Fridtjof Nansen var en pionér på mange felt. Trolig var han også den første nordmann som produserte vindkraft.
«Det var en synlig oppkvikkelse å spore hos alle mann ved middagsbordet – samme virkning som av et glass god vin. Og hvor salongen ser festlig ut! Alt blir høytid,» skrev Nansen i dagboken sin om bord i polarskuta «Fram» i 1893.
En vindmølle leverte da for første gang elektrisk lys på ferden mot Nordpolen.
Les også: 4 MW mer vindkraft i fjor
Nansens 150 årsdag
«Det blir hurtig mørkere. Solen står lavere for hver dag, snart forsvinner den helt,» skrev Nansen i dagboken sin 25. oktober 1893, ifølge hans egen bok «Fram over Polhavet».
Da var den klumpete vindmøllen i hardved med fire digre seilduksvinger endelig blitt testet etter å ha vært ferdig i flere dager. Ved hjelp av primitive akslinger og tannhjul var den blitt koblet på generatoren. Friksjonstapet var stort, men vinden stod på fra sørvest, og møllen leverte strøm.
«Den arbeider utmerket; vi har hatt deilig elektrisk lys i dag, enda vinden ikke har vært så sterk, bare 5,8 meter i sekundet,» skrev Nansen.
– Mølla spiste bikkjene
– Var Jæren først? gjetter Norweas direktør Øyvind Isachsen på spørsmål om Norges første vindmøllestrøm. – Eller kan det være på Andøya i 1916? De betalte faktisk danskene med multer. Eller hva med kraftkarene i Kråkenesbygda, hvor Mehuken I og II ligger nå? Nei, det var på 30-tallet. Bygda fikk for øvrig ikke permanent strøm før i 1951.
– Du bommer. Hvis jeg sier Nansen?
– Da tar jeg frem visittkortet mitt. Javisst, det står jo her! I 1894 var første gang Nansen fikk strøm fra vindmølla om bord på «Fram». Egentlig ville han jo ha gutta til å gå på tredemølle for å skaffe strøm, men en danske prakka på ham mølla. Den spiste for øvrig et par av bikkjene om bord, men det liker ikke vi i Norwea å snakke om. De forsvant inn i tannhjulene, sier Isachsen.
Les også: – Fornybar energi har vært en trist historie
Skålte for lyset
Polarskuta «Fram» var utstyrt med en generator fra Electrizitätsaktiengesellschaft i Nürnberg, ifølge Roland Huntfords biografi «Fridtjof Nansen» fra 1996. Skuta hadde også en dampdrevet hjelpemaskin på 220 hestekrefter.
«Så lenge dampmaskinen gikk, var det den som drev generatoren. Men med tanke på poldriften var det også tatt med en vindmølle,» skriver Huntford, og legger til at dette trolig var det første forsøk på å utnytte en skipsvindmølle til å skaffe elektrisitet.
Tidligere hadde slike vindmøller drevet lensepumpene på mange seilskip. Strømmen fra møllen ble lagret og regulert ved hjelp av 30 syrebatterier på totalt 64 volt likestrøm.
«Det blev saadan Glæde da alle fik se det elektriske igjen etter saa lang adskillelse, til Middagen blev drukket Skaaler for mig og Lyset,» skrev elektrikeren om bord i «Fram», Bernhard Nordahl, i dagboken sin.
Nestemann i 1910
Det gikk lenge til neste vindmølle produserte strøm i Norge. Ifølge avisen Østlendingen hadde ingeniør Jens Jørgen Bull-Andersen en strømproduserende vindmølle i drift på gården sin ved Elverum i 1910. I 1916 kom Dahles vindkraftverk på Andøya i drift og gav strøm til 16 abonnenter.
Nansens vindmølle finnes ikke lenger. Den ble brukt til å fikse sleder og kajakker om bord i «Fram» da skuta var på vei hjem etter sin første polferd.
«Også vindmøllen – med mange deler laget av hardved – ble demontert, etter at tannhjulene var blitt helt utslitt. Med disse deler ble alle sleder og kajakker satt i god stand og hengt reiseklare i davitene,» skriver Huntford.
Frammuseet i Oslo feirer for øvrig Nansen og Amundsen i 2011 med en ny utstilling om den første turen med polarskuta «Fram» mot Nordpolen samt en utstilling om Sydpolekspedisjonen.
Les også:
