Katastrofen i Mexicogolfen oppstod da riggen Deepwater Horizon mistet to sikkerhetsbarrierer i letebrønnen de boret. Barrierene er helt avgjørende for at man skal unngå en ukontrollert utblåsning av olje. Bare en uke senere, mistet borepersonellet på Gullfaks C sin primærbarriere - for andre gang på seks måneder.
– Det er en reell risiko for en utblåsning med katastrofale følger. Dybdestudien i etterkant av den første Gullfaks-hendelsen viser at de møtte mye høyere trykk enn de hadde planlagt og målt i dette området tidligere, sier fagrådgiver Gøril Tjetland i Bellona.
Mange likheter
– Det er mange ulikheter mellom Gullfaks C-hendelsen, utblåsningen på Snorre A i 2004 og Deepwater Horizon-katastrofen. Men det er også flere likheter. Blant annet var det gass på plattformen ved alle hendelsene. Og da er det bare en gnist som skal til før katastrofen inntreffer, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Hydrokarbonene som kom inn i Gullfaks C-brønnen ble ikke oppdaget og fikk dermed strømme helt opp til plattformdekket. der eksplosjonsfaren er enorm. Ved en slik innstrømning til brønnen skal gassen avledes til egne separatorer før den når plattformen.
– Dette skjedde ikke her, sier Tjetland som tidligere jobbet i Statoil.
Hun sier gassboblen på Gullfaks trolig var mye mindre enn den som kom opp på Deepwater Horizon.
– Heldigvis.Deepwater Horizon-gassboblen var trolig så stor at den ble dratt inn i generatorene og dermed fikk lyspærer og elektrisk utstyr ute på riggen til å sprekke og antenne gassen i en eksplosjon.
Manglende informasjon
Hauge er sterkt kritisk til Statoils kommunikasjon i forbindelse med hendelsen. Det har vært svært vanskelig å få ut informasjon om hendelsen, også for mediene.
– Det er svært alvorlig at borestrengen hang seg fast. Likevel får vi ikke ut noe informasjon om dette verken fra Ptil eller Statoil. Vi får heller ikke vite når BOPen ble sjekket sist, hvor store gassmengder som nådde boredekket, hvor i undergrunnnen hydrokarbonene med "over-trykk" kommer fra - og hva de består i, eller hvor mye boreslam som har og kanskje fortsatt går tapt. Det som skjer i olje-Norge for tiden er svært betenkelig, sier Hauge.
Forløpet i Mexicogolfen
Bellona mener Statoil de siste par ukene har opplevd tilstander på plattformen som minner om de første fasene av Deepwater Horizon-ulykken.
– I tillegg til brønnspark og innfluks i brønnen 22 desember 2009 opplevde Statoil flere nye brønnspark med påfølgende innfluks 19. mai og uken før. Påfølgende forsøk på å drepe brønnen fører til store tap av boreslam. Før brønnen ble ferdigstilt skulle man skifte noen pakninger på en av enhetene for trykkontroll. Man benyttet sementpumper, der en har mindre kontroll på pumpetrykk, for å opprettholde baktrykket på brønnen. Man fikk en utblåsning av gass på boredekket før BOPen (utblåsningsventilen, red. anm.) trolig fikk hindret en videre utblåsning og reddet personellet på plattformen idet man ikke klarte å opprettholde tilstrekkelig baktrykk på brønnen.
Hauge sier BP opplevde det samme i Mexicogolfen.
– Også på Deepwater Horizon opplevde man flere brønnspark før man mistet kontrollen på brønnen. Høye poretrykk, trolig kombinert med dårlig sement, førte til at gass trengte inn i brønnen, og gassboblen strømmet deretter ukontrollert opp på riggen.
Reddet av sikkerhetsventil
Bellona tror det kan være sikkerhetsventilen som sviktet BP og reddet Statoil.
– Kombinasjonen av dårlig sement og en ikke-fungerende eller mangelfull BOP er to fremtredene faktorer som førte til at gassinnstrømningen i brønnen i Mexicogolfen fikk så store konsekvenser som den gjorde. BOP’en hadde, ifølge produsenten Cameron, en lekkasje i hydraulikksystemet og en defekt konfigurert ram (komponent som kutter over og tetter borestrengen, red. anm.).
Statoil har også hatt problemer med BOPen på Gullfaks C. Før jul var blant annet en viktig gummipakning ødelagt, samtidig som gass strømmet inn i brønnen.
Mislykkes hver 15. gang
Per Holand, tidligere NTNU og SINTEF, nå i konsulentselskapet Exprosoft, som er ekspert på olje- og gassutblåsninger har tidligere uttalt til TU at BOPer ikke klarer å kutte borestrengen i skjøtet mellom to borestrenger.
– En gjennomsnittelig borestreng er 9.6 meter og selve skjøten rundt 0.6 meter. Dermed treffer man skjøten rundt 1 av 15 ganger.
Bellona understreker at faren med å pumpe store mengder boreslam, tungmetaller og kjemikalier inn i brønnen for å «drepe den», er at man øker trykket i undergrunnen. Dette øker risikoen for at fjellet som holder oljen og gassen på plass i undergrunnen sprekker opp til havbunnen og lekker.
