De neste seks årene skal Arbeids- og velferdsetatens velbrukte datasystemer i stor grad byttes ut med nyere og moderne løsninger.
34 leverandører er hyret inn på 104 rammeavtaler for å bistå Nav med it-omlegging og tilhørende omstilling på ytelsesområdet.
Da denne nyheten kom for et par uker siden, var det smått med detaljer å hente hos oppdragsgiveren.
Dramatisk
I dette intervjuet med Teknisk Ukeblad betegner lederen av forprosjektet, Erik Oftedal, Moderniseringsprosjektet som «dramatisk».
– Vi går dramatisk til verks. Når vi er ferdige, kommer vi trolig ikke lenger til å ha Infotrygd i bruk. Dette er jo ett av kjernesystemene våre, sier Oftedal . Han er direktør for fornying hos Nav. 
70-tallet
Infotrygd ble tatt i bruk av Rikstrygdeverket på 80-tallet, men hadde da allerede vært i daglig bruk ved flere trygdekontorer siden slutten av 70-tallet. Arbeidsflaten er i prinsippet den samme som den gang: Etatens 16 000 ansatte arbeider med tastebaserte kommandoer på svart bakgrunn når de forvalter blant annet sykepenger, pensjon, rehabiliteringspenger og familieytelser.
Brems
Infotrygd og flere andre løsninger bremser utviklingen.
– Våre it-systemer begrenser ønsket politisk utvikling. De folkevalgte vil endre regelverket, men mye av dette kan ikke løses hensiktsmessig av våre systemer, sier Oftedal. På begynnelsen av 90-tallet skulle Tress 90 erstatte Infotrygd, men endte i landets største prosjekthavari. Hva som nå skal erstatte Infotrygd er ikke avklart.
– Her kommer det en rekke veldefinerte applikasjoner som passer inn i den tjenesteorienterte arkitekturen vi allerede har fått på plass med Pensjonsprogrammet, sier Oftedal.
Overmoden
Navs it-løsninger er overmodne for utskifting. Møreforskning og konsulentselskapet Metier er hyret inn for å kvalitetssikre omleggingene i Nav.
I en tidligere rapport skriver de at « ... mangelfulle ikt-løsninger er en hindring for videre utvikling av tjenestene fra Arbeids- og velferdsetaten i tråd med målene for Nav-reformen. Det [...]er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette i gang et større program for ikt-modernisering som grunnlag for videreutvikling av tjenester.»
Milliardomlegging
Moderniseringsprosjektets første fase går over to år og er beregnet til å koste 1 milliard kroner.
Total prislapp er anslått til 3,3 milliarder kroner. Så langt er det bevilget 220 millioner kroner for 2012.
– Dette skal gjøre Nav bedre for brukerne, samfunnet og medarbeiderne, sier fornyingsdirektøren.
Les også: Nødhjelp til Nav og Politiet
Innsyn og selvbetjening
Det handler om at brukerne skal få innsyn i egen korrespondanse og beregningshistorikk, og det skal snekres selvbetjeningsløsninger for å kunne søke ytelser over nettet.
Den tjenesteorienterte arkitekturen gjør det mulig å innfri slike ønsker, som krever regelendringer som dagens løsninger ikke klarer å håndtere.
Denne utviklingen er i tråd med publikums nye bruksvaner på nettet.
Gevinstene
– Prosjektet er basert på at det skal være en samfunnsøkonomisk gevinst i det. Nav skal spare årsverk, og arbeidsgiver skal spare tid, sier Oftedal.
– Hvordan skal dere trekke flere tusen medarbeidere med i omleggingen?
– I tillegg til ny programvare for organisasjonen må vi flytte oppgaver og kompetanse for å kunne øke kvaliteten på jobben vi gjør. Her har vi mye erfaring internt etter seks år med Nav-reform, mener prosjektlederen.
Mange kokker ...
– Dere har 104 kontrakter med 34 selskaper. Hvordan unngår dere at mange kokker gir mye søl?
– Dette skal gjøres over lang tid. Prosjektet er delt i tre faser på to år hver, så alt skjer ikke på én gang. Og denne programorganiseringen gir enhetlig og samlet styring.
I tillegg er det et statlige pålegg om kvalitetssikring med eksterne aktører for å sikre realisme og gjennomførbarhet, lyder svaret.
