Det norske mattespillet Dragonbox har hatt stor internasjonal suksess og fått svært god omtale for å være en smart måte å lære barn algebra på.
Nå er WeWantToKnow, selskapet bak, klart med et nytt spill. Denne gang er det geometri som står for tur, og spillet har fått navnet Dragonbox Elements - det andre i det som skal bli en hel serie med Dragonbox-spill.
Ingen van Gogh
Elements tar utgangspunkt i Euclids bok «Elementer», som ble skrevet for 2400 år siden, også kalt geometriens bibel.
Boken dannet utgangspunkt for standard metode innen moderne vitenskap og hvordan man skal resonnere for å komme fram til et resultat.
Akkurat som i det forrige spillet skal barna lære seg alt om geometriske figurer skritt for skritt og det å resonnere uten å være klar over det.
Jean-Baptiste Huynh, en av grunnleggerne bak WeWantToKnow, er ikke fornøyd med hvordan man i dag underviser realfag på skolen. Han mener det blir gjort uten at elevene får grunnleggende forståelse av fagene.
– Hva ville du gjort om dine barn hadde kunst som fag på skolen, og det eneste de hadde lært var å male hvite hagegjerder, ikke van Gogh eller Munch? For å sette det på spissen så er det slik matematikk blir presentert på skolen i dag, sier Huynh.
Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn
Fantastisk verktøy
Han har selv jobbet som matematikklærer og opplevde hvor vanskelig det var å tilpasse undervisningen til mange elever med ulike behov.
– Spill er et fantastisk verktøy som kan bidra til å endre den grunnleggende måten elever lærer på i dag.
WeWantToKnow består av 16 ansatte og holder til i Norge og Frankrike.
I vinter var de blant arrangørene av Algebra Challenge, hvor elever fra hele Norge løste åtte millioner spill-likninger på fem dager ved hjelp av spillet Dragonbox.
Leder i Nasjonal Digital Læringsarena Øivind Høines uttalte seg i forbindelse med konkurransen. Han mener at elevenes prestasjoner står i kontrast til de norske skåringene i Pisa-undersøkelsen, som avdekker en svak utvikling i matteferdighetene.
Høines mente konkurransen viste hvordan digitale spill kan stimulere til læring på tvers av alderstrinn.
Les også: Dette er de aller beste yrkene
IKT i norsk skole
Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som inngår i skolereformen Kunnskapsløftet.
.png){kind=logo}
Men de siste 20 årene i Norge har det vært lite satsing på IKT i skolene. Det mener Heidi Arnesen Austlid, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.
– Vi stiller strenge krav til for eksempel luftkvalitet og antall stoler i norsk skole, men har få krav når det gjelder digital infrastruktur. Tematikken har blitt stemoderlig behandlet i Norge, sier Arnesen Austlid.
Les også: Vinneren av Oda-prisen vil ha IT-fag på barneskolen
Tre utfordringer
Arnesen Austlid sier at det er tre utfordringer med å innføre IKT bredt i norsk skole.
1. Gjøre skolen om til moderne arbeidsplasser.
– Vi har i Norge veldig høy aksept for at skolen ikke er en moderne arbeidsplass for den millionen som hver dag kommer dit for å lære og undervise.
2. Kjøpe digitalt innhold på nett
– Utstyret må fylles med digitalt innhold og læremidler som gjør at kompetansemålene i læreplanene nås. Samtidig må det legges opp til vurderingsformer som tar inn over seg de kunnskaper og kompetanser vi må forvente at fremtidens arbeidstagere trenger.
3. Sikre at lærere har riktig kompetanse
– Det er avgjørende at lærerne er trygge digitalbrukere og vet hvordan utstyret kan brukes til å tilpasse opplæring til hver enkelt og brukes i alle fag for å fremme bedre læring. Lærerutdanningen fokuserer sterkt på lærebøker og ikke digitale virkemidler.
Les også: Fikk E i programmering. Nå lager hun IT-løsninger for byggebransjen
Trenger nasjonal strategi
Arnesen Austlid henviser til Danmark, som har vært i en lignende situasjon som Norge. Nå har de satt i gang en nasjonal strategi for fremtidens skole og lagt en halv milliard kroner på bordet for å oppgradere både lærernes kompetanse og utstyr.
– Det er også innført incentiver for at skoleeiere skal kjøpe flere digitale verktøy som kan brukes i undervisningen.
Hun mener at det i Norge er på tide med en nasjonal politikk for IKT i skolen. Det har ikke vært en nasjonal strategi på det siden 2008, og mye har endret seg siden da.
– Det er ikke nok med entusiastiske lærere på skolene for å få det til. Skoleeierne trenger mer hjelp og oppmerksomhet rundt det.
