SINTEF har nylig levert en rapport til de tre etatene der erfaringer og anvendelser av droneteknologi rettet mot "naturfarer" og infrastruktur, er kartlagt. Kan droner for eksempel brukes til å detektere jordbevegelser, eller sjekke hvordan faunaen endrer seg etter en regulering?
– I utgangspunktet ønsker vi å se på naturhendelser som flom og skred med tanke på vei, bane og bebyggelse, opplyser Bjørn Kristoffer Dolva i Statens Vegvesen.
Han leder prosjektet NIFS (Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred) der NVE, Statens Vegvesen og Jernbaneverket samarbeider.
– Dette er relativ ny teknologi, og vi hadde behov for å få en status på området.
Les også: Derfor er nye dieselbiler verre for byluften enn gamle
Overvåking uten menneskelig risiko
Fram til nå har droner blitt lite brukt til denne form for inspeksjoner. Det er mest eiendomsmeklere som har benyttet teknologien til å skaffe seg gode oversiktsbilder over hus og tomter i forbindelse med kjøp og salg. I tillegg brukes droner blant annet innen anleggsbransjen for å få oversikt over masseuttak.
Men IKT-forskerne Aksel Transeth og Esten Ingar Grøtli ved SINTEF, forteller at teknologien kan benyttes til mer enn dette:
– Hålogaland Kraft gjør en del inspeksjoner av kraftlinjer ved hjelp av droner, og teknologien kan også brukes til å inspisere bruer og tunneler som ellers medfører klatring eller bruk av lift for å kunne inspisere.
Ikke bare kan dronene brukes til å granske selve brua, men utvides til for eksempel å undersøke støttemurer plassert mot vann. Droner vil være ideelle alle steder der arbeidere gjerne må drive risikofylt klatring for å skaffe seg et overblikk, dette gjelder også offshore, sier Grøtli.
Les også: Denne danske dronen skal hjelpe skip oppdage is og pirater
Fotografere forløp og utvikling
Aksel Transeth forteller om mulighetene som teknologien åpner for. Man kan bruke kamera på dronen, fotografere mange ganger med overlapp på bildene, og så sette de sammen.
Da vil man for eksempel kunne skaffe seg 3D-modeller som kan gi nyttig informasjon – med en nøyaktighet ned på et par centimeter.
– Det er også mulig å koble radar og laser til en drone. Laseren vil være god på avstandsmåling og vil også penetrere vegetasjon – noe ikke et vanlig kamera gjør. Det vil stoppes av løvverk og granbar, sier Grøtli.
– Radar kan brukes i mørke, i tåke eller annet dårlig vær, og er blant annet nyttig i beregning av snømengder. Kartlegging av snøforhold-brukes igjen for å kunne beregne flom til våren.
Les også: Sist avdekket de etterslep på 800 milliarder. Nå skal de gjøre det igjen
Riktig tidspunkt
De to forskerne mener at timingen til de tre etatene er god. Droneteknologien er mer moden enn før, det skjer stadig mer uttesting, og det åpner seg muligheter med tilgang på bilder og data som man ikke har hatt tidligere.
– Vi ser at når det gjelder infrastruktur, er det få repeterende oppdrag og at bildene gjerne blir tatt i etterkant av en hendelse. Det positive ved automatisering og bruk av droner på et tidlig stadium, er at man kan sammenligne med tidligere målinger, sier Esten Grøtli som opplyser at det britiske selskapet Cyber Hawk, nå har landet en avtale med Network Rail i Storbritannia om droneinspeksjon av landets jernbanelinjer.
Les også: 37000 registrerte skred: Dette er Norges 5 farligste veier
Bransjeseminar på nyåret
Like etter jul, vil det bli kjørt et større bransjeseminar i Trondheim på temaet. Bjørn Dolva forteller at her vil innholdet i rapporten bli løftet fram og diskutert for å få innspill.
– På seminaret vil både lovgivere, leverandører av teknologi og bestillere av slike tjenester være til stede, sier han. –Utfallet her vil tas videre til drøftelser i de tre etatene, og vi ser for oss et mulig samarbeid og dialog videre med bransjen.
– Det vi kan tilby er å lage teknologien bedre og mer robust med forbedret brukergrensesnitt, navigasjonssystem og kommunikasjonssystem, sier Aksel Transeth.
Les også:
Her filmes Kerry av norsk drone
Norsk minidrone har fått overhaling - så mye bedre har den blitt
