250.000 velgere i 12 kommuner kan nøye seg med å logge inn på nettet når de skal avlegge stemme ved årets stortingsvalg.
Og it-systemene er testet og klare, ifølge prosjektleder Henrik Nore i Kommunaldepartementet.
Du som velger å bruke internett må avlegge forhåndsstemme mellom mandag 12. august og fredag 6. september.
Hvis du ombestemmer deg etter det, kan du avgi papirstemme på valgdagen 9. september, og den elektroniske stemmen blir annullert.
Tester angrep
– Selve it-systemet vet vi fungerer som det skal. Det vi er bekymret for er tjenestenektangrep og strømbrudd, som kan stoppe tjenesten, sier Nore.
Derfor har man øvet på begge scenarier. Tre ganger er strømmen blitt koblet ut i regjeringskvartalet for å sjekke at reserveløsninger fungerer.
Fredag morgen ble det simulert et tjenestenektangrep mot løsningen.
– Brannveggene våre fikk litt pusteproblemer inntil vi satte i verk mottiltak. Så snart de ble aktivert, ble angrepstrafikken effektivt filtrert vekk før den kom frem til brannveggene. Systemene våre forble tilgjengelige under hele testen, rapporterer Christian Bull, sikkerhetsansvarlig for e-valget.
Sikkerhet var også motivet for å fjerne Java fra innloggingen. Årsaken er at det flere andre steder er oppdaget sikkerhetproblemer med dette programmet.
Det har ført til at blant annet nettbanker er anbefalt å droppe javabasert innlogging.
– Det har vært flere sikkerhetsproblemer med Java. Derfor vil ikke vi bidra til at brukerne må ha denne programvaren installert på sine pc-er, sier Bull.
Kildekoden har vært utsatt for skarp kritikk, noe prosjektledelsen i de grunnleggende har tilbakevist.
Les mer: – Alvorlige feil i e-valgsystemet
Digitalt valgstyre
Skepsisen til e-valg er stor, og det var et knapt flertall på Stortinget som like før jul i fjor sørget for å videreføre med runde to i 2013.
Ordningen er med andre ord avhengig av tillit. Derfor er gjennomsiktighet og innsyn viktig.
– I tillegg til returkoden som velgeren mottar som en kvittering, gir vi nå større mulighet til selv å sjekke at deres stemme blir levert elektronisk uten at noen har tuklet med den, sier prosjektleder Nore.
.png){kind=logo}
Og det er etablert et eget internettvalgstyre, som blant annet skal sjekke at listen over mottatte stemmer, stemmer overens med stemmene som telles.
Styret består av tre fagfolk, tre fylkespolitikere og tre "menige" velgere.
– Dette valgstyret har igjen hyret et team av spesialister som skal kontrollere de matematiske bevisene som kjøres, forklarer Bull.
Les også: Frp, KrF og Venstre vil ha omkamp om datalagring
Digital observatør
Observatører står omtrent i kø for å holde øye med stortingsvalget denne høsten.
I flere kommuner har vanlige velgere fått opplæring som digitale valgobservatører. De skal blant annet være på vakt mot phishing eller andre svindelforsøk. Norsk senter for informasjonssikring har stått for opplæringen.
OSSE skal ha valgobservatører på plass.
Det samme vil det amerikanske Carter-senteret ha.
E-telling
E-valget har et budsjett på 10 millioner kroner og ser ut til å fungere som planlagt før oppstart mandag morgen 12. august.
Prøveprosjektet er imidlertid bare en liten del av det store arbeidet med å få på plass et helt nytt elektronisk valgadministrativt system. Ikke overraskende har det fått navnet EVA. Det samlede budsjettet er på 66 millioner kroner. Ifølge Nore er det ikke tegn til sprekk.
Her skal alle kommuner med mer enn 10.000 velgere ha mulighet til elektronisk opptelling av stemmesedlene.
Kommunene har gjort dette i en årrekke med en løsning levert av EDB Ergogroup. Nå er den byttet ut med EVA, som ble utviklet av Evry til E-valget 2011-prosjektet. Nå er det staten selv om eier og forvalter systemet.
Forenklet fremstilt foregår opptellingen på valgnatten 9. september ved at stemmesedlene scannes i hver kommune, og data om partivalg eksporteres til EVAs sentrale server som en xml-fil for telling.
Deretter kan de fylkesvise valgstyrene raskt hente frem sine lokale foreløpige valgresultater.
Mobilt bredbånd
Ved de 12 forsøkskommunene for e-valg samt Oslo, Bergen og Trondheim prøves det ut elektronisk avkryssing i manntallet.
Det innebærer at du kan stemme i hvilket valglokale du vil uten at stemmeseddelen din fysisk må fraktes til egen telling.
Avkrysningen registreres over nettet, noe som krever bredbåndsforbindelse mellom valglokalene og det elektroniske manntallet.
Dette løses ved at Simula-senteret kjører et forsøk sammen med E-valgprosjektet om kobling av flere bærere.
– Alle lokaler har mellom to og fem mobile bredbåndleverandører i tillegg til fast linje. Noen få steder fungerer det kun med mobile løsninger, sier Henrik Nore. I tillegg er det en manuell reserveløsning.
Les også:
Her er IT-vinnerne i valgkampen
Politiet betaler for splitter nye kart, men får dem ikke ut til distriktene
