– Klimafondet er ikke helt i boks, men vi er nærmere enighet, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) til NTB.
Det grønne klimafondet skal støtte klimatiltak i utviklingsland. Det har vært uenighet om hvordan fondet skal styres og organiseres, men en avtale skal nå være innen rekkevidde etter at USA har reduserte sine innvendinger.
– Jeg har god tro på at dette vil løses på en positiv måte, sier Todd Stern, USAs forhandlingsleder i Durban, til Reuters.
Les også: – Klimautslippene må ned før 2020
Mangler penger
Men selv om møtet i Durban vedtar å opprette et slikt fond, blir det bare et tomt skall så lenge det ikke er penger i fondet.
– Det er det store spørsmålet. Og der står det mye igjen, sier Solheim.
Les også: Norge i bakleksa på klima
Som om det ikke er nok, er det også et innslag av tradisjonell lokaliseringsstrid i dragkampen om fondet: Både Tyskland, Mexico og andre land vil gjerne huse sekretariatet for fondet.
Klimafondet skal kanalisere 600 milliarder kroner i året til klimatiltak og utslippsreduksjoner i fattige land innen 2020. Pengene skal komme fra både offentlige og private kilder. Hvor mye – eller lite – gjeldstyngede industriland skal bidra med, er et av stridspunktene.
Les også: Kina stiller klimakrav
Kyoto-strid
Det blir likevel langt tøffere å bli enige om Kyoto-avtalens framtid, sier Solheim.
– Det er intens tautrekking. EU, med full støtte fra Norge, presser hardt for å få flest mulig innrømmelser fra de store utslippslandene, som USA og Kina, sier Solheim.
– Alt håp er ikke ute, vi ser en viss bevegelse i forhandlingene. Det blir en stor nedtur om vi ikke får det til, sier han.
Kyoto-avtalen har nærmest ikonisk status blant utviklingsland, som ser avtalen som en innrømmelse av industrilandenes historiske ansvar for å ha skapt klimaproblemene i første omgang.
Les også: – En fare for at man handler for sent
Vil ha bredere avtale
EU og Norge har sagt seg villig til å ta en ny runde med Kyoto-forpliktelser, dersom det samtidig blir enighet om et «veikart» for forhandlinger om en ny, internasjonal avtale som omfatter alle.
Verken USA, Kina eller India, de tre landene med størst utslipp, er bundet av Kyoto-avtalens utslippsbegrensninger. Russland, Japan og Canada har erklært at de ikke vil ta på seg nye Kyoto-forpliktelser.
– Vi ønsker en klar beslutning som setter i gang prosessen mot en bredere avtale. Den må være avsluttet innen 2015 og omfatte alle land, sier Solheim.
Les også: «The Climanator» vil ha klimaaction
Uforpliktende
Dersom det ikke lykkes å berge Kyoto-avtalen i tolvte time, står verden uten en forpliktende, internasjonal avtale om utslippskutt fra 1. januar 2013.
Det eneste som da står igjen, er de uforpliktende løftene om utslippskutt som kom i siste liten på klimatoppmøtet i København for to år siden, og gjentatt i Mexico i fjor.
Både EU og Norge har politiske vedtak om å kutte utslippene med minst 20 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivå. USA og Canada lovet et kutt på 17 prosent sammenlignet med 2005-utslippene. Russland, Japan og Australia har lovet utslippskutt av varierende størrelse.
Les også: Varsler mer ekstremvær
Ikke tilstrekkelig
Kina lovet å redusere utslippene per produserte enhet med 40– 45 prosent. Også andre store utviklingsland lovet å kutte utslippsveksten i forhold til den nåværende trenden.
Selv om alle landene skulle innfri disse løftene, vil det på langt nær være tilstrekkelig til å nå det vedtatte målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, ifølge FNs utviklingsprogram UNEP.
Klimatoppmøtet skal etter planen avsluttes fredag. Trolig vil tautrekkingen pågå til lenge etter soloppgang lørdag.
Les også:
