Gareth Griffiths putter fargede nanopartikler i gjennomsiktig fisk for å kurere tuberkulose. Han mener nanoteknologi i framtiden vil være med å kurere flere typer sykdommer.
Professoren leder en gruppe forskere ved Institutt for molekylær biovitenskap (IMBV) ved Universitetet i Oslo.
Etter å ha forsket på tuberkulose i ti år, mener han nå å ha funnet en effektiv stopper for sykdommen som, ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, dreper 1,6 millioner mennesker hvert år.
– Ved å putte medisinen inn i nanopartiklene, blir virkestoffet fraktet helt inn til bakterien, og kan virke akkurat der hvor bakterien befinner seg, sier Griffiths.
Les også: Her ligger fremtidens antibiotika
Tester på sebrafisk
Makrofager er navnet på store "eteceller" som fungerer som kroppens renholdsverk. De tar blant annet opp tuberkulose-bakterier og nanopartikler.
Makrofagene dreper ikke tuberkulose-bakteriene. Den jobben må medisinen i nanopartiklene ta seg av.
Først putter forskerne bakterie med en farge, for eksempel blå, i en gjennomsiktig fisk, kalt sebrafisk. Deretter mates sebrafisken med nanopartikler av en annen farge, for eksempel gul.
Da kan forskerne ved hjelp av mikroskop se hvordan nanopartiklene tas opp i av makrofagene i fiskekroppen. Forskerne prøver ut forskjellige typer biologisk nedbrytbare nanopartikler helt til de finner ut hvilken type nanopartikkel makrofagene mest effektivt spiser opp.
Ved å kun bruke biologisk nedbrytbare nanopartikler, unngår forskerne å forgifte kroppen.
Fordi fisken er gjennomsiktig, trenger ikke forskerne å skjære opp dyret for å undersøke resultatet, slik man må gjøre ved testing på for eksempel mus. Griffiths forteller også at de nylig har fått tak i sebrafisk med grønne makrofager, slik at man enda enklere kan følge med på hva som skjer i prosessen.
Les også: Her er din nye kreftlege
Slipper bivirkningene
– Alt avhenger av å finne riktig type nanopartikkel. Når medisinen får virke rett på bakterien, er den mye mer effektiv. Man kan bli frisk fortere, og slipper å utsette resten av kroppen for medisinens bivirkninger, sier Griffiths.
Han tror dette i framtiden også kan brukes for å kurere andre typer sykdommer.
– Hvis cellegiften kan angripe kreftcellene lokalt, istedenfor å behandle hele kroppen, kan man gi mye sterkere doser med cellegift enn man gjør i dag. Dette er definitivt framtiden for medisin, sier professoren.
Les også: Slik vil ny teknologi forandre helsevesenet
– Nanoteknologi har stort potensiale innenfor medisin, sier hun.
Schmid synes bruken av sebrafisk som dyremodell for uttesting av nanomedisiner er interessant, men understreker at medisinen også må testes på andre dyr før den testes på mennesker.
– Det er viktig at man tester medisinen på dyr som har et mest mulig likt sykdomsforløp som oss mennesker. Medisin med nanoteknologi har uansett samme krav til testing og godkjenning som alle andre medisiner, sier hun.
Les også: Snart kan du få sprøytestikk uten smerter
– Komplisert å framstille
Nanoteknologi er allerede tatt i bruk i noen medisiner, blant annet i kreftmedisinen Abraxane.
Nanoteknologibaserte medisiner er komplisert og vanskelig å framstille, derfor er det ennå ikke i bruk i så mange medisiner, ifølge Schmid.
– Man må i hvert tilfelle finne fram til nanopartikler som målrettet blir tatt opp av de syke cellene og det syke vevet, men samtidig ikke er skadelig for andre celler og deler av kroppen, sier markedsdirektøren.
Les også:
Denne geléen skal lege dine sår
Fett og muskler forteller hvem du er
