Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA går sammen om å bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg i Midt-Norge.
Avtalen utløser investering av rundt 11 milliarder kroner i seks vindparker på til sammen 1000 MW.
Anleggsarbeidene starter i andre kvartal 2016. De første vindmøllene blir levert og montert i 2018 og alle parkene vil være ferdigstilt i 2020.
Totalt 278 Vestas-vindturbiner, hver med en effekt på 3,6 MW, skal installeres i vindparkene. Hver vindturbin i de seks parkene får en tårnhøyde på 87 meter og et "vingespenn", altså rotordiameter, på 117 meter.
- Skroter havvind: - Blir i hvert fall ikke noe grønt skifte av dette
Enorm produksjon
Vindparkene bygges på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord, i et kystnært område med det som skal være noen av de beste forholdene for vindkraftproduksjon i hele Europa.
De seks vindkraftprosjektene er tilsammen større enn hele Norges vindkraftkapasitet, som i dag er på snaut 838 megawatt.
Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere rundt 3,4 terawattimer elektrisitet i året. Det tilsvarer tre ganger Drammen bys årlige forbruk, ifølge Norwea.
Beslutningen vil også utløse bygging av 241 kilometer med vei og betydelige investeringer i sentralnettet.
- Som et helikopter: Her letter det flyvende vindkraftverket
Største fastlands-investering
– Det er en veldig god nyhet at det likevel blir vindkraftutbygging i Trøndelag. Dette er et av de absolutt største industriprosjektene i fastlands-Norge, og vil være viktig for den videre satsingen på fornybar energi her til lands, sier næringsminister Monica Mæland i en epost til Teknisk Ukeblad.
Da Hydro i forrige uke slapp nyheten om at de investerer 4,3 milliarder i nytt pilotanlegg på Karmøy, ble dette omtalt som den største enkeltinvesteringen i norsk fastlandsindustri, sett bort fra olje- og gass, på over ti år.
Vindkraft-investeringen i Midt-Norge blir med sine 11 milliarder langt over dobbelt så stor.
Fosen Vind-utbyggingen inkluderer vindparkene Harbaksfjellet, Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på nordsiden av Trondheimsfjorden (cirka 750 MW), samt vindparkene Geitfjellet og Hitra 2 sør for Trondheimsfjorden (cirka 250 MW).
- Hybridkraftverk: Slik skal kraftverket levere fornybar elektrisitet 24 timer i døgnet
Ble først skrinlagt
Det opprinnelige Fosen-Snillfjord-prosjektet ble skrinlagt i juni i fjor, fordi Statkraft mente prosjektet ikke var lønnsomt. Etter voldsomme reaksjoner, blant annet fra Stortinget, snudde Statkraft, og Statkraft, Agder Energi og NTE ble enige om å vurdere å utrede utbyggingsplanene på nytt.
Sammenlignet med det opprinnelige Fosen- Snillfjord-prosjektet har kraftproduksjonen økt mens kostnaden har gått ned, melder Statkraft.
Statkraft offentliggjorde aldri kostnadsestimatene til det første prosjektet, men sier betingelsene i den nye utbyggingsplanen gjør den til et av Statkrafts mest lønnsomme prosjekter.
- Vil unngå fugledød: Vindkraftverk kan tvinges til å redusere produksjonen
Tre årsaker til snuoperasjon
– Vi ønsker ikke være spesifikke på tall. Men vindkraftprosjektet vi har nå er det desidert beste av alle våre prosjekter i hele Skandinavia. Ingen andre prosjekter er i nærheten av å være bedre kostnadsmessig, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft til Teknisk Ukeblad.
– Dere skrinla Fosen-utbyggingen i juni i fjor. Hvordan kan dere nå konkludere stikk motsatt, og både øke kraftproduksjonen og redusere kostnadene så kort tid etter?
– Det er tre grunner til det. Det ene er at vi fikk lov til å foreta mer av utbyggingen på 1000 megawatt lengre nord for Trondheim på Fosenhalvøya, hvor det er bedre vindforhold. Det andre er at vi fikk flere konsesjonsgitte vindkraft-prosjekter å velge i mellom, etter avtale med Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Dermed fikk vi tatt det beste ut av en pott på 1600 megawatt.
– Den tredje årsaken er at vi har et teknisk samarbeide med Vestas om best mulig plassering av turbiner i terrenget, inkludert billigst mulig veiutbygging, oppsummerer Rynning-Tønnesen til Teknisk Ukeblad.
- I siste time: Statkraft avlyser gigantisk vindmølle på Smøla
Mer i nord
Det var Statnett som opprinnelig la føringer om at den storstilte vindkraftutbyggingen på 1000 megawatt skulle fordeles med 400 megawatt i sør for Trondheimsfjorden og 600 megawatt nord for Trondheimsfjorden, på Fosen.
Etter at Statkraft skrinla planene, justerte Statnett kravet til 250 megawatt i sør, noe som ga rom for å vurdere andre vindkraftprosjekter i nord enn de opprinnelig påtenkte, som for eksempel Harbaksfjellet vindkraftverk i Åfjord.
Det blir altså større vindkraftprosjekter på Fosen, mens prosjektene på sørsiden av fjorden er redusert.
Artikkelen fortsetter under kartet.
Færøyene: Vurderer norsk teknologi for å takle massiv vindkraftutbygging
Måtte si nei
– Kunne dere unngått å avlyse storutbyggingen i juni, og har dere lært noe av prosessen som førte til skrinleggingen?
– Jeg tror ikke det hadde vært mulig å få det prosjektet vi satt med i juni lønnsomt. Noen gang er det slik at man må si nei til ting. Jeg føler fortsatt at det som måtte til var en helt ny plan. Den kom først på bordet etter at det opprinnelige prosjektet ikke ble besluttet, sier Rynning-Tønnesen.
Det er joint venture-selskapet Fosen Vind DA, som skal eie vindparkene. Statkraft vil eie 52,1 prosent av selskapet og ha ansvaret for utbyggingen. TrønderEnergis eierandel er 7,9 prosent.
- Skal takle gigant-vindmøller: Slik utstyres de norske skipene
Sveitsisk eierskap
Samtidig går Agder Energi ut av vindkraft-prosjektet i Midt-Norge. Hittil har kraftselskapet hatt en eierandel på 20,9 prosent.
Nordic Wind Power DA (NWP), et europeisk investorkonsortium ledet av Credit Suisse Energy Infrastructure Partners har kjøpt de resterende 40,0 prosentene av selskapene.
Credit Suisse Energy opererer med støtte fra den ledende sveitsiske kraftprodusenten og netteieren BVW. Investorene i fondet består av europeiske finansielle aktører, som forsikringsselskaper og pensjonsfond.
Selger vindkraft til Hydro
Det er allerede klart at Hydro skal kjøpe rundt en tredjedel av vindkraft-parkenes totalproduksjon.
Hydro og Nordic wind power (NWP) har signert en langsiktig kraftavtale for årlig, faste leveranser av elektrisitet, som totalt gir kjøp av 18 terawattimer over en 20-årsperiode.
Kontrakten inkluderer årlige kraftleveranser til Hydros aluminiumverk, inkludert det nevnte pilotanlegget på Karmøy.
– Vi er glade for å bidra til realiseringen av vindprosjektet Fosen, det største vindprosjektet på fastlandet i Europa, gjennom å sikre stabilt industrielt avtak av rundt en tredjedel av den årlige produksjonskapasiteten i en betydelig tidsperiode, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
– Dette viser samspillet mellom industriutvikling i Norge og utviklingen av fornybare energiressurser, utdyper Brandtzæg.
- Norsk vindmølle: Gir strømkunder blafrende downlights og «enorme forstyrrelser»
Historisk avtale
Ifølge vindkraft-foreningen Norwea er avtalen med Hydro historisk.
– Kraftavtalen er nesten like gledelig som selve vindkraftutbyggingen. Det sender noen signaler til kraftmarkedet når en aktør som Hydro inngår en langsiktig kraftkjøpsavtale med et norsk vindkraftverk. Det er første gang i historien, såvidt vi kan skjønne, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim til Teknisk Ukeblad.
- Les også: Nå har over 30.000 oljejobber forsvunnet
