Billige, miljøvennlige og regulerbare.
Disse tre egenskapene skal bidra til at Nammos nye hybridrakettmotorer blir en sentral teknologi i framtidige europeiske bæreraketter.
Selskapet er klar med den første flygbare hybride rakettmotoren som i mai var gjennom en vellykket test i testanlegget på Raufoss.
– Det viktigste nå er at vi har bevist i stor skala at vi kan stoppe og starte motoren gjentatte ganger under fyring og dette fungerte optimalt under testen, sier romfartsdirektør Onno Verberne i Nammo.
- Les også: F-35 skyter Raufoss-ammunisjon
Esa-kontrakt
Hybridmotoren er blitt utviklet siden 2010 og er første medlem av det som skal bli en ny familie sonderaketter med modulær oppbygging med henholdsvis én, fire og sju motorer koblet sammen. North Star er navnet på disse.
Den første fasen av prosjektet gjennomføres under en kontrakt med den europeiske romfartsorganisasjonen Esa med støtte fra Norsk romsenter, nærmere bestemt Esas program for utvikling av nye oppskytingssystemer («Future Launchers Preparatory Programme»).
Hybrid betyr i denne sammenhengen at det benyttes rakettmotordrivstoff som består av en fast og en flytende del: fast brensel og flytende oksidasjonsmiddel.
Oksidasjonsmiddelet er hydrogenperoksid (H2O2), mens brenselet er syntetisk gummi (HTPB).
Det miljøvennlige stempelet kommer av at motorene kun produserer karbondioksid og vann under forbrenning.
I motsetning til faststoffrakettmotorer kan hybridmotoren skyvekraftreguleres og dessuten stoppes og startes opp igjen underveis.
Første produksjonsklare motor
Mai-testen forløp slik, ifølge Nammos beskrivelse:
Under den første fyringen brant motoren i fem sekunder, før den ble stanset på en kontrollert måte ved å lukke hovedventilen til oksidasjonsmiddelet.
To timer og trettifem minutter etter første fyring ble motoren startet på nytt ved å åpne hovedventilen igjen, hvor den så brant feilfritt i ytterligere ti sekunder.
Tenning ble utført ved hjelp av en katalytisk reaksjon av oksidasjonsmiddelet, som muliggjør omstart et ubegrenset antall ganger. Full brenntid er 35 sekunder.
Under begge fyringene leverte motoren stabilt høy skyvekraft på 30 kN (3 tonn).
Verberne forklarer til Teknisk Ukeblad at dette er den første produksjonsklare versjonen. Det vil si en flygbar motor med optimaliserte og lette komponenter - en såkalt «flight weight»-utgave.
Tidligere fyringer har skjedd med testmotorer som har vært forsterket og dermed hatt mer enn 100 kg for mye gods på seg.
- I Kina tar det 90 sekunder å lage ett hjuloppheng. På Raufoss tar det 25 sekunder å lage det samme.
Utsatt oppskyting
Rakettmotoren skal første gang i lufta på énmotorsraketten Nucleus.
Denne sonderaketten blir cirka ni meter lang, veier 800 kg og skal nå en maksimal høyde på 110-130 km.
Opprinnelig var planen å skyte den opp fra Andøya Space Center i høst. Men fordi det har tatt noe tid å få alle kontrakter på plass, er dette utsatt til over nyttår.
Med tanke på været på Andøya er sannsynlig oppskytingstidspunkt en gang i mars eller april.
– Den videre utviklinga av motoren går uavhengig av dette. Vi begynner nå å lage andre komponenter som hydrogenperoksid-tanken, selve strukturen og nyttelasten som skal komme sammen i løpet av høsten og testes her på Raufoss, opplyser Verberne.
Det blir flere testfyringer i løpet av sommeren. Blant annet skal motoren kobles sammen med H2O2-tanken den faktisk skal fly med, i stedet for den fastmonterte tanken som benyttes i dag.
Det store målet er å utvikle en rakett med tre trinn som vil kunne skyte opp 25 kilo til 350 kilometers høyde, eller en mindre vekt til 600 kilometers høyde.
