Hva gjør vi om vi oppdager en asteroide på kollisjonskurs med jorda? Kan vi dytte den unna?
En liten dytt kan være nok
15. februar i år vil asteroiden 2012 DA14 passere rundt 28 000 kilometer fra jordoverflaten. Det er nærmere jorda enn mange satellitter.
2012 DA14 utgjør ingen trussel mot oss jordboere. Men hva om en asteroide kom enda nærmere? Hva om den kræsjet med jorda?
Sjansen for at en asteroide skal treffe jorda med det første er ikke veldig stor. Men om det skulle skje, kunne konsekvensene bli alvorlige. Derfor vil ESA og NASA undersøke hvordan vi kan unngå en slik kollisjon.
I filmen Armageddon fra 1998 ofrer oljearbeideren Harry Stamper livet for å sprenge en gigantisk asteroide innenfra ved hjelp av en atombombe. Dramatisk og heltemodig, kanskje, men ikke nødvendigvis veldig realistisk. I virkeligheten kan en liten dytt være nok til å unngå katastrofe.
Les også: Dette flyet bruker mye mindre drivstoff
En beskjeden øvelse i asteroideunngåelse
Den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA og dens europeiske motstykke, ESA, vil finne ut om de kan endre banen til en asteroide ved å dundre et romfartøy inn i asteroiden i enorm hastighet. Forskningsprosjektet har fått navnet The Asteroid Impact and Deflection Assessment (AIDA).
- Målet med prosjektet er å gjennomføre en beskjeden øvelse i asteroideunngåelse, basert på kjent teknologi. Det blir som å teste airbager med testdukker og en simulert kollisjon. Vi vil være sikre på at teknologien virker hvis vi skulle trenge den, og vi har aldri testet dette under realistiske forhold, sier Andrés Gálvez ved ESAs kontor for framtidsforberedelse og strategiske studier (PPC-PF) til Teknisk Ukeblad.
Forsøksobjektet for AIDA-prosjektet er en tvillingasteroide kjent som 65803 Didymos.
Den største av de to tvillingene er en asteroide med en diameter på rundt 800m. En mindre asteroide med en diameter på rundt 150m går i bane rundt denne, og det er denne satellittasteroiden forskerne vil dytte på.
Les også: I atmosfæren over oss eksploderer gamle raketter og satellitter
Rendezvous i rommet
AIDA-prosjektet er et såkalt "rendezvous-oppdrag", der to romsonder skal samarbeide om å studere et felles objekt.
ESA-sonden AIM (Asteroid Impact Monitor) skal etter planen skytes opp i 2019, og kommer først til det planlagte åstedet. Her skal den observere tvillingasteroidene fra en avstand på 13,5 til 17 km.
NASA-sonden med det treffende navnet DART (Double Asteroid Redirection Test) skal etter planen ankomme Didymos i 2022. Her skal den ofres på vitenskapens alter. DART skal nemlig legge seg på kollisjonskurs med den minste av tvillingene, og brase inn i asteroideoverflaten med en hastighet på flere kilometer i sekundet.
- Hastigheten mellom objekter i forskjellige baner kan være veldig stor. Det er derfor asteroidekollisjoner kan være så farlige. Ikke bare er asteroidene store og massive, de beveger seg også veldig fort på grunn av forskjellen mellom deres bane og jordbanen. Når det gjelder romfartøyer, kan vi bruke raketter til å endre og velge bane og hastighet for et gitt punkt i rommet. Vi kan for eksempel velge en bane som lar oss matche hastigheten til et annet objekt, eller til å maksimere hastigheten, som vi vil gjøre med DART, slik at kollisjonen blir så energisk som mulig, forklarer Gálvez.
Les også: Åtteårsjubileum for Huygens
Store krefter
Selv om DART ikke vil veie mer enn 250-400kg, vil det være store krefter i sving under et sammenstøt i høy hastighet.
- Mesteparten av romsonden vil fordampe. Det vil også noe materiale fra asteroideoverflaten, eller det vil bli kastet bort fra asteroiden. I praksis vil det bli som å skru på en kraftig rakettmotor festet til asteroideoverflaten, sier Gálvez.
Sammen med dyttet fra romsonden vil dette få den lille asteroiden til å endre banen rundt sin større tvilling. Ikke nødvendigvis veldig mye, men antakelig nok til at det kan registreres av AIM, som vil observere kollisjonen fra en relativt trygg posisjon 100 km unna.
Les også: Sjekk alt det spennende som skal skje i verdensrommet
Ny kunnskap
ESA håper AIDA-prosjektet vil gi ny kunnskap som kan brukes til mer enn å dytte på asteroider.
- Vi vil også lære om fysikken rundt kollisjoner i ekstremt høye hastigheter. Dette kan være nyttig, siden vi må beskytte satellitter i bane rundt jorda mot kollisjoner med romskrot som kan skade dem, og som også kan være farlig for astronauter, legger Gálvez til.
Det er ikke bare NASA og ESA som får være med på samarbeidsprosjektet AIDA. Også Applied Physics Laboratory ved John Hopkins University, den tyske romorganisasjonen DLR, det franske Observatoire Côte d'Azur, amerikanske Goddard Space Flight Center, Johnson Space Center, og Jet Propulsion Laboratory er med på laget.
Les også: Tale kan bli Norges første astronaut
Åpner for nye ideer
ESA ønsker også innspill og ideer fra andre institusjoner. 1. februar åpner organisasjonen for forslag til eksperimenter og tester som kan bidra til mer kunnskap om kollisjoner i ekstreme hastigheter, eller om asteroider og hvordan de forholder seg til vår egen planet.
Ifølge Gálvez, er ESAs overordnede mål med denne typen prosjekter å sikre europeiske institusjoner og industribedrifter muligheten til å bedrive verdensledende forskning, og ESA gir nå europeiske forskere en unik mulighet til å involvere seg i AIDA-prosjektet.
På spørsmål om hva slags ideer ESA ønsker seg, svarer han rett og slett:
- Gode ideer, og så mange som mulig! Det viktige er at de er nye, og basert på solid forskning og relevante antakelser. Vi håper slike ideer kan bidra med noe kreativt til prosjektet.
Mer informasjon vil bli lagt ut på ESAs nettsider 1. februar.
Les også: Ny boligmodul til romstasjonen blåses opp som en ballong
