Ut med papirproduksjon, inn med biodrivstoff og andre energiprodukter, medisinske tilsetningsstoffer, avanserte konstruksjonsmaterialer og tekstiler som erstatter bomull.
Viken Skog har store planer for tomten til den nedlagte papirfabrikken Norske Skog Follum, som la inn årene i 2012.
Et av norgeshistoriens største rivingsprosjekter har holdt på i over ett år.
Mye til gjenvinning
Over 900 containere med stål og metaller er kjørt bort. Over 1700 tonn restavfall er levert til gjenvinning, og rundt 50.000 av totalt 120.000 tonn betong er ferdig knust og klar for tilbakefylling.
– Vi blir ferdige etter sommeren. Parallelt jobber vi med forretningsutvikling. Nå finpusser vi på en strategi, sier daglig leder Rolf Jarle Aaberge, som nylig startet i jobben.
Aaberge kommer fra energibransjen, hvor han i en rekke år primært har jobbet med solkraft og FoU. Først i Statkraft, så gjennom investeringsselskapet EAM Solar som han var med å starte for tre år siden.
Les også: Vil ha produksjon av biodrivstoff til fly i Norge
Nedgangstider
– Skogindustrien er inne i en vanskelig fase. Det har vært nedgangstider og det letes etter muligheter for ny vekst. Det er ikke likt det vi har opplevd i kraftbransjen, men også der har det de siste 20–30 årene vært en voldsom omlegging på systemnivå, med ny teknologi, nye aktører og produkter. Den bakgrunnen tar jeg med meg inn i skogindustrien, sier sivilingeniøren, som også har en doktorgrad i kjemi.
Gjennom datterselskapet «Treklyngen» håper Viken Skog at det i framtiden skal investeres titalls milliarder i norsk treforedlingsindustri med produksjon av langt mer enn tradisjonelle treforedlingsprodukter på Follum-tomten.
Treklyngen vil at eksterne aktører skal etablere seg her og produsere ulike produkter basert på trevirke. Tanken er at aktørene skal bruke ulike deler av treet og utnytte avfall, eller såkalte sidestrømmer, fra hverandres produksjonsprosesser.
Det høye norske kostnadsnivået gjør at Viken Skog mener dette er den eneste måten man kan stable en framtidsrettet og lønnsom skogindustri på beina. Investeringsbeslutning skal etter planen tas i år, med en foreløpig produksjonsstart i 2017.
Les også: – Dette er fremtidens byggemateriale
1700 mål
Treklyngen har samtaler med flere potensielle aktører de ønsker å samarbeide med, i form av blant annet partnerskap.
Noen avtaler er nært forestående, andre ligger lengre frem. Avinor bidrar allerede med flerfoldige millioner kroner for å finne ut om biodrivstoffproduksjon for luftfarten kan produseres her.
– Vi tilbyr 1700 mål å bygge produksjonsanlegg på, med sterk og robust infrastruktur. Vi har råstoffet 360 grader rundt oss, vi ligger sentralt i forhold til logistikk på vei, og vi har jernbane inn på eget område. Her kan biprodukt fra en prosess bli råstoff til en annen bedrifts industriprosess, sier Aaberge og utdyper:
– Produserer du konstruksjonsmaterialer, vil du alltid få avfall som for eksempel kan omdannes til flis. Flis kan gå inn i faste eller flytende energiprodukter, til varmeproduksjon eller celluloselignende produksjonsprosesser.
Les også: Hun reddet fire liv da propellen falt av
Subsidier
Treklyngen har som mål å være en sentral for foredling av mellom tre og fem millioner kubikkmeter tømmer.
På skrivebordsplanen skal 45 prosent av tømmeret på noe lengre sikt gå til produksjon av Jet A-1 til luftfart. Det forutsetter etablering av en stor biodrivstoffabrikk. Som igjen forutsetter subsidier.
– Vi trenger en forutsigbar etterspørsel gjennom et forutsigbart marked for jetfuel, med en forutsigbar pris. En modell som ligner europeiske feed-in-tariffer til fornybar energi er det jeg mener skal til for bioenergi i Norge, sier Aaberge.
Les også:
Utvinner råolje fra alger på under en time
