I dag pålegger loven tele- og Internettselskapene å slette informasjon om telefon- og Internettrafikk når de ikke lenger har bruk for den. Nå vil myndighetene endre reglene, og kreve at slike data lagres i mellom seks måneder og to år.
Vil ha e-posten din
Registering av hvem du ringer fra hvor og når, er første skritt på veien for å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge - slik vi har forpliktet oss til gjennom EØS-avtalen.
Neste steg er å kreve registering av hvem du sender e-post til og når du kobler deg opp mot Internett, skriver Aftenposten.
Bakgrunnen for direktive er terrorbombene i Madrid i 2004, og fristen for innføring av reglene er 15. mars 2009.
Høring før sommeren
Samferdselsdepartementet leder en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet Kripos, Justisdepartementet og Datatilsynet, som ser på hvordan direktivet skal innføres i Norge. Ifølge Aftenposten skal forslaget skal sendes på høring før sommeren.
- Vi skal balansere interesser. Politiets behov og hensynet til personvern og kostnader ligger på hver sin side av vektskålen, sier Magnar Aukrust til Aftenposten. Han er avdelingsdirektør i politiavdelingen i Justisdepartementet og deltar i gruppen.
Sentral database
Aftenposten har fått tilgang til interne dokumenter fra denne arbeidsgruppen. Her fremgår blant annet at det er aktuelt å opprette en sentral database for lagring av trafikkdata i Norge. I tillegg kommer det frem at myndighetene ønsker at Internettleverandørene skal lagre såkalte trafikkdata.
Datatilsynet mener det kan bli omfattende overvåking av totalt uskyldige mennesker i Norge, og arbeider for at myndighetene skal legge seg på en minimumsløsning i forhold til hva EU-direktivet krever.
- Direktivet innebærer massiv overvåking av hele befolkningen. Alle blir behandlet som sorte får, sier avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i tilsyns- og sikkerhetsavdelingen i Datatilsynet til Aftenposten.
