså de to beste.
Fra 31 mars 2014 blir det endret.
Det er utviklet nye og mer tydelige karakterbeskrivelser til hver karakter. I tillegg er karakterskalaen endret med hensyn til fordeling på prosentpoeng.
Det fører til at noen som tidligere fikk C nå kan få D, uten at prestasjonen er svakere.
C beskrives nå som «God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder», mens en D beskrives som en «Klart akseptabel prestasjon. Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. »
Teknisk Ukeblad har også skrevet om problemstillingen tidligere. Blant annet fikk nesten 60 prosent av studentene på nanoteknologistudiet på NTNU, normalt sett Norges vanskeligste studie å komme inn på, A eller B i 2011.
– Egalitært rør, sa nåværende olje- og energiminister Tord Lien, da 2. nestleder i Stortingets utdanningskomité, da myndighetene ville stramme inn.
Les også: Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere
Blitt utvannet
Ifølge Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU, er de to toppkarakterenes betydning blitt utvannet.
– Praksis har gitt et misvisende bilde, blant annet for arbeidsgivere som skal ansette kandidatene etterpå. Dette har også vært urettferdig overfor de dyktigste, sier Kjeldstad.
Det nye karaktersystemet vil gjelde alle masteroppgaver i fagene innen matematikk, natur- og teknologi (MNT), for lektorutdanning i realfag og toårige masterprogram ved Det medisinske fakultet.
Ifølge Kjeldstad ny karakterskala er noe alle MNT-fag i Norge har tatt initiativ til.
– Det skal gi et riktigere bilde av prestasjonene, slik at karakterer mellom ulike institusjoner kan sammenlignes, sier Kjeldstad.
Endringen vil gjelde for masteroppgaver levert etter 31. mars 2014. For andre fag har justeringen vært gjeldende siden 2013.
Les også: Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå
Ikke får konsekvenser
I et brev til studentene informerer NTNU om at endringen i karaktersetting på masteroppgaven ikke får uheldige konsekvenser for dem.
– Beskrivelsen av karaktergivningen i vitnemål og diploma supplement vil derfor bli revidert slik at det kommer klart fram hva denne endringen innebærer. Videre vil det gjennom ulike kanaler bli gitt tilsvarende informasjon til potensielle arbeidsgivere, ifølge brevet.
.png){kind=logo}
Les også: 7 intervjuspørsmål som avslører mer enn du tror
NTNU er strengest på karakterer
NTNU er strengest på karakterer, viser en rapport fra Senter for økonomisk forskning for 2013.
Rapporten tar for seg 2,7 millioner eksamener avlagt ved norske universiteter og høyskoler fra 2003-2012 for å finne mer ut av karakterbruken.
NTNU følges av UiO, Hedmark, NHH, UiB og Høyskolen i Sør-Trøndelag som de strengeste institusjonene.
Resultatene i rapporten tyder på at det er en relativ karaktersetting i norske utdanningsinstitusjoner.
Med andre ord at en students prestasjon måles og karakterfestes i forhold til de andre studentenes ferdighetsnivå, og ikke i forhold til absolutte læringsmål på studiet.
– Relativ karaktersetting kan føre til betydelige forskjeller mellom institusjoner. Institusjoner med gode studenter målt ved kvaliteten ved opptak vil da framstå som strenge, mens institusjoner med svake studenter vil framstå som snille, ifølge rapporten.
Les også: Dette ser ikke bra ut på CV-en
Ser på normalfordeling
Sverre Haugen leder rekrutteringsnettverket Nova og jobber med å koble toppstudenter og unge yrkesaktive med næringslivet.
En toppstudent ifølge Novas visjon er blant annet en som har en kombinasjon av først og fremst et veldig høyt akademisk resultat og en imponerende CV.
Haugen sier at de som rekrutterer ikke ser blindt på karakterene, men vurderer normalfordelingen av alle karakterene i det faget eller kullet.
– Noen skoler har normalfordeling, det vil si at på karakterutskriftene får du et diagram med hvor mange andre som har fått hvilke karakterer i samme kull. Det gjør at man får en bedre forståelse og ser realverdien av en karakter.
Haugen sier at de fleste rekrutterere er opptatt av å sjekke normalfordeling. Ikke minst spiller opptakskravene ved de ulike studiene en viktig rolle.
– Får du karakter C på et studie hvor opptakskravet er blant de høyeste i landet, kan det fremdeles være en svært god karakter sammenlignet med en C på et studie hvor det er ingen opptakskrav.
Les også: Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha
De nye karakterbeskrivelsene er følgende:
| Gammel beskrivelse | Ny beskrivelse | ||
|---|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
|
Les også:
Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler
Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»
Halvparten av norske bedrifter har ansatt en master når de egentlig bare trengte en bachelor
