Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges Forskningsråd har mange kritiske kommentarer til budsjettet for 2012.
Samlet sett er det liten vekst i forskningsbudsjettet i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012. Dette gjelder både bevilgningene til Forskningsrådet og universitets- og høyskolesektoren. Forskningsrådet har liten eller ingen vekst på sine prioriteringsforslag for 2012, bortsett fraden frie prosjektstøtten, heter det i en lengre artikkel på Forskningsrådets nettsider.
Dårlig for næringslivet
– Næringslivsforskningen kommer svakt ut i statsbudsjettet. En fortsatt vekst til fornybar energi og miljøteknologi ville gitt store muligheter for kunnskapsbasert næringsutvikling, men det er ikke innfridd, sier Hallén
I en artikkel på Forskningsrådets nettsider kritiseres også at det er en svært liten vekst til BIA, forskningsprogrammet som støtter forskningsprosjekter initiert av bedrifter, uavhengig av bransjer.
Men det er positivt og i tråd med våre prioriteringer med et nytt program for bioteknologi som gir økte muligheter for næringsrettet forskning, sier Hallén.
Universitets- og høyskolesektoren får lite
Hallén uttrykker seg også sterkt kritisk til regjeringens manglende satsing på universiteteneDet svekker forskningen at universitets- og høyskolesektoren også gis et svakt budsjett. Dette setter institusjonene under et sterkt press med økte oppgaver i høyere utdanning og forskning.
Norge kan bare styrkes som forskningsnasjon dersom universitetene gis muligheter til en god omstilling til blant annet økt internasjonalisering. Svært stramme budsjetter gjør dette arbeidet svært vanskelig, sier Hallén.
Skuffende svakt for klimaforskningen
– Selv med et stramt budsjett synes jeg det er både alvorlig og skuffende at det ikke gis midler til en opptrapping av den klimarelaterte forskningen. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Vi trenger mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse, sier Hallén.
Han viser til at regjeringen selv tok initiativet til utredningen «Klima 21» om videre satsing og senest denne uken slo fast at Norge skal være en ledende nasjon i klimakampen.
– Det er dokumentert store, akutte kunnskapsbehov ikke minst på tilpasning til endret klima, påpeker Hallén.
Forskningsfondet forsvinner
Forskningsfondet blir lagt ned, men det bekymrer ikke sjefen i Forskningsrådet.
– Det er liten tvil om at en betydelig omlegging var nødvendig. Slik fondsmekanismen var konstruert, ville den gitt stor svikt i inntektene til forskning i flere år framover.
Han mener at det er en god løsning å gjøre fondsavkastningen til en ordinær inntekt over statsbudsjettet.
– Jeg er mest opptatt av at langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsfinansieringen blir ivaretatt. Den løsningen som nå er valgt legger til rette for at Kunnskapsdepartementet i fortsettelsen kan benytte de nye budsjettpostene til å dekke disse behovene, og samtidig sikre muligheter for forskningsprioriteringer som går på tvers av sektorene. Det avgjørende vil med andre ord være hvordan denne fondserstatningen brukes, understreker Hallén.
