– Klimafondet er ikke helt i boks, men vi er nærmere enighet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) til NTB.
Det grønne klimafondet skal støtte klimatiltak i utviklingsland. Det har vært uenighet om hvordan fondet skal styres og organiseres, men en avtale skal nå være innen rekkevidde etter at USA har reduserte sine innvendinger.
– Jeg har god tro på at dette vil løses på en positiv måte, sier Todd Stern, USAs forhandlingsleder i Durban, til Reuters.
Les også: – Klimautslippene må ned før 2020
Mangler penger
Men selv om møtet i Durban vedtar å opprette et slikt fond, blir det bare et tomt skall så lenge det ikke er penger i fondet.
– Det er det store spørsmålet. Og der står det mye igjen, sier Solheim.
Les også: Norge i bakleksa på klima
Som om det ikke er nok, er det også et innslag av tradisjonell lokaliseringsstrid i dragkampen om fondet: Både Tyskland, Mexico og andre land vil gjerne huse sekretariatet for fondet.
Klimafondet skal kanalisere 600 milliarder kroner i året til klimatiltak og utslippsreduksjoner i fattige land innen 2020. Pengene skal komme fra både offentlige og private kilder. Hvor mye – eller lite – gjeldstyngede industriland skal bidra med, er et av stridspunktene.
Les også: Kina stiller klimakrav
Kyoto-strid
Det blir likevel langt tøffere å bli enige om Kyoto-avtalens framtid, sier Solheim.
– Det er intens tautrekking. EU, med full støtte fra Norge, presser hardt for å få flest mulig innrømmelser fra de store utslippslandene, som USA og Kina, sier Solheim.
– Alt håp er ikke ute, vi ser en viss bevegelse i forhandlingene. Det blir en stor nedtur om vi ikke får det til, sier han.
Kyoto-avtalen har nærmest ikonisk status blant utviklingsland, som ser avtalen som en innrømmelse av industrilandenes historiske ansvar for å ha skapt klimaproblemene i første omgang.
Les også: – En fare for at man handler for sent
Vil ha bredere avtale
EU og Norge har sagt seg villig til å ta en ny runde med Kyoto-forpliktelser, dersom det samtidig blir enighet om et «veikart» for forhandlinger om en ny, internasjonal avtale som omfatter alle.
.png){kind=logo}
Verken USA, Kina eller India, de tre landene med størst utslipp, er bundet av Kyoto-avtalens utslippsbegrensninger. Russland, Japan og Canada har erklært at de ikke vil ta på seg nye Kyoto-forpliktelser.
– Vi ønsker en klar beslutning som setter i gang prosessen mot en bredere avtale. Den må være avsluttet innen 2015 og omfatte alle land, sier Solheim.
Les også: «The Climanator» vil ha klimaaction
Uforpliktende
Dersom det ikke lykkes å berge Kyoto-avtalen i tolvte time, står verden uten en forpliktende, internasjonal avtale om utslippskutt fra 1. januar 2013.
Det eneste som da står igjen, er de uforpliktende løftene om utslippskutt som kom i siste liten på klimatoppmøtet i København for to år siden, og gjentatt i Mexico i fjor.
Både EU og Norge har politiske vedtak om å kutte utslippene med minst 20 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. USA og Canada lovet et kutt på 17 prosent sammenlignet med 2005-utslippene. Russland, Japan og Australia har lovet utslippskutt av varierende størrelse.
Les også: Varsler mer ekstremvær
Ikke tilstrekkelig
Kina lovet å redusere utslippene per produserte enhet med 40– 45 prosent. Også andre store utviklingsland lovet å kutte utslippsveksten i forhold til den nåværende trenden.
Selv om alle landene skulle innfri disse løftene, vil det på langt nær være tilstrekkelig til å nå det vedtatte målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, ifølge FNs utviklingsprogram UNEP.
Klimatoppmøtet skal etter planen avsluttes fredag. Trolig vil tautrekkingen pågå til lenge etter soloppgang lørdag.
Les også:
