Norske kraftutbyggere kan gå på enorme tap hvis de ikke får kraftverkene sine i drift innen utgangen av 2020. Da går de nemlig glipp av alle 15 åene med elsertifikater.
Heller ikke når kraftutbyggeren er helt uten skyld i forsinkelsen er det i dag noen åpning for å tildele elsertifikater.
Dette ønsker en samlet kraftbransje å endre. Overfor Teknisk Ukeblad avviser imidlertid Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken at forsinkede kraftverk bør få elsertifikater.
Les også: Advarer mot kollaps i elsertifikatprisen
– Luk ut verstingene
Han mener i stedet at endringene som må gjøres er å sette strengere miljøkrav til nye konsesjoner for vann- og vindkraft.
– De verste prosjektene må lukes ut, og man må i alle fall si konsekvent nei til utbygging i områder med urørt natur. Tapet av urørt natur de siste årene har i hovedsak kommet som følge av kraftutbyggingen, sier Haltbrekken.
– Men Sverige og Norge har et felles mål om 26,4 TWh. Hvis det ikke åpnes for å gi sertifikater for forsinkede kraftverk i Norge, vil jo det bare føre til at kraftutbyggingene kommer i Sverige isteden?
– Det er ikke nødvendig at halvparten av utbyggingene kommer i Norge, og det er ikke satt noe mål om dette. Men det er klart av vi også er opptatt av svensk natur og ikke bare av norsk natur, sier Haltbrekken.
Les også: – Elsertifikatsystemet vil bryte sammen
– Varmer oppkjørslene
Spesielt i Sverige har enkelte aktører tatt til orde for å forlenge elsertifikatperioden og øke målet til mer enn 26,4 TWh. Det er også ett av virkemidlene som kan redde sertifikatprisen fra kollaps om det leveres flere sertifikater enn 26,4 TWh inn i systemet.
– Det er vi veldig skeptisk til. Vi frykter at det bare vil gi økt forbruk av energi, som vil gå til å varme opp oppkjørsler vinterstid. Det ville være helt meningsløst. Vi må isteden innføre systemer som gir insentiver til energisparing. For vi ser at dette kommer til å bli lidende under de rekordlave strømprisene som vi kommer til å se i årene framover, sier Haltbrekken.
Slik Haltbrekken ser det, står vi overfor to store trusler, nemlig faren for tap av natur og klimaendringer.
– Vi kan løse begge, men da må vi innføre en mye strengere klimapolitikk med tøffe krav til utslippsreduksjoner og en høyere pris på bruk av fossil energi. Vi må da erstatte elsertifikatmarkedet med en ordning som gir insentiver til energieffektivisering, sier Haltbrekken.
Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner
Kompliserte puslespill
Avdelingsleder Einar Wilhelmsen i miljøstiftelsen Zero er uenig med Haltbrekken. Han mener også det er en god idé å la norske kraftutbyggere få elseritifkater hvis utbyggingene blir forsinket.
– I mange tilfeller er prosjektene ganske kompliserte puslespill, med flere aktører. Det vil være veldig uheldig om en forsinket nettutbygging eller at en av aktørene får problemer gjør at utbyggerne ikke får elsertifikater. Man kan ikke investere mange hundre millioner kroner i et anlegg og så ender man opp med ingen ting fordi man havner på feil side av en dato, sier Wilhelmsen til Teknisk Ukeblad.
Han understreker at utbyggerne i alle tilfelle ikke vil ha noe insentiv til å bli forsinket med sine prosjekter, siden de da vil få en avkorting i sertifikatperioden.
Wilhelmsen mener Norge trenger vindkraften for å få nok energi til å fase ut fossil energibruk.
– Når svenskene får sertifikater etter 2020 og ikke vi, fører det til at vindmøller som kunne vært bygget i Norge, isteden blir bygget i Sverige. Det er det ingen grunn til, sier han.
Wilhelmsen derfor kritisk til at Naturvernforbundets utspill.
– Det er en veldig egoistisk måte å tenke på. Det gir bare mening hvis man oppfatter miljøet i Norge isolert. I stedet for å flytte alle inngrepene til ett sted, i Sverige, er det bedre å spre inngrepene til steder der prosjektene kan bygges ut billigst mulig og med minst lavest mulig miljøinngrep.
–Vil ha fleksibilitet
Leder for miljøstiftelsen Bellonas klima- og energiarbeid, Janne Stene, er også positiv til en «grace period».
– Dette vil kunne bidra til å likestille norske og svenske elsertifikatmottakere. I dag ser vi at Sverige har en langt større utbyggingstakt enn Norge. Risikoen for norske utbyggere kan synes å være for høy. Det er viktig å få bygd ut mer fornybar energi skal vi nå målet om et lavkarbonsamfunn i 2050. Da er det viktig at det er en viss fleksibilitet i systemet, sier Stene.
Hun oppfordrer derfor myndighetene til å endre regelverket og åpne for dette i forbindelse med justeringene i elsertifikatordningen som skal komme i 2015.
Les også:
Ja til gigantisk vindturbin på Smøla
Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark
Havvindgigantene kniver om å ha verdens største havvindturbin
